Jacob Lerche
Jacob Lerche (født 1738 i Larvik, død 1826) var industrileder. Foreldrene var byfogd og sorenskriver Fredik Larsen Lerche og Kristine Hansdatter Hiertum.
Han ble forvalter på Vallø saltverk i 1776. Med ham inntrådte en stor forandring i verkets drift. Harry Fett beskriver ham i boka Industriredet fra Enevoldstiden som én av det 18. århundres betydelige administratorer.
Under hans ledelse ble produksjonen mangedoblet. Den ga betydelige tilskudd til den kongelige kassen. Han preget det lille samfunnet, bygde det og forbedret det. Nye bygninger ble anlagt: hovedbygningen, skole, spinneri, gjestgiveri og et slags klubbhus. Han lot bygge to store vindmøller, som skulle pumpe vannet opp. Dette arbeidet ble tidligere delvis foretatt ved håndkraft eller hestehjelp. Grunnen til Christians kirke ble lagt 4. desember 1782.
For å skaffe Vallø Saltverk avsetning hadde danske og norske byer plikt til å kjøpe et visst kvantum salt. I 1789 ble det slutt på byenes plikt til å kjøpe visse mengder salt fra Vallø. Den danske regjeringen drev sine norske forretninger med tap. Vallø saltverk fikk stadig større vanskeligheter og ble overlatt til sin egen skjebne. Ingen grep inn. Danskene kjøpte ikke lenger salt. Alt forfalt.
Jacob Lerche ble født i Larvik ca. 1738. Han var sønn av Fredrik Larsen Lerche og Kristine Hansdatter Hiertum. Fredrik Lerche var byfogd og sorenskriver i Larvik og ble fra 1753 bokholder ved Vallø Saltverk. Sønnen Jacob tok juridisk embetseksamen i 1760, men allerede fra 1759 hadde han vært assistent hos sin far. Da faren ble fjernet fra sin stilling i 1761, overtok Jacob denne, og han ble forvalter i 1766, en stilling han hadde til 1819 da han gikk av med pensjon. Pensjonen var 800 spd. i året.
Han ektet Maren Stoltenberg i 1763 og de bosatte seg på Åsmundrød, en gård som Jacob hadde kjøpt av sin tilkommende svigerfar i 1759.
Han døde her, men bodde en tid i forvalterboligen på Vallø etter at denne ble oppført i 1772.
Jacob Lerche var en interessert og dyktig mann både når det gjaldt gårdsdriften på Åsmundrød, og ikke minst driften av Saltverket . På gården satte han igang forbedringsarbeider og fikk "Det danske Landhusholdningsselskabs" store sølvmedalje for dette arbeidet.
I de årene han var ved Saltverket nedla Lerche et betydelig arbeid, og i hans tid ble det stadig foretatt tekniske forbedringer, og produksjonen økte betraktelig. Saltverket gikk også med et rimelig overskudd og ga gode inntekter til staten.
Også for dette arbeidet fikk Lerche utmerkelser og han ble slått til ridder av Danebrog og fikk senere Vasa-ordenen.
Under krigen 1807-1814 ble Lerche utnevnt til måneds-kapteinløytnant og kommandør for forsvarsverkene på Vallø. Det var gjerne sjømenn som ble utnevnt til disse stillingene, men Jacob Lerche ble utnevnt allikevel. At han i tillegg var den eneste som hadde graden kapteinløytnant av marinens 250 måneds-offiserer skyldes nok først og fremst hans gode forbindelser.
Ettertid
I 1813 ble Vallø saltverk pantsatt til den danske auditør Steen Andersen Bille som samme år overdro sitt pant til Peter Wilhelm Berg i Göteborg. Den norske stat overtok driften av verket etter freden i 1814.
Kilder
- Fett, Harry: Industristedet fra enevoldstiden, Oslo 1953, s. 2-6