Jørgen Henrik Rawert
Jørgen Henrik Rawert (født 6. august 1751 i Christiania, død 14. juli 1823 i København) var offiser og arkitekt. Han var en av de få arkitektene som virket i Norge på 1700-talle som hadde en fullverdig utdanning fra Det Kongelige Danske Kunstakademi i København hvor han i 1800 ble professor. Han var også lærer ved Den militære og matematiske Skole i Christiania og senere stadskonduktør i København.
Bakgrunn
Rawert var født i Christiania som sønn av kaptein og kompanisjef Ole Jørgen Rawert (1721/1722–1795) og Anne Mogensdatter Lund (død senest 1795).
Han ble 23. august 1784 gift i København med Anna Maria Krieger (1758–1826), datter av orlogskaptein, senere viseadmiral Johan Cornelius Krieger (1725–1797) og Sophia Magdalena Arff (1733–1816). Hans svigerfar var en sjøhelt som ble adlet i 1797.
Utdanning
Som 15 åring begynte han i farens kompani som underoffiser og ble kadett fra Den militære og matematiske Skole i Christiania i 1773. To år senere ble han utnevnt til dessinatør (tegner) ved Ingeniørkorpset i København.
I årene 1776–1778 studerte han arkitektur under Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799) ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København. Da han tok den avsluttende eksamen i 1778 fikk han både den store og den lille sølvmedalje. 1779 og 1781 deltok han i konkurransen om akademiets store gullmedalje, som ville gi statlig reisestipend, men uten å nå opp.
Virke
I årene 1778 til 1786 var Rawert sekondløytnant ved Ingeniørkorpset, fra 1783 titulert professor.
Arkitekt i Norge
Han kom hjem til Christiania i 1786 da han ble lærer i matematikk ved Den militære og matematiske Skole. Det var hovedsakelig i dette tidsrommet, som strakte seg bare fram til 1780 at han var virksom som arkitekt i Norge, men også senere leverte tegninger til bygninger i Norge, og hans lærebøker kom også norske studenter til gode. Etterspørselen etter arkitekttjenester var svært liten i Norge på denne tiden, av dokumenterte arbeider er det hovedsakelig gravmæler og minnesteiner, men også prekestolalteret i Skiens kirke og deltok i utbyggingen av Fredriksvern verft fra 1786.
Senere, i 1800 justerte og videreutviklet han tegningene av hovedbygningen på Ulefos hovedgård og i 1801 sto han for interiørene i Det Dramatiske Selskab i Grændsehaven i Christiania. Han kan også ha hatt andre private opodrag i Norge på denne tiden, men disse er i så fall ikke dokumenterte.
Som arkitekt var han preget av den klassisismen han lært på Kunstakademiet ved professor Harsdorff. Stilen kjennetegnes av markerte pilastre og tannsnitt, med bruk av risalitter (framrykkede veggpartier) på fasaden og gjerne horisontale fuger i sokkeletasje og risalitter.
Virke i Danmark
Fra 1790 var Rawert tilbake i København, da som stadskonduktør. Dette medførte at han sto for utarbeidelsen av Københavns nye matrikkel og ledet gjenoppbyggingen av byen etter bybrannen 5. juni 1795 sammmen med stadsbyggmester Peter Meyn. Han hadde også ansvaret for gjenoppbyggingen etter det engelske bombardementet av byen i 1807.
Han foreleste i militær landmåling ved Garnisonen i København i årene 1790 til 1800, da han ble professor i matematikk ved Kunstakademiet. Rawert fikk da en viktig posisjon i dansk arkitektur, og var i årene 1802 til 1807 medlem av bygningsadministrasjonen under Rentekammeret. Han var i årene 1808 til 1815 lærer i sivil bygningskunst ved Ingeniørkorpset. I 1807 fikk han rangtittelen justisråd, og året etter rangtittelen generalkrigskommissær. Dette er et tydelig uttrykk for at han hadde en god sosial og økonomisk posisjon. Han var i tiden 1811–1812 intendant ved Brolægningsvæsenet i København.
Kilder
- «Jørgen Henrik Rawert» i Store norske leksikon
- «Jørgen Henrik Rawert» i Norsk biografisk leksikon
- «Jørgen Henrik Rawert» i Norsk kunsterleksikon