Jahn Teigen
Jahn Teigen (født 27. september 1949 i Tønsberg, død 24. februar 2020 i Ystad) var sanger, komponist og underholdningsartist. Han hadde en karriere både som soloartist og bandartist som strakk seg tilbake til 1965. Teigen var en sentral person i norsk popmusikk, og mange husker ham også for flere bidrag til Melodi Grand Prix – der han fikk varierende mottakelse fra juryene.
Slekt og familie
Han var sønn av frisør Arne Teigen (1911–1993) og Ester Jahnsen.
Han ble i 1984 gift med sanger og komponist Anita Skorgan (f. 1958). Hun er datter av sivilingeniør Bjørn Skorgan og fysioterapeut Ingrid Bøhn. Ekteskapet ble oppløst i 1987. De fikk dattera Sara Skorgan Teigen (f. 1984).
Liv og virke
Musikkarrieren starta i bandet The Enemies. De ga ut et album i 1968. Deretter ble han involvert i et par utenlandske band, først engelske The Red Squares da de en tid holdt til i Danmark, og deretter israelske Lions of Juda. I 1971–1972 var han med i det norske nimannsbandet Arman Sumpe d.e.. Seks av medlemmene derfra danna Popol Vuh, senere Popol Ace, og ga ut tre album mellom 1972 og 1976. Disse albumene solgte godt. Deres melodiøse progrock ble også lagt merke til i utlandet, og Teigen fikk tilbud om å ta over for Peter Gabriel som vokalist i Genesis.
I 1977 slutta Teigen i Popol Ace, og ble erstattet med Asbjørn Krogtoft. Teigen gikk over i humorbandet Prima Vera sammen med Herodes Falsk og Tom Mathisen. De lyktes godt på scenen, og lagde også filmen Prima Veras saga om Olav den Hellige, som fikk en laber mottakelse. Prima Vera var aktive fram til 1984. Teigen kjente Falsk fra før; han hadde skrevet tekstene til Teigens første soloalbum, Teigen synger Falsk (1975). Herodes Falsk skrev senere en rekke andre tekster for Teigen.
I 1978 vakte Teigen oppsikt da han med låta «Mil etter mil» endte med null poeng i den internasjonale finalen. I Norge gjorde låta det bra, og med sin vanlige sans for humor ga Teigen ut ei plate med navnet This Year's Loser (1978) som ikke bare solgte godt, men også innkasserte Spellemannsprisen. I 1983 og 2009 mottok han Spellemannsjuryens hederspris.
Teigen var med i flere musikaler. Hans låt «Sala Palmer» fra Fantomets glade bryllup (1978) ble nummer en på Norsktoppen. Høsten 2019 ble han egne sanger tolka i musikalen Optimist på Chateau Neuf.
I 2012 ble det avduka en statue av Teigen i fødebyen Tønsberg, utenfor Quality Hotel Tønsberg, nær brygga (Lindahlplan). Statuen er lagd av Nina Nesje, og ble avduka av Sara Skorgan Teigen. Plassen ved statuen bærer navnet Jahn Teigens plass, og ble navngitt i 2017. Inntil da hadde navnet siden 2007 vært brukt om plassen foran Tønsbergs blad.
Han ble også utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 2010, og samme år ble han avbilde på et frimerke. Det var en folkejury som bestemte hvilken norsk Melodi Grand Prix-deltaker Posten skulle avbilde, og Teigen fikk 52 % av stemmene. I 2012 ble han innlemma i Rockheim Hall of Fame, og i 2017 ble også Popol Ace innlemma der.
I senere år slet Teigen med leddgikt. Han levde fra 2006 et tilbaketrukket liv i Skåne. Han døde på Ystad sykehus, og da dødsfallet ble kjente uttalte kulturminister Abid Raja at «nasjonalskatten vår» hadde gått bort.
Jahn Teigen er gravlagt på Tønsberg nye kirkegård sammen med foreldene. Gravminnet prydes av hans navnetrekk (med strektegning), og har påskriften Ikke som noen andre.
Galleri
Nina Nesjes statue av Jahn Teigen ligger ved Jahn Teigens plass.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Jahn Teigens plass ved brygga i Tønsberg. Statuen kan skimtes til venstre i bildet.Foto: Stig Rune Pedersen
Litteratur og kilder
- Popol Ace, Rockheim.
- Jahn Teigen i Store norske leksikon.
- Jahn Teigen på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Rønsen, Arild: Jahn Teigen i Norsk biografisk leksikon.