Jørgen Young (1781–1837): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (→‎Sageier og mølleeier: Tekst justert.)
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Storgt 3 Oslo.jpg|miniatyr|Storgata 3 i Christiania var et toetasjes murhus med 15 værelser pluss kjøkken. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han behøvde ikke drive buskapen langt for at de skulle komme på beite, heller. Hele området opp til Møllergata og nordover mot det som nå heter Hausmanns gate, var den gang et åpent englandskap. Foto Theodor Kielland-Torkildsen 1896. Oslo Museum.]]
{{thumb|Storgt 3 Oslo.jpg|[[Storgata (Oslo)|Storgata]] 3 i Christiania var et toetasjes murhus med 15 værelser pluss kjøkken. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han behøvde ikke drive buskapen langt for at de skulle komme på beite, heller. Hele området opp til Møllergata og nordover mot det som nå heter [[Hausmanns gate]], var den gang et åpent englandskap.|Theodor Kielland-Torkildsen/[[Oslo Museum]]|1896}}


'''Jørgen Young''' ([[1781]]-[[1837]]) kom fra sitt fødested [[Vinger]] til [[Christiania]] rundt år [[1800]]. Han hadde ingen formue, men startet forsiktig som kjøpmann, og ble etter hvert grosserer. Han kom for alvor med i trelasthandelen etter at de enorme plankestablene i [[Bjørvika]] forsvant i en katastrofal brann i [[1819]]. Med brannen var det slutt på den gamle patrisierklassens æra. Blant dem som gikk under var Otto Collett og det stolte handelshuset han hadde arvet. Det var duket for en ny gruppe kjøpmenn med selvstendige karrierer, og fremst blant disse var Jørgen Young.
'''[[Jørgen Young (1781–1837)|Jørgen Young]]''' (døpt [[17. april]] [[1781]] i [[Vinger]], død [[26. februar]] i [[Christiania]]) kom til Christiania rundt år [[1800]]. Han hadde ingen formue, men startet forsiktig som kjøpmann, og ble etter hvert grosserer. Han kom for alvor med i trelasthandelen etter at de enorme plankestablene på [[Bordtomtene (Oslo)|Bordtomtene]] i [[Bjørvika]] forsvant i [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819|en katastrofal brann i 1819]]. Med brannen var det slutt på den gamle patrisierklassens æra. Blant dem som gikk under var Otto Collett og det stolte handelshuset han hadde arvet. Det var duket for en ny gruppe kjøpmenn med selvstendige karrierer, og fremst blant disse var Jørgen Young.
[[Bilde:Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png|thumb|Skjematisk kart fra 1854 Som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist. {{byline|Kilde: Halvor Haavelmo Fra bondegårder til by.]]
 
{{thumb|Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png|Skjematisk kart fra 1854 som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist.|[[Halvor Haavelmo]]: ''Fra bondegårder til by''.}}


== Beskjeden start ==
== Beskjeden start ==
Linje 8: Linje 9:


== Grosserer med eget fjøs og bryggeri ==
== Grosserer med eget fjøs og bryggeri ==
Han slo seg først opp som kjøpmann med base i [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]] utenfor sentrum, omtrent der [[Christian Krohgs gate (Oslo)|Christian Krohgs gate]] ligger i dag, men i [[1821]] flyttet han til Storgata 3 rett ved [[Kirkeristen |Kirkeristen]]. Dette huset kjøpte han av kjøpmannen Poul Thrane – Waldemar Thranes far. Dette var samme år som han hadde etablert sitt eget bryggeri, som etter hans død ble kjøpt av [[Christian Julius Schou (1792-1874)|Christian Julius Schou]]. I dag er restene av Youngs bryggeri en del av [[Ringnes bryggeri|Ringnes]] og Carlsberg-konsernet.
Han slo seg først opp som kjøpmann med base i [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]] utenfor sentrum, omtrent der [[Christian Krohgs gate (Oslo)|Christian Krohgs gate]] ligger i dag, men i [[1821]] flyttet han til Storgata 3 rett ved [[Kirkeristen |Kirkeristen]]. Dette huset kjøpte han av kjøpmannen [[Paul Thrane (1751–1830)|Paul Thrane]] (1751–1830) [[Waldemar Thrane]]s far. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han etablerte også sitt eget bryggeri, som etter hans død ble kjøpt av [[Christian Julius Schou (1792-1874)|Christian Julius Schou]]. I dag er restene av Youngs bryggeri en del av [[Ringnes bryggeri|Ringnes]] og Carlsberg-konsernet.


== Stortingsmann ==
== Stortingsmann ==
I Storgata førte Young et gjestfritt hus. Underveis i sin forretningskarriere var han blitt en av byens [[eligerte menn]], som var betegnelsen på et utvalg av borgere som med rådgivende stemme deltok i styret av de større norske og danske byene under [[eneveldet]] (innført [[1660]]). I [[1820]] ble han også valgt som en av hovedstadens [[stortingsrepresentant]]er. Valget var indirekte, og typisk for det urutinerte politikermiljøet, greide et stort flertall av valgmenn fra embetsklassen å forskusle valget, slik at de regjeringsvennlige embedsmennene endte opp med å velge tre ytterst opposisjonelle kjøpmenn – i tillegg til Young var det [[Marcus Pløen]] og Even Stenersen. Alle tre har fått gater oppkalt etter seg i byen – Young fikk i tillegg et helt torg: [[Youngstorget]].  
I Storgata førte Young et gjestfritt hus. Underveis i sin forretningskarriere var han blitt en av byens [[eligerte menn]], som var betegnelsen på et utvalg av borgere som med rådgivende stemme deltok i styret av de større norske og danske byene under [[eneveldet]] (innført [[1660]]). I [[1820]] ble han også valgt som en av hovedstadens [[stortingsrepresentant]]er. Valget var indirekte, og typisk for det urutinerte politikermiljøet, greide et stort flertall av valgmenn fra embetsklassen å forskusle valget, slik at de regjeringsvennlige embedsmennene endte opp med å velge tre ytterst opposisjonelle kjøpmenn – i tillegg til Young var det [[Marcus Pløen]] og Even Stenersen. Alle tre har fått gater oppkalt etter seg i byen – Young fikk i tillegg et helt torg: [[Youngstorget]]. Torget var lenge et kutorg, men fra [[1850-årene]] ble gjøglerbodene fra [[Christianiamarkedet]] flyttet hit, og aktiviteten økte. Fra [[1852]] ble torget kalt [[Nytorvet (Oslo)|Nytorvet]], men for å hedre Jørgen Young ble navnet i [[1951]] endret til Youngstorget. Endringen var også begrunnet mi det faktum at Young var eier av Youngsløkken - et område som opprinnelig inkluderte [[Ankerløkken (Oslo)|Ankerløkken]] og som etter hvert ble utvidet i flere retninger. Tidlig på [[1800-tallet]] ble området også benyttet som havnehage for besetningen i Youngs fjøs som lå noe nærmere [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]].


== Sageier og mølleeier ==
== Sageier og mølleeier ==
Young var ved ligningen i [[1833]] byens mest velholdne mann. Ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i [[Strømmen]] eide han både sager og mølle, se kartvedleggene.
Young var ved ligningen i [[1833]] byens mest velholdne mann. <br>
Ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i [[Strømmen]] eide han både sager og mølle. Etter tellingen i 1837 var han oppført med disse sagene ifølge Skedsmo III, side 1174: <br>
 
2 Ryen sager<br>
2 Nedre og Øvre Kvernhus sager<br>
2 Nedre og Øvre Høibro sager <br>
 
Kartvedleggene gjenspeiler dette.  


<gallery widths=250 heights=250>
<gallery widths=250 heights=250>
Linje 20: Linje 28:
Sager og møller ved Sagelva 1850.jpeg|Dette skjematiske kartet viser sager og møller ved Sagelva på [[1850-tallet]]. Young står her som eier av følgende sager og møller: 7. Høybro sag på elvas østside der [[Strømmen Trævarefabrik]] ble etablert på vestsiden i [[1884]]. 15. Tversaga nedenfor Tårnsagene. 21. Young mølle ved Sagelvas utløp i [[Nitelva |Nitelva]], nær Skjærva.Kilde: Sagelva: med landskapet omkring gjennom fem hundre år.
Sager og møller ved Sagelva 1850.jpeg|Dette skjematiske kartet viser sager og møller ved Sagelva på [[1850-tallet]]. Young står her som eier av følgende sager og møller: 7. Høybro sag på elvas østside der [[Strømmen Trævarefabrik]] ble etablert på vestsiden i [[1884]]. 15. Tversaga nedenfor Tårnsagene. 21. Young mølle ved Sagelvas utløp i [[Nitelva |Nitelva]], nær Skjærva.Kilde: Sagelva: med landskapet omkring gjennom fem hundre år.
Jongstorvet - no-nb digifoto 20160218 00011 NB NS NM 05456.jpg|Torvdag på Youngstorget mellom 1899 og 1930. Bildet hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Anmerkninger til bildet var: Påskrift arkivark: Jongstorvet. Foto Narve Skarpmoen.
Jongstorvet - no-nb digifoto 20160218 00011 NB NS NM 05456.jpg|Torvdag på Youngstorget mellom 1899 og 1930. Bildet hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Anmerkninger til bildet var: Påskrift arkivark: Jongstorvet. Foto Narve Skarpmoen.
1. mai 1908 på Youngstorget.jpg|1.mai-demonstrasjonen på Youngstorget i 1908. Kilde: Forlaget H. Østholt}}
1. mai 1908 på Youngstorget.jpg|1. mai-demonstrasjonen på Youngstorget i 1908. Kilde: Forlaget H. Østholt
</gallery>
</gallery>


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==
* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri''. Oslo 1955. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri''. Oslo 1955. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
* [[Bunæs, Steinar]] og Alf Stefferud 2004: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av [[Sagelvas Venner]].
* [[Bunæs, Steinar]] og Alf Stefferud 2004: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av [[Sagelvas Venner]].
Linje 34: Linje 43:


[[Kategori:Oslo kommune]]  
[[Kategori:Oslo kommune]]  
[[Kategori:Skedsmo kommune]]  
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]  
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Strømmen]]

Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:45

Storgata 3 i Christiania var et toetasjes murhus med 15 værelser pluss kjøkken. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han behøvde ikke drive buskapen langt for at de skulle komme på beite, heller. Hele området opp til Møllergata og nordover mot det som nå heter Hausmanns gate, var den gang et åpent englandskap.
Foto: Theodor Kielland-Torkildsen/Oslo Museum (1896).

Jørgen Young (døpt 17. april 1781 i Vinger, død 26. februar i Christiania) kom til Christiania rundt år 1800. Han hadde ingen formue, men startet forsiktig som kjøpmann, og ble etter hvert grosserer. Han kom for alvor med i trelasthandelen etter at de enorme plankestablene på Bordtomtene i Bjørvika forsvant i en katastrofal brann i 1819. Med brannen var det slutt på den gamle patrisierklassens æra. Blant dem som gikk under var Otto Collett og det stolte handelshuset han hadde arvet. Det var duket for en ny gruppe kjøpmenn med selvstendige karrierer, og fremst blant disse var Jørgen Young.

Skjematisk kart fra 1854 som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist.
Foto: Halvor Haavelmo: Fra bondegårder til by.

Beskjeden start

Fra sin beskjedne oppvekst som gårdbrukersønn i Kongsvinger arbeidet han seg opp til å bli den rikeste mann i hovedstaden. I folketellingen 1801 står han som krambodsdreng hos kjøpmannen Johan Christensen i Storgata. Etter alt å dømme oppnådde han borgerskap kort tid etter. Omtrent samtidig giftet han seg med Johanne Torgersen, som var datter av Niels Torgersen, eieren av byens skipskran. Hans far igjen var den velholdne Torger Erichsen Lysaker, så noe penger kan nok Jørgen Young ha giftet seg til. I hvert fall gikk det bare én vei: Oppover.

Grosserer med eget fjøs og bryggeri

Han slo seg først opp som kjøpmann med base i Fjerdingen utenfor sentrum, omtrent der Christian Krohgs gate ligger i dag, men i 1821 flyttet han til Storgata 3 rett ved Kirkeristen. Dette huset kjøpte han av kjøpmannen Paul Thrane (1751–1830) – Waldemar Thranes far. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han etablerte også sitt eget bryggeri, som etter hans død ble kjøpt av Christian Julius Schou. I dag er restene av Youngs bryggeri en del av Ringnes og Carlsberg-konsernet.

Stortingsmann

I Storgata førte Young et gjestfritt hus. Underveis i sin forretningskarriere var han blitt en av byens eligerte menn, som var betegnelsen på et utvalg av borgere som med rådgivende stemme deltok i styret av de større norske og danske byene under eneveldet (innført 1660). I 1820 ble han også valgt som en av hovedstadens stortingsrepresentanter. Valget var indirekte, og typisk for det urutinerte politikermiljøet, greide et stort flertall av valgmenn fra embetsklassen å forskusle valget, slik at de regjeringsvennlige embedsmennene endte opp med å velge tre ytterst opposisjonelle kjøpmenn – i tillegg til Young var det Marcus Pløen og Even Stenersen. Alle tre har fått gater oppkalt etter seg i byen – Young fikk i tillegg et helt torg: Youngstorget. Torget var lenge et kutorg, men fra 1850-årene ble gjøglerbodene fra Christianiamarkedet flyttet hit, og aktiviteten økte. Fra 1852 ble torget kalt Nytorvet, men for å hedre Jørgen Young ble navnet i 1951 endret til Youngstorget. Endringen var også begrunnet mi det faktum at Young var eier av Youngsløkken - et område som opprinnelig inkluderte Ankerløkken og som etter hvert ble utvidet i flere retninger. Tidlig på 1800-tallet ble området også benyttet som havnehage for besetningen i Youngs fjøs som lå noe nærmere Stortorvet.

Sageier og mølleeier

Young var ved ligningen i 1833 byens mest velholdne mann.
Ved Sagelva i Strømmen eide han både sager og mølle. Etter tellingen i 1837 var han oppført med disse sagene ifølge Skedsmo III, side 1174:

2 Ryen sager
2 Nedre og Øvre Kvernhus sager
2 Nedre og Øvre Høibro sager

Kartvedleggene gjenspeiler dette.

Litteratur og kilder

  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1952. S. 711-1480. Mal:Bokhylla.
  • Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri. Oslo 1955. Mal:Bokhylla
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2004: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historier om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
  • Bunæs, Steinar 2007: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
  • Bunæs, Steinar og Ragnar Halgunset 2015: Strømmenkverna. Utgitt av Sagelvas Venner.
  • http://oslohistorie.no/
  • Wikipedia