Jørgen Wright Cappelen (1857–1934): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Personer med utdanning fra Tyskland)
(6 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Jørgen Wright Cappelen (1857-1934) foto 1913.jpg | Jørgen Wright Cappelen II, fotografert i 1913|Szacinski/Oslo Museum}}
{{thumb høyre| Jørgen Wright Cappelen (1857-1934) foto 1913.jpg | Jørgen Wright Cappelen II, fotografert i 1913|Szacinski/Oslo Museum}}
'''[[Jørgen Wright Cappelen (1857-1934)|Jørgen Wright Cappelen II]]''' (født 5. mai 1857 i Christiania og død 5. desember 1934 i Oslo), var forlagsbokhandler, eier av J. W. Cappelens forlag, som hans far hadde grunnlagt. Han drev familievirksomhetene i rundt 50 år, og hadde tilnavnene ”Boghandleren” skrevet og uttalt på den måten - og ”Jøja”.
'''[[Jørgen Wright Cappelen (1857-1934)|Jørgen Wright Cappelen II]]''' (født 5. mai 1857 i Christiania, død 5. desember 1934 i Oslo), var forlagsbokhandler, eier av J. W. Cappelens forlag som hans far hadde grunnlagt. Han drev familievirksomhetene i rundt 50 år, og hadde tilnavnene ”Boghandleren”—skrevet og uttalt på den måten—og ”Jøja”.


== Familie ==
== Familie ==
Jørgen Wright Cappelen II var sønn av forlagets og bokhandelens grunnlegger, [[Jørgen Wright Cappelen (1805-78)]] og Frederikke Helene Schwirtz (1819-1870), og var gift med Christine Johanne Eveline Schee.  
Jørgen Wright Cappelen II var sønn av forlagets og bokhandelens grunnlegger, [[Jørgen Wright Cappelen (1805-78)]] og Frederikke Helene Schwirtz (1819–1870), og var gift med Christine Johanne Eveline Schee (1869–1948).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Cappelen gikk 1873-75 på Handelsakademiet i Dresden. Allerede i 1875 ble han utpekt til å overta ledelsen av familievirksomheten da hans eldre bror Jacob døde, tre år før faren. Han ble medeier i 1888, eneinnehaver i 1894, og ledet virksomhetene i nærmere 50 år.  
Cappelen gikk 1873–75 på Handelsakademiet i Dresden. Allerede i 1875 ble han utpekt til å overta ledelsen av familievirksomheten da hans eldre bror Jacob døde, tre år før faren. Han ble medeier i 1888, eneinnehaver i 1894, og ledet virksomhetene i nærmere 50 år.  


Jørgen Wright Cappelen II kjøpte en rekke faste eiendommer, blant annet to villaer på Bygdøy, i tillegg til å eie Collett/Cappelen-gården i Kirkegata 15 i Oslo. Han eide også bl.a. fjellgården ''Nygård'' på 12.000 mål på [[Haugastøl]] og landstedet ''Haukeviken'' på [[Tjøme]]. I folketellingen for Kristiania for 1900, er Cappelen registrert på adressen [[Eckersbergs gate]] 14 sammen med kone og fem barn. Også ved folketellingen i 1910 er han registrert her. I adressebok for Oslo for 1934, året han døde, er han oppført på Nedre Ullern gård på Bestun i Aker.
Jørgen Wright Cappelen II kjøpte en rekke faste eiendommer, blant annet to villaer på Bygdøy, i tillegg til å eie Collett/Cappelen-gården i Kirkegata 15 i Oslo. Han eide blant annet også fjellgården ''Nygård'' på 12.000 mål på [[Haugastøl]] og landstedet ''Haukeviken'' på [[Tjøme]]. I folketellingen for Kristiania for 1900, er Cappelen registrert på adressen [[Eckersbergs gate]] 14 sammen med kone og fem barn. Også ved [[folketellingen i 1910]] er han registrert her. I adressebok for Oslo for 1934, året han døde, er han oppført på Nedre Ullern gård på [[Bestum (strøk)|Bestun]] i Aker.


Cappelen var også en betydelig kunstsamler, og opptatt av norsk bygdekultur.
Cappelen var også en betydelig kunstsamler, og opptatt av norsk bygdekultur.
Linje 18: Linje 18:
{{sitat|Boghandlerens hode var ofte som en boblende kjele full av ideer, og da han ikke deltok i det offentlige liv, måtte han finne andre måter å få utløp på. Han skrev, han brukte telefonen og han argumenterte ovenfor mennesker med innflytelse. Blant alt han var opptatt av, lå fornyelsen av den gamle bygdekulturen ham mest på hjerte. Selv brukte han ofte bunad når han oppholdt seg på en av sine eiendommer, som på fjellgården Nygård i Hallingdal. Han kunne ri ut for å møte mennesker muntert på trompet når han så tegn til liv på veien. …  Hans gjestfrihet var legendarisk. Hvor  han enn oppholdt seg, var det knapt en kveld han ikke hadde gjester – om han da ikke selv var gjest ute.}}
{{sitat|Boghandlerens hode var ofte som en boblende kjele full av ideer, og da han ikke deltok i det offentlige liv, måtte han finne andre måter å få utløp på. Han skrev, han brukte telefonen og han argumenterte ovenfor mennesker med innflytelse. Blant alt han var opptatt av, lå fornyelsen av den gamle bygdekulturen ham mest på hjerte. Selv brukte han ofte bunad når han oppholdt seg på en av sine eiendommer, som på fjellgården Nygård i Hallingdal. Han kunne ri ut for å møte mennesker muntert på trompet når han så tegn til liv på veien. …  Hans gjestfrihet var legendarisk. Hvor  han enn oppholdt seg, var det knapt en kveld han ikke hadde gjester – om han da ikke selv var gjest ute.}}


Cappelen er gravlagt på [[Nordstrand kirkegård (Oslo)|Nordstrand kirkegård]] i Oslo, i samme grav som foreldrene
Marskalker i begravelsen var [[Harald Mortensen]] og [[Thorolf Pryser]]. Cappelen er gravlagt på [[Nordstrand kirkegård (Oslo)|Nordstrand kirkegård]] i Oslo, i samme grav som foreldrene.
 
== Litteratur ==
* Thoralf Pryser: ''Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv.'' Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012
*Haagen Krog Steffens: [http://www.nb.no/utlevering/nb/2f6c721517a4a64cdc056c0f2498ed56#&struct=DIVP273 ''Norske Slægter 1912''], Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911
* Einar Boyesen: ''Jørgen Wrigth Cappelen 1805–1878'', Oslo 1953
* Harald L. Tveterås: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111508127#39 ''I pakt med tiden – Cappelen gjennom 150 år 1829–1979''], Oslo 1979
* Lambrecht Haugen: ''Cappelen-slekten 1627–2008'', Rosendal 2008.


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49266/291/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1934].
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49266/291/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1934].
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/7ed89c527d35aa5e44af0600f50dc1e9?index=3#39 Egil Tveterås: I ''pakt med tiden : Cappelen gjennom 150 år : 1829-1979''. Cappelen 1979].
*{{folketelling|pf01036392078897|Jørgen Wrigth Cappelen (sic)|1910|Kristiania kjøpstad}}
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f00301&gardpostnr=4948&personpostnr=131673&merk=131673#ovre Folketellingen for Kristiania 1900]
*«Bisettelse», ''Asker og Bærums Budstikke'' 12. desember 1934 s. 2
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392078897 Folketellingen for Kristiania 1910].
 
{{DEFAULTSORT:Cappelen,Jørgen Wright}}
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01036392078897|Jørgen Wrigth Cappelen}}.
 
{{DEFAULTSORT:Cappelen, Jørgen Wright}}
[[Kategori:Bokhandlere]]
[[Kategori:Bokhandlere]]
[[Kategori:Forleggere]]
[[Kategori:Forleggere]]

Sideversjonen fra 30. aug. 2016 kl. 11:46

Mal:Thumb høyre Jørgen Wright Cappelen II (født 5. mai 1857 i Christiania, død 5. desember 1934 i Oslo), var forlagsbokhandler, eier av J. W. Cappelens forlag som hans far hadde grunnlagt. Han drev familievirksomhetene i rundt 50 år, og hadde tilnavnene ”Boghandleren”—skrevet og uttalt på den måten—og ”Jøja”.

Familie

Jørgen Wright Cappelen II var sønn av forlagets og bokhandelens grunnlegger, Jørgen Wright Cappelen (1805-78) og Frederikke Helene Schwirtz (1819–1870), og var gift med Christine Johanne Eveline Schee (1869–1948).

Liv og virke

Cappelen gikk 1873–75 på Handelsakademiet i Dresden. Allerede i 1875 ble han utpekt til å overta ledelsen av familievirksomheten da hans eldre bror Jacob døde, tre år før faren. Han ble medeier i 1888, eneinnehaver i 1894, og ledet virksomhetene i nærmere 50 år.

Jørgen Wright Cappelen II kjøpte en rekke faste eiendommer, blant annet to villaer på Bygdøy, i tillegg til å eie Collett/Cappelen-gården i Kirkegata 15 i Oslo. Han eide blant annet også fjellgården Nygård på 12.000 mål på Haugastøl og landstedet HaukevikenTjøme. I folketellingen for Kristiania for 1900, er Cappelen registrert på adressen Eckersbergs gate 14 sammen med kone og fem barn. Også ved folketellingen i 1910 er han registrert her. I adressebok for Oslo for 1934, året han døde, er han oppført på Nedre Ullern gård på Bestun i Aker.

Cappelen var også en betydelig kunstsamler, og opptatt av norsk bygdekultur.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre Egil Tveterås beskriver Jørgen Wright Cappelen slik i sin bok om Cappelens forlag (1979):

Boghandlerens hode var ofte som en boblende kjele full av ideer, og da han ikke deltok i det offentlige liv, måtte han finne andre måter å få utløp på. Han skrev, han brukte telefonen og han argumenterte ovenfor mennesker med innflytelse. Blant alt han var opptatt av, lå fornyelsen av den gamle bygdekulturen ham mest på hjerte. Selv brukte han ofte bunad når han oppholdt seg på en av sine eiendommer, som på fjellgården Nygård i Hallingdal. Han kunne ri ut for å møte mennesker muntert på trompet når han så tegn til liv på veien. … Hans gjestfrihet var legendarisk. Hvor han enn oppholdt seg, var det knapt en kveld han ikke hadde gjester – om han da ikke selv var gjest ute.

Marskalker i begravelsen var Harald Mortensen og Thorolf Pryser. Cappelen er gravlagt på Nordstrand kirkegård i Oslo, i samme grav som foreldrene.

Litteratur

  • Thoralf Pryser: Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv. Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012
  • Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911
  • Einar Boyesen: Jørgen Wrigth Cappelen 1805–1878, Oslo 1953
  • Harald L. Tveterås: I pakt med tiden – Cappelen gjennom 150 år 1829–1979, Oslo 1979
  • Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627–2008, Rosendal 2008.

Kilder og referanser

Eksterne lenker