J. A. Killengreen & Søn

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 6. des. 2019 kl. 00:18 av Olve Utne (samtale | bidrag) ({{bm}})
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Killengreens forretning i Sjøgata 19 til venstre, bak og til høyre ser vi pakkhusene Sjøgata 21 og 17.
Foto: Ca. 1920

Handelshuset Killengreen, etablert i 1820, var i godt over 100 år en av de største og viktigste forretningene i Tromsø. Det engasjerte seg på svært mange områder: import/eksport, russehandel, skipsutstyr, trelast, jernvarer, ishavsfangst, rederivirksomhet, kolonialvarer, m.m. Firmaet bygde en vakker hovedbygning i Sjøgata 10, som fremdeles står som et minnesmerke over tiden da Sjøgata var byens viktigste gate.

Johan Andreas Killengreen (1791-1865)

Handelshuset ble grunnlagt i 1820 av Johan Andreas Killengreen. Han var født i 1791 i Hasvik i Finnmark, som sønn av gjestgiver Chr. P. Killengreen. I 1814 giftet han seg med den yngste datteren til fogd Jens Holmboe (1752–1804)Jens Holmboe, Jensine Marie. Etter fogdens død i 1804 hadde hun og moren flyttet til Tromsø. Enken bygde hus i Tvergaden i 1817 og fikk samme år målebrev på det grunnstykket der Killengreen senere bygde.

I 1822 satte Killengreen opp brygge med krambu på nedsiden av Sjøgata, i 1837/38 kom det vakre våningshuset på oversiden, Sjøgata 10. Sin første handel med utlandet hadde Killengreen i 1820 med en ladning tørrfisk og tran til København. Importen kom ofte fra hansabyene. Killengreen skapte seg også tidlig et godt rykte i Tromsø; han nevnes blant byens eligerede menn fra midt på tyvetallet og fremover. I en periode drev han forretning sammen med sin senere nabo i nr. 12, Jørgen Christian Dreyer, i «Killengreen & Dreyer». Han var også en av initiativtakerne til etableringen av Tromsø skibsværft i 1848, byens første industriarbeidsplass.

Christian Petter Killengreen (1830-1875)

Kjøpmann Christian Killengreen

Fra 1856 kom sønnen Christian Petter med i forretningen, nå ble navnet ”J. A. Killengreen & Søn”. Christian hadde handelsutdannelse, bl.a. ved opphold i utlandet. Han giftet seg med Rikka Floer, datter av kjøpmann Richard Floer i Trondheim.

C. P. Killengreen omtales som en kraftig og aktiv natur som førte firmaet videre framover. Da faren døde i 1865 ble Christian eneinnehaver. I «Adressekalender for Norges handel og industri» for 1869 omtales firmaet slik: «Kommissionsforretninger og rederi. Eksport av tran og stedets fiskeprodukter. Handel en gros & en detail med kornvarer, salt, kolonialvarer, tauverk, klaverduk, seilduk, jernvarer og støpegods, oter- og reveskinn, samt assorterte artikler. Kontor og pakkhus i Sjøgaten.» Killengreen drev dessuten aktivt med russehandel, var direktør i sparebanken og hadde mange kommunale verv. Han døde i 1875. Hans kone fortsatte driften med Wilhelm Thue som bestyrer inntil sønnen Richard kunne overta.

Richard Killengreen (1863-1941)

Kjøpmann og politiker Richard Killengreen

Krakkene i 1882, påfulgt av elendige år i Finnmarksfisket, rev grunnen under mange handelshus. Også Killengreen fikk problemer og måtte innstille utbetalingene på forsommeren 1884. Man slapp unna med en tvangsakkord på 45 %. Etter at dette var avklart trådte sønnen, Richard Killengreen, inn som medeier i firmaet. I likhet med sin far hadde han fått solid handelsutdannelse, bl.a. i Hamburg.

Han var aktiv politiker, fra 1893 med i kommunestyre og formannskap i over 30 år, ordfører i 1897, suppleant til Stortinget for Horst 1898-1900. Richard Killengreen var gift med Johanne, datter til stiftsamtmann Chr. Kjerschow. De holdt et stort og selskapelig hus, det var mye musikalsk talent i slekten, ikke minst hos brødrene Killengreen.

Fram mot århundreskiftet drev firmaet stadig stor eksport, detaljhandel og utrustning for fiske og fangst. I 1893 ble det oppført fiskesalteri m/landhandel og rorbuer på Røssholmen utenfor Kvaløya. I 1904 ervervet firmaet en stor reperbaneSt. Hanshaugen i Tromsø.

Leif Killengreen (1890-1936)

Fra 1908 kom sønnen Leif Killengreen (1890-1936) med i arbeidet. Da virksomheten vokste sterkt, kjøpte de i 1910/11 P. Hanssen & Co’s gamle forretningslokaler i Sjøgata 17 og 19a/b. Firmaet hadde allerede brygger/ forretningslokaler i Sjøgata 21 og 23a/b og eide Sjøgata 10 og Storgata 69. I 1916 ble Ramfjordnes oljefabrikk for tilvirkning av seloljer etablert. Man utvidet også virksomheten med salg av olje og bensin, trelasthandel og sement. I mellomkrigsårene, spesielt fra 1921 og utover, var det mange av byens store forretninger som slet og flere gikk i likvidasjon. J.A. Killengreen & Søn forbedret sin stilling ved frivillig auksjon av fiskebruket på Røssholmen. I 1923 kjøpte de seg igjen opp, nå i sildolje, ved å overta Martens-selskapets trandamperi «Terjevik» nord for byen. I 1927, mer enn hundre år etter etableringen, var dette byens største private bedrift. Junior i firmaet, Leif Killengreen, døde i 1936 mens senior Richard Killengreen overlevde ham til 1941. Leifs sønn Richard kom inn i 1938. Den omfattende detaljhandelen i firmaet lå for en stor del i hendene på butikksjef Thoralf Øien.

Etter Richard Killengreens død i 1941 ble eiendommene delt mellom flere arvinger i 1943. I 1948 ble alle Killengreens brygger og forretningslokaler ødelagt/skadet i en stor brann i havneområdet. En ny murgård ble reist tidlig på 1950-tallet. Th. Øien gikk av ved årsskiftet 1953/54.

De siste opplysningene om firmaet er fra 1957/58, da det hadde adresse i den gjenoppbygde Sjøgata 17 og annonserer for: Skipsutstyr, fiskeriutstyr, jernvarer, verktøy, kjøkkenutstyr, ovnstøpegods. En gros – en detail. Drevet av Richard Killengreen. – På et senere tidspunkt overtok firma I. Austad A/S disse lokalene.

Privatarkivet etter J.A. Killengreen & Søn finnes ved Statsarkivet i Tromsø.

Kilder

  • Adressebok for Troms fylke. (Bryde). Div årg.
  • Adressekalender for Norges handel og industri. 1869.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by. 1946
  • O. Munthe-Kaas: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. 1927.
  • Tromsø gjennom 10.000 år. B. 1-4. 1994
  • N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-3. 1946-71