Jacob Lerche: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (hbr)
(3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:
Under hans ledelse ble produksjonen mangedoblet. Den ga betydelige tilskudd til den kongelige kassen. Han preget det lille samfunnet, bygde det og forbedret det. Nye bygninger ble anlagt: herregården, skole, spinneri, gjestgiveri og et slags klubbhus. Han lot bygge to store vindmøller, som skulle pumpe vannet opp. Dette arbeidet ble tidligere delvis foretatt ved håndkraft eller hestehjelp. Grunnen til Christians kirke ble lagt 4. desember 1782.  
Under hans ledelse ble produksjonen mangedoblet. Den ga betydelige tilskudd til den kongelige kassen. Han preget det lille samfunnet, bygde det og forbedret det. Nye bygninger ble anlagt: herregården, skole, spinneri, gjestgiveri og et slags klubbhus. Han lot bygge to store vindmøller, som skulle pumpe vannet opp. Dette arbeidet ble tidligere delvis foretatt ved håndkraft eller hestehjelp. Grunnen til Christians kirke ble lagt 4. desember 1782.  


For å skaffe Vallø Saltverk avsetning hadde danske og norske byer plikt til å kjøpe et visst kvantum salt. I 1789 ble det slutt på byenes plikt til å kjøpe visse mengder salt fra Vallø. Den danske regjeringen drev sine norske forretninger med tap. Vallø saltverk fikk stadig større vanskeligheter og ble overlatt til sin egen skjebne. Ingen grep inn. Danskene kjøpte ikke lenger salt. Alt forfalt.
I 1813 ble Vallø saltverk pantsatt til den danske auditør Steen Andersen Bille som samme år overdro sin pant til Peter Wilhelm Berg i Göteborg. Den norske stat overtok driften av verket etter freden i 1814. Etter realisasjon av konkursboet etter Berg, fikk saltverket lokalt eierskap i 1819 ved kjøpmennene Carl Stoltenberg og Niels Otto Bull og apoteker N. J. Conradi i Tønsberg.  


Lerche gikk av med pensjon i 1819.  
Lerche ble meddelt avskjed samme år.  


== Kilder ==
== Kilder ==
*Fett, Harry: ''Industristedet fra enevoldstiden'', Oslo 1953, s. 2-6
*Fett, Harry: ''Industristedet fra enevoldstiden'', Oslo 1953, s. 2-6.
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01058294002505|Jacob Lerche}}.


{{DEFAULTSORT:Lerche, Jacob}}
{{DEFAULTSORT:Lerche, Jacob}}

Sideversjonen fra 2. feb. 2016 kl. 11:31

Jacob Lerche.

Jacob Lerche (født 1738 i Larvik, død 1826) var industrileder.

Han ble bokholder i 1761 og forvalter på Vallø saltverk i 1776. Med ham inntrådte en stor forandring i verkets drift. Harry Fett beskriver ham i boka Industriredet fra Enevoldstiden som én av det 18. århundres betydelige administratorer.

Under hans ledelse ble produksjonen mangedoblet. Den ga betydelige tilskudd til den kongelige kassen. Han preget det lille samfunnet, bygde det og forbedret det. Nye bygninger ble anlagt: herregården, skole, spinneri, gjestgiveri og et slags klubbhus. Han lot bygge to store vindmøller, som skulle pumpe vannet opp. Dette arbeidet ble tidligere delvis foretatt ved håndkraft eller hestehjelp. Grunnen til Christians kirke ble lagt 4. desember 1782.

I 1813 ble Vallø saltverk pantsatt til den danske auditør Steen Andersen Bille som samme år overdro sin pant til Peter Wilhelm Berg i Göteborg. Den norske stat overtok driften av verket etter freden i 1814. Etter realisasjon av konkursboet etter Berg, fikk saltverket lokalt eierskap i 1819 ved kjøpmennene Carl Stoltenberg og Niels Otto Bull og apoteker N. J. Conradi i Tønsberg.

Lerche ble meddelt avskjed samme år.

Kilder

  • Fett, Harry: Industristedet fra enevoldstiden, Oslo 1953, s. 2-6.

Eksterne lenker