Jacobineruta

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 14. aug. 2015 kl. 09:40 av Louise (samtale | bidrag) (div tekstredigering)
Hopp til navigering Hopp til søk
Jacobinestatuen i Drøbak sentrum til minne om fergekvinnen Jacobine
Foto: Inger-Marie Gulliksen

Jacobineruta er en av flere historiske vandreruter lansert i Friluftslivets år 2015 og gjengir kryssingen av Oslofjorden som har foregått i uminnelige tider. Fergekvinnen Jacobine representerer ferdselen til vanns og til lands som foregikk i Drøbaksundet1800-tallet.

Historie

Jacobine var en kvinne som rodde ferge rundt til alle øyene utenfor Drøbak og over til fastlandet på Hurum på slutten av 1800-tallet. Hun var enke med åtte barn og rodde i all slags vær i over 40 år med alle de som trengte å komme seg over sundet. Hun rodde oftest over til Færgestad på Hurumlandet, men også til øyene Håøya, Oscarsborg og Bergholmen. Den historiske vandreruten Jacobineruta følger ikke bare i Jacobines fotspor, men tar også turgåerne gjennom et område rikt på krigsminner og fiskerihistorie. Spor etter overfart og stier fra enda eldre tider finnes også flere steder i dette området, som blant annet Oldtidsveien Sandstien fra Færgestad til Dramstad mot Drammensfjorden.

Beskrivelse av turen

Ruta er en konstruert rute som tar for seg ulike områder forbundet av kryssingen av Oslofjorden. Det er fullt mulig å gjennomføre hele ruta som én tur, men den er delt opp i fire deler som er lett gjennomførbare og som tar for seg ulike deler av den spennende historien i området. De ulike delene av ruta viser fram byhistorie, forsvarshistorie, industrihistorie og fiskehistorie.

Jacobineruta del 1: Drøbak by

Sjarmerende trehus i gamle Drøbak
Foto: Stig Rune Pedersen

Jacobineruta starter ved statuen av Jacobine som står ved den gamle fergekaia i Drøbak sentrum. Drøbak er en gammel kjøpstad og havneby med godt bevart trehusbebyggelse fra ulike tidsepoker. Fra den gamle fergekaia vandrer man forbi Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien, hvor den vesle stua Jacobine bodde med sine åtte barn fortsatt finnes. Videre går turen på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ligger bl.a. signalbygget Biologen - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her badeparken begynner og gjennom denne går man forbi Drøbak kirke fra 1776 og dernest Badehusgata med badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av 1900-tallet. I badeparken sees rester av strømbadet fra begynnelsen av 1900-tallet, bygningen som huset stedets varmtvannsbad. Da seilskutetiden var på hell satset Drøbak by aktivt på kurbad-turisme, og strømbadet bød på diverse helsebringende bad, som gjørmebad og romerbad.

Etter enden av badeparken går man over Parrstranda og svinger man inn i bygatene igjen og ut mot Sundbrygga nord for sentrum. På neset nord for stranden ligger det imponerende anlegget Ringgården med terrassert parkanlegg ned mot sjøen. På oversiden av Parrstranda ser man flere av de stedstypiske 1700-tallshusene med "Rokokkosvai" på taket, blant annet fredete Skrivergården Solgry. Den spesielle Drøbak-arkitekturen skyldes den internasjonale påvirkningen Drøbak har hatt som havneby gjennom flere hundreår. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og Drøbak fungerte da som vinterhavn for Oslo, med transport videre inn til hovedstaden på land.

Jacobineruta del 2: Forsvarshistorien

Søndra Kaholmen med Oscarsborg sett fra sørvest
Foto: Kjetil Lenes
Kystledshytta Jacobinebua på Bergholmen
Foto: Inger-Marie Gulliksen

Fra Sundbrygga nord for Drøbak sentrum tar man ferga over til Oscarsborg på Søndre Kaholmen. Turen med ferga tar bare 10 minutter, men skal man følge i Jacobines fotspor og ro selv må man regne med en halv time til en time. Festningsmiljøet på Kaholmene har stor militærhistorisk og arkitektonisk verdi. Allerede på 1600-tallet begynte planene om å beskytte innseilinga til Oslo, men det var ikke før i 1853 at den store borgen stod ferdig. Festningen er særlig kjent for senkningen av Blücher under andre verdenskrig. Den militære aktiviteten er i dag nedlagt, og festningen drives nå som museum og forvaltes av Nasjonale Festningsverk. Den 9. april 2014 ble hele festningsverket fredet.

Fra Oscarsborg tar man sjøveien videre til Bergholmen. Denne vesle holmen hadde en strategisk viktig plassering for å beskytte innseilingen. Når man kommer i land her kommer man inn i et bygningsmiljø med flere forsvarsbygninger som ble satt opp på slutten av 1800-tallet: båthus med verksted og smie, slipp, bedding og kai. På østsiden av øya finnes kystledshytta Jacobinebua, og litt lenger sør "Befalsboligen" som også er Kystledshytte og kan leies for overnatting..

Fra havneområdet følges stien mot høyre på den gamle ferdselsveien. Til høyre har man en unik strand full av steinkoraller. Korallene skylles opp fra et 9000 år gammelt rev i Drøbaksundet. Følg stien videre sørover forbi Befalsboligen hyttene og videre sørover. Når man kommer til en lysning er det to skyttergraver som er gravd ut i de marine sedimentene. Her er det også rikt med steinkorallene. Turen fortsetter videre oppover mot et av de særegne kulturminnene langs ruta: en minesiktestasjon fra 1880-tallet. Minesiktestasjonen tilhørte Utenverkene på Bergholmen og består av et trehus i et utsprengt fjellrom samt et tårn-rom med tidligere sikteplattform. Rundt anlegget har det vært et nettinggjerde med tredobbel port. Fra minesiktestasjonen går turen nedover mot sjøkanten igjen – her går en ulendt og kronglete, men flott tur nordover i furu- og løvskog. Ofte sitter det titalls gråhegrer i tretoppene her. Helt i nord kommer man ut på en gammel grunnmur. Videre går stien på nordsiden av øya til et gammelt Mine- og kabelmagasin ved den store kaia. Steinkaia ble laget i 1877. Mellom byggene går stien tilbake til utgangspunktet.

Jacobineruta del 3: Sprengstoffindustrien

Sprengstofffabrikken Engene rundt 1900
Foto: Marthinius Skøien

Denne delen av ruta er i utgangspunktet lagt opp som en båttur (robåt eller kajakk) med innlagt vandring. Man starter enten fra Sundbrygga i Drøbak eller fra Sætre i Hurum og tar seg over til Mellomøya som er en halvøy på Håøya. Når man vandrer på de gamle ferdselsveiene her ser man de fleste bygningene på Håøya. Det var i 1915 at Haaøen Fabriker samt A/S Nitedals Krutverk, Norsk Svovelsyrefabrik og Nitroglycerinselskapet kjøpte tomter for å starte produksjon. I løpet av et halvår ble det bygget opp et helt industrisamfunn her. Over 80 bygninger og anlegg ble reist, inkludert en hel ”villaby” av boliger for å huse 200 arbeidere og funksjonærer. Det ble fraktet gatepiker fra Christiania og kvinner fra landsfengslene hit for å arbeide noe som gjør sosialhistorien minst like interessant som den korte sprengstoffhistorien. Bakgrunnen for opprettelsen av fabrikken var å fremstille sikrit, et sprengstoff til granatproduksjon, for den franske hær som kriget i Russland under den første verdenskrig. Det ble produsert mengder sikrit uten bestillinger og uten utsikter til nye bestillinger. En større leveranse gikk i luften i Arkhangelsk og til slutt satte den russiske revolusjonen stopper for flere ordre. Det betydde kroken på døra for produksjonen av sikrit på Håøya. Avdelingen gikk over til å produsere fenghetter, men en eksplosjon i laboratoriet satte også en stopper for fenghetteproduksjonen i 1918.

Ved den store telt-gressletta på østsiden av øya finnes det tre bygg som ikke var en del av sprengstoffabrikken. Ett av disse er kystledhytta «Badstua» som faktisk var badstua til Vidkun Quisling og ble fraktet hit ut etter annen verdenskrig. «Gamlegården» og Eldhuset nede ved Kjøkkenbukta er datert tilbake til slutten av 1700-tallet, men trolig har Gamlegården grunnmur tilbake til 1400-tallet da Håøya ble brukt som klosterhage. Eldhuset var formodentlig bryggerhuset til gårdsbygningen. Gamlegården blir antakelig ferdig restaurert og lagt inn i kystleden våren 2016, mens Eldhuset allerede er åpen for overnatting.

Helt til midten av 1800-tallet var Nordøya adskilt fra resten av Håøya ved Dragsundet. Som navnet forteller var det her så grunt at folk pleide å dra båtene sine over ved høyvann. Hvis man vandrer stien helt opp til Bjørnebukta i nord finner man også to rydningsrøyser. På 1970-tallet var det yrende liv på Nordøya med mange tusen mennesker som ferierte i telt, og butikk og hyppige fergeavganger til Oslo. Ser man godt etter finner man vannkraner stikkende opp av gresset både her og der.

Fra Tåjebukta ser man over til Sætre og det er bare å ta årene fatt. På vei til Sætre bør man ta turen rundt Gråøya, Killingholmen og Torvøya, så ror man innaskjærs i vakre omgivelser.

Fra Sætre følger man kyststien sørover til man kommer til Engene. Området er fortsatt aktivt industriområde. Her inne ligger den gamle dynamittfabrikken som er unik: det er det best bevarte anlegget i sitt slag i verden og Nitroglyserin Compagniets bedrift var den første dynamittfabrikken her i landet. Fabrikken ble reist i 1876. Det er her som på Håøya en historie om slit, arbeidsulykker og sosiale skillelinjer, men i motsetning til Håøya var det lokale familier som jobbet her på fabrikken.

Jacobineruta del 4: Fiskerihistorien

Lottehytta i Sandspollen
Foto: Cathrine Restad Valby

Denne delen av turen omhandler historien om det rike fisket i Sandspollen. Turen kan gås fra Sætre eller Færgestad. Færgestad var stedet Jacobine la til når hun skysset folk over sundet fra Drøbak. Fra merkesteinen med påskriften "Drammen 3 ½ mile" tok mange fatt på Sandstien – en oldtidsvei tvers over Hurumlandet over til Dramstad ved Drammensfjorden. I Jacobineruta følges kyststien utover mot Nesset og videre til Kinnartangen for å ta del i fiskehistorien innover i Sandspollen. Dette er den største naturhavna i Oslofjorden og det ble drevet fiske her helt siden middelalderen. Etter at jeteen kom på 1870-tallet klaget fiskerne på at fisket ble dårligere. Jeteen er en steinmur som ble lagt ut mellom Hurumlandet og Oscarsborg slik at alle større fartøy måtte seile forbi festningen. På en stille dag kan man se krusninger i en lang stripe utenfor Færgestad - dette er jeteen.

Ser man på et kart når man vandrer innover i Sandspollen finner man navn som Lagtangen, Lagbukta, Skjærlaget. «Lag» er en alminnelig betegnelse på et sted der fiskeredskapen settes ut. Navnene i dette området hentyder på det aktive fiskeriet som foregikk i pollen. Det finnes historier om fangster på 5 tonn en kveld og 6 den neste. Det var i all hovedsak makrell som ble fisket. De fleste fiskerne her ute hadde nok sine egne båter, men det er ikke usannsynlig at Jacobine selv dro hit for å fiske eller kjøpe fisk for å mette familien.

Det har vært flere fiskerhytter her, men kun kystledhytta Fiskerhytta er igjen. Denne ble satt opp av gårdbrukeren Halvor Robert på Slottet gård i 1915.

Når man vandrer kyststien fra Sandspollen passerer man den gamle merkesteinen som ble satt opp for å vise hvem som satt på fiskerettighetene akkurat her:

”1853. HER ER ET AF DE BEDSTE MAKRELFISKERIER I KR.FJORDEN. EIES OG DRIVES AF J. WERPEN. BEGYNDT AT FISKE I 1838 I SIN TID. TIENDE TIL UNDERRETNING. FISKER HAV ET VAAGENT ØIE. DO ME THAT FAVOUR. JOHAN C. WERPEN.”

Ved Djuplaget innerst i pollen følger man kyststien oppover i terrenget. Her vandrer man forbi Verpentjernet som ble benyttet i is-frakten, en blomstrende næring på 1800-tallet. Følg stien videre mot Kongsdelene og forbi kirken. Kongsdelene kirke var resultat av en lang innsamlingsaksjon ledet av en lokal fabrikkeier. Byggingen startet ifølge kildene i 1905, og kirken ble innviet samme år. Videre nordover kommer man til tettstedet Sætre med sine mange båtbrygger og vakre beliggenhet. Og her ender vandringen i Jacobines fotspor.

Eksterne lenker



Historiske vandreruter logo.png Artikkelen Jacobineruta inngår i prosjektet «Historiske vandreruter». Målet med dette prosjektet er å øke kjennskapen til og bruken av gamle ferdselsruter med både kulturhistoriske og friluftslivsmessige kvaliteter. Den Norske Turistforening (DNT) og Riksantikvaren samarbeider om prosjektet.[2] Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via prosjektforsida og denne alfabetiske oversikten.