322 011
redigeringer
Ja, vi elsker dette landet: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''«Ja, vi elsker dette landet»''' ble først publisert i ''Aftenbladet den 1. oktober 1859 under tittelen «Norsk Fædrelandssang», og var tilegna...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Ja, vi elsker dette landet|«Ja, vi elsker dette landet»]]''' ble først publisert i ''[[Aftenbladet]] den 1. oktober 1859 under tittelen «Norsk Fædrelandssang», og var tilegna [[Karl IV]] i anledning åpninga av [[Stortinget]]. Sangen har gjennomgått noen endringer, og ble etter hvert Norges nasjonalsang. Det har aldri kommet noe vedtak om dette, og den har hatt konkurranse fra blant annet «[[Norges Skaal]]» og «[[Sønner av Norge]]», men i dag står den som vår ubestridte nasjonalsang. Teksten ble skrevet av [[Bjørnstjerne Bjørnson]], og melodien er av hans fetter [[Rikard Nordraak]]. | {{thumb|Postkort flagg 1905.jpg|Sangens åpningsstrofe ble brukt i kampanjen for å få folk til å stemme ja til løsriving fra Sverige i 1905.}} | ||
'''[[Ja, vi elsker dette landet|«Ja, vi elsker dette landet»]]''' ble først publisert i ''[[Aftenbladet]]'' den 1. oktober 1859 under tittelen «Norsk Fædrelandssang», og var tilegna [[Karl IV]] i anledning åpninga av [[Stortinget]]. Sangen har gjennomgått noen endringer, og ble etter hvert Norges nasjonalsang. Det har aldri kommet noe vedtak om dette, og den har hatt konkurranse fra blant annet «[[Norges Skaal]]» og «[[Sønner av Norge]]», men i dag står den som vår ubestridte nasjonalsang. Teksten ble skrevet av [[Bjørnstjerne Bjørnson]], og melodien er av hans fetter [[Rikard Nordraak]]. | |||
==Historie== | ==Historie== | ||
Da sangen først ble publisert hadde den seks vers. Disse svarer til de nåværende vers 1–4 og 7, samt et vers som senere ble fjerna. Det skjedde i 1863, da en ny versjon sto på trykk i ''[[Illustreret Nyhedsblad]]''. Det femte verset omhandla Karl IV og «broderpakten» mellom Norge, Sverige og Danmark. Tonesettinga skjedde trolig samme år, mens Nordraak studerte i Berlin. Melodien ble skrevet for mannskor. Den første offentlige framføringa vi kjenner ble gjort av 24 mannssangere på [[Eidsvoll]] i anledning femtiårsjubileet for [[Grunnloven]] den 17. mai 1864. Tolv av dem var fra [[Den norske Studentersangforening]], åtte fra [[Handelsstandens Sangforening]] og de siste fire fra [[Kristiania Haandverker Sangforening]]. Senere den samme dagen ble «Ja, vi elsker» framført av over 200 sangere i [[Oslo|Christiania]]. Det skjedde på trappa til [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], og innleda en tradisjon som fortsatt lever. | Da sangen først ble publisert hadde den seks vers. Disse svarer til de nåværende vers 1–4 og 7, samt et vers som senere ble fjerna. Det skjedde i 1863, da en ny versjon sto på trykk i ''[[Illustreret Nyhedsblad]]''. Det femte verset omhandla Karl IV og «broderpakten» mellom Norge, Sverige og Danmark. Tonesettinga skjedde trolig samme år, mens Nordraak studerte i Berlin eller hjemme i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] i Christiania. Melodien ble skrevet for mannskor og bygger på den tidligere Nordraakssangen «Har Du hørt, hvad Svensen siger?». | ||
Den første offentlige framføringa vi kjenner ble gjort av 24 mannssangere på [[Eidsvoll]] i anledning femtiårsjubileet for [[Grunnloven]] den 17. mai 1864. Tolv av dem var fra [[Den norske Studentersangforening]], åtte fra [[Handelsstandens Sangforening]] og de siste fire fra [[Kristiania Haandverker Sangforening]]. Senere den samme dagen ble «Ja, vi elsker» framført av over 200 sangere i [[Oslo|Christiania]]. Det skjedde på trappa til [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], og innleda en tradisjon som fortsatt lever. Begge framføringer ble dirigert av [[Johan Didrik Behrens]]. | |||
I 1870 trykte så Bjørnson enda en versjon i ''Digte og sange'', og denne hadde de åtte versene som vi kjenner i dag. Sangen begynte å få status som nasjonalsang, men i mange offiselle sammenhenger var det «Sønner av Norge» som ble brukt. | I 1870 trykte så Bjørnson enda en versjon i ''Digte og sange'', og denne hadde de åtte versene som vi kjenner i dag. Sangen begynte å få status som nasjonalsang, men i mange offiselle sammenhenger var det «Sønner av Norge» som ble brukt. | ||
Bjørnsons manuskript fra 1863 er det eldste bevarte håndskriftet av sangen. Det er på [[NTNU Universitetsbiblioteket]] i [[Trondheim]], og ble i 2012 en del av [[Norges dokumentarv]]. | Bjørnsons manuskript fra 1863 er det eldste bevarte håndskriftet av sangen. Det er på [[NTNU Universitetsbiblioteket]] i [[Trondheim]], og ble i 2012 en del av [[Norges dokumentarv]]. | ||
==Teksten== | ==Teksten== | ||
{{thumb|Detalj fasade Regjeringsbygningen 2014.jpg|«Ja vi elsker dette landet» oppe på fasaden til [[Den gamle regjeringsbygningen|den gamle regjeringsbygningen]] (i dag Finansdepartementet).|Stig Rune Pedersen (2014)}} | |||
Innholdet i sangen er bevart som i den opprinnelige, men språkdrakten har blitt modernisert. Teksten inneholder like fullt ord og formuleringer som virker alderdommelige for oss i dag, og enkelte former som ligger nærmere dansk enn dagens bokmål har også blitt stående. Modernisering av en slik tekst vil alltid være et kompromiss mellom tilpasning til dagens språk og det å bevare rim og rytme. I og med at det ikke finnes noe formelt vedtak om at dette er nasjonalsangen, er det heller ikke noen offisiell tekst å forholde seg til. Rettskriving og tegnsetting vil derfor variere. I mange anledninger dukker det også opp hjemmelagde versjoner der teksten er skrevet etter hukommelsen, med varierende grad av presisjon. En typisk feil dukker opp i første vers, der linja «Elsker, elsker det og tenker» jevnlig blir gjengitt som «Elsker, elsker det å tenke». | Innholdet i sangen er bevart som i den opprinnelige, men språkdrakten har blitt modernisert. Teksten inneholder like fullt ord og formuleringer som virker alderdommelige for oss i dag, og enkelte former som ligger nærmere dansk enn dagens bokmål har også blitt stående. Modernisering av en slik tekst vil alltid være et kompromiss mellom tilpasning til dagens språk og det å bevare rim og rytme. I og med at det ikke finnes noe formelt vedtak om at dette er nasjonalsangen, er det heller ikke noen offisiell tekst å forholde seg til. Rettskriving og tegnsetting vil derfor variere. I mange anledninger dukker det også opp hjemmelagde versjoner der teksten er skrevet etter hukommelsen, med varierende grad av presisjon. En typisk feil dukker opp i første vers, der linja «Elsker, elsker det og tenker» jevnlig blir gjengitt som «Elsker, elsker det å tenke». | ||
| Linje 41: | Linje 44: | ||
3. | 3. | ||
Bønder sine økser brynte | Bønder sine økser brynte | ||
hvor en hær drog frem;<ref>Dette viser til [[skottetoget]] som ble stoppa av bønder ved [[Kringen]].</ref> | hvor en hær drog frem;<ref>Dette viser til [[skottetoget]] som ble stoppa av bønder ved [[Høgkringom|Kringen]].</ref> | ||
[[Peter Wessel Tordenskjold|Tordenskiold]] langs kysten lynte, | [[Peter Wessel Tordenskjold|Tordenskiold]] langs kysten lynte, | ||
så den lystes hjem.<ref>Viser til at svenskene ble jaget ut under [[store nordiske krig]].</ref> | så den lystes hjem.<ref>Viser til at svenskene ble jaget ut under [[store nordiske krig]].</ref> | ||
| Linje 116: | Linje 119: | ||
Verset viser til Karl IV som Norges grensevakt. Broderpakten er den militære forsvarsalliansen mellom Norge, Sverige og Danmark, som Bjørnson var en sterk tilhenger av. Da Danmark ble angrepet av prøyssiske styrker i februar 1864 sendte verken Sverige eller Norge hjelp, men en del reiste som frivillige for å kjempe på dansk side under [[andre slesvigske krig]]. | Verset viser til Karl IV som Norges grensevakt. Broderpakten er den militære forsvarsalliansen mellom Norge, Sverige og Danmark, som Bjørnson var en sterk tilhenger av. Da Danmark ble angrepet av prøyssiske styrker i februar 1864 sendte verken Sverige eller Norge hjelp, men en del reiste som frivillige for å kjempe på dansk side under [[andre slesvigske krig]]. | ||
==Fotnoter== | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||