Jack Fjeldstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 18. nov. 2019 kl. 10:38 av PaulVIF (samtale | bidrag) (Liv og virke)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Jack Fjeldstad fotografert i 1958.
Foto: Rigmor Dahl Delphin/Oslo Museum.

Jack Fjeldstad (født 24. mars 1915 i Kristiania, død 4. september 2000 i Oslo) var skuespiller og sceneinstruktør. Han var skuespiller på scene og i film i mer enn 50 år, og gjorde seg også bemerket som instruktør. Han var dessuten aktivt engasjert i teaterorganisasjonene. Som filmskuespiller er han kanskje mest kjent for hovedrollen som Jan Baalsrud i Arne Skouens film Ni liv fra 1957.

Familie

Jack Fjeldstad var sønn av Gunvald Fjeldstad og Gunvor Gundersen (1892–1969), og var gift med sekretær Inger Sofie Berg (f. 1926).

Liv og virke

Jack Fjeldstads foreldre var ikke gift, han kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på Lilleaker i Oslo. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget Frihet, og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.

Fjeldstad hadde en mindre rolle i Jeppe på Bjerget i Edvard Drabløs' oppsetning på Friluftsteatret på Bygdøy i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av Den politiske kannestøper, men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på Søilen Teater i 1939, i Ansikt til ansikt, Arne Skouens debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på Carl Johan Teatret, men fikk større oppgaver da han var tilknyttet Stavanger Teater 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens Villanden og Doolittle i Shaws Pygmalion.

Mellom 1952 og 1959 var Fjeldstad ansatt ved Folketeatret, hvor han blant annet spilte i åpningsforestillingen, Heibergs Tante Ulrikke. Han var tilknyttet Nationaltheatret 1960-1962, men ble sagt opp i en periode med innskrenkinger i staben.

Fjeldstad var ansatt ved Det Norske Teatret i to omganger, 1949–50 og 1962-1986. Her spilte han større og mindre roller i en rekke oppsetninger, blant annet var han Aksel (den eldste av Snekkersve-kara) i Alf Prøysens Trost i taklampa (1963). Han hadde sin avskjedsforestilling ved Det Norske Teatret i 1986 med Kontrakten av Mrozek.

Som instruktør virket Jack Fjeldstad blant annet i Radioteatret. Blant stykkene han gjorde seg bemerket med her var Bra mennesker av Oskar Braaten (1955), samt flere andre Braaten-stykker, og Hans E. Kincks Driftekaren (1963). I 1971 var Fjeldstad teatersjef og instruktør for Kåre Holts skuespill Kristina av Tunsberg, den sentrale markeringen av Tønsbergs 1100-jubileum.

Som filmskuespiller spilte Fjeldstad i mer enn 30 filmer. Han debuterte med en liten rolle i Olav Dalgards Det drønner gjennom dalen (1938), og spilte blant annet i Arne Skouens Nødlanding (1951) og den norsk-sovjetiske samproduksjonen om Fridtjof Nansen, Bare et liv (1968), samt i Ola Solums Kvitebjørn Kong Valemon (1991). Mest kjent som filmskuespiller er han likevel for hovedrollen som Jan Baalsrud i Arne Skouens film Ni liv (1957).

Som organisasjonsmenneske var Fjeldstad aktiv i Norsk Skuespillerforbund, Norsk Teaterunion og Norsk Sceneinstruktørforening, i sistnevnte forening var han en periode også formann. Han var også mangeårig medlem av Norsk kulturråd.

Ettermæle

Jack Fjeldstad er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I en nekrolog i Aftenposten 13. september 2000 skrev Svein Erik Brodal blant annet om Jack Fjeldstad:

Jack bar med seg verdiar frå eit frodig arbeidarmiljø på Lilleaker i Oslo. Både som kunstnar, politikar og organisasjonsmann stod han på sida til dei svake, dei undertrykte. … Ein praktiserande sosialdemokrat og humanist med evne til humor og tvisyn. Desse verdiane tok han med seg på arbeidsplassen som noko sjølvsagt. Slik skapte han ro, varme og idealisme rundt seg. … Skodespelaren Jack Fjeldstad var realist. Han bygde rolleskapnadene sine på kvardagsdetaljar, på observasjonar av kvardagsmenneske. Men utan å gå på akkord med sitt eige personlege uttrykk.

Fjeldstad ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1985. I 1987 fikk han Amandaprisens ærespris for sin innsats i norsk film. Han innehadde Norsk Skuespillerforbunds høyeste utmerkelse, Gullnålen, og var æresmedlem av Norsk Sceneinstruktørforening. Fjeldstad var også æresmedlem av Arbeiderpartiet.

Jack Fjeldstad er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.

Kilder og referanser