Jan Inge Hovig: Forskjell mellom sideversjoner
(Stokmo-lenke) |
(flytter to bilder til galleriet) |
||
| (26 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | {{thumb|Jan Inge Hovig faksimile 1960.jpg|Faksimile fra avisa ''Tromsø'' 23. november 1960; omtale av Jan Inge Hovig og hans første utkast til [[Ishavskatedralen]].}}<onlyinclude>{{thumb|Ishavskatedralen i Tromsø.jpg|Tromsdalen kirke («Ishavskatedralen») i Tromsø er Hovigs mest kjente byggverk.|[[Knut Stokmo]] (utlånt fra [[Perspektivet museum]])}}</onlyinclude> | ||
{{thumb | {{thumb|Harstad kirke 1958.jpg|Harstad kirke fra 1958.|[[Gunnar Reppen]]}} | ||
<onlyinclude>'''[[Jan Inge Hovig]]''' (født 11. mai [[1920]] i [[Verran kommune]], [[Nord-Trøndelag]], død 4. juli [[1977]]) var arkitekt for flere monumentale bygg, særlig i [[Nord-Norge]]. I tillegg har han tegnet boligblokker og eneboliger. Hovig har i stor grad påvirket etterkrigsarkitekturen i Narvik, Harstad og Tromsø. Rett før sin død ble han gift med | <onlyinclude>'''[[Jan Inge Hovig]]''' (født 11. mai [[1920]] i [[Verran kommune]], [[Nord-Trøndelag]], død 4. juli [[1977]]) var arkitekt for flere monumentale bygg, særlig i [[Nord-Norge]]. I tillegg har han tegnet boligblokker og eneboliger. Hovig har i stor grad påvirket etterkrigsarkitekturen i Narvik, Harstad og Tromsø. Rett før sin død ble han gift med tv-personligheten [[Ingrid Espelid Hovig]].</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn og praksis == | == Bakgrunn og praksis == | ||
Etter artium og snekkerkurs studerte Hovig ved NTH (Norges tekniske høgskole) | Etter examen artium i 1941 og snekkerkurs studerte Hovig ved NTH (Norges tekniske høgskole), hvor han tok eksamen i [[1946]]. Som student fikk han andrepremie i arkitektkonkurransen om hustyper for gjenreisningsarbeidet i [[Finnmark]] og [[Nord-Troms]]. Etter eksamen arbeidet han først som assistent hos arkitekt Horntvedt, senere hos professor [[Finn Berner]]. I [[1947]] reiste han til [[Narvik]], og arbeidet som byarkitekt fram til [[1950]]. I 1950 flyttet han til Oslo og opprettet eget arkitektkontor med tolv assistenter. | ||
I [[1956]] inngikk Hovig et samarbeid med [[Christian Norberg-Schulz]]. Blant Hovigs andre medarbeidere kan nevnes [[Jens Jørgen Bugge]], [[Rasmus Hansson]], [[Roy Holm]], [[Egil Mørch]] og [[Eilert Østgaard]]. | I [[1956]] inngikk Hovig et samarbeid med [[Christian Norberg-Schulz]]. Blant Hovigs andre medarbeidere kan nevnes [[Jens Jørgen Bugge]], [[Rasmus Hansson]], [[Roy Holm]], [[Egil Mørch]] og [[Eilert Østgaard]]. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
*Harstad 1957: [[Trondenes kommune|Trondenes herredshus]] | *Harstad 1957: [[Trondenes kommune|Trondenes herredshus]] | ||
*Harstad 1958: [[Harstad kirke]] | *Harstad 1958: [[Harstad kirke]] | ||
*Harstad: 1957: [[Punkthuset | *Harstad: 1957: [[Punkthuset i Harstad|Punkthuset]] – byens høyeste hus | ||
*Harstad: [[Harstad gymnas]] | *Harstad: [[Harstad gymnas]] | ||
*Harstad: [[Harstad Håndverkerforening|Håndverkeren]] | *Harstad: [[Harstad Håndverkerforening|Håndverkeren]] | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
*Harstad: Rasch-Tellefsen-bygget, Sjøgata 3 | *Harstad: Rasch-Tellefsen-bygget, Sjøgata 3 | ||
*Narvik 1950: Svenska kyrkan | *Narvik 1950: Svenska kyrkan | ||
*Narvik 1951-1957: Fredskapellet | *Narvik 1951-1957: [[Fredskapellet]] | ||
*Narvik 1968: Idrettens Hus i Narvik | *Narvik 1968: Idrettens Hus i Narvik | ||
*Oslo 1960: Villa Weidemann, Vindern | *Oslo 1960: Villa Weidemann, [[Haakon den godes vei (Oslo)|Haakon den godes vei]] 9 Vindern, sammen med Christian Norberg-Schulz. | ||
*Oslo 1962: Norges Varemesse (Messehallen på Sjølyst), Oslo i samarbeid med | *Oslo 1962: [[Norges Varemesse (Sjølyst)|Norges Varemesse]] (Messehallen på Sjølyst), Oslo, med Egil Mørck, i samarbeid med Christian Norberg-Schulz. Revet i 2002. | ||
*Skedsmo 1958: [[Stalsberghagen gravlund og krematorium]], [[Strømmen]] | *Skedsmo 1958: [[Stalsberghagen gravlund og krematorium]], [[Strømmen]] | ||
*Steinkjer 1971: Privat hytte ved Mokkavatnet | *Steinkjer 1971: Privat hytte ved Mokkavatnet | ||
*Steinkjer: 1973: [[Steinkjer rådhus]] | *Steinkjer: 1973: [[Steinkjer rådhus]] | ||
*Tromsø 1957: Alfheim svømmehall | *Tromsø 1957: [[Alfheim svømmehall]] | ||
*Tromsø 1957: Fylkeshuset i Troms | *Tromsø 1957: Fylkeshuset i Troms | ||
*Tromsø 1961 Tromsø politihus (tidligere Troms fylkesadministrasjon). | *Tromsø 1961 Tromsø politihus (tidligere Troms fylkesadministrasjon). | ||
*Tromsø 1965: [[ | *Tromsø 1965: [[Tromsdalen kirke]] – «Ishavskatedralen». Dette er Hovigs mest kjente byggverk. Første utkast tegnet han i 1960. | ||
== Mannen og arkitekten == | == Mannen og arkitekten == | ||
{{thumb | {{thumb | Jan Inge Hovig og Ingrid Espelid gravminne 2.JPG| Jan Inge Hovig er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med kona Ingrid. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2020)}} | ||
Som byarkitekt i Narvik knyttet Hovig gode kontakter til nordnorske politikere. Han ble derfor senere et naturlig valg til offentlige byggeoppgaver i landsdelen. Hans bygninger var med på å markere overgangen til den nye tid og starten på nordnorsk modernisme. Av lynne sies det at Hovig var mer italiensk enn nordisk. Arkitekturen var et speilbilde av han selv, ikke lavmælt og rolig, men med følelser og sterke uttrykk. Han var god til å prate med folk og til å få gjennomslag for sine ideer. | Som byarkitekt i Narvik knyttet Hovig gode kontakter til nordnorske politikere. Han ble derfor senere et naturlig valg til offentlige byggeoppgaver i landsdelen. Hans bygninger var med på å markere overgangen til den nye tid og starten på nordnorsk modernisme. Av lynne sies det at Hovig var mer italiensk enn nordisk. Arkitekturen var et speilbilde av han selv, ikke lavmælt og rolig, men med følelser og sterke uttrykk. Han var god til å prate med folk og til å få gjennomslag for sine ideer. | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
i det hele tatt ikke påbegynt. Han så på Norberg-Schulz og sa: “Du må finne | i det hele tatt ikke påbegynt. Han så på Norberg-Schulz og sa: “Du må finne | ||
på noe!”, og hoppet selv ut av vinduet. | på noe!”, og hoppet selv ut av vinduet. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Villa Weidemann.png|Villa Weidemann, [[Haakon den godes vei (Oslo)|Haakon den godes vei]] 9a på [[Vinderen (strøk)|Vinderen]] 1959–1960, sammen med [[Christian Norberg-Schulz]].{{byline|[[Christian Norberg-Schulz]]/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1959–1960}} | |||
Fil:Sjølyst, varemesse - no-nb digifoto 20150107 00158 NB MIT FNR 20506 B.jpg|[[Norges Varemesse (Sjølyst)|Norges Varemesse]], ved åpningen.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1962}} | |||
Fil:Fredskapellet i Narvik Mittet & Co AS Nasjonalbiblioteket 1957.jpg|Fredskapellet i Narvik. {{byline|Mittet & Co AS/ Nasjonalbiblioteket, 1957.}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Arkitektguide Nord-Norge Svalbard. | *Arkitektguide Nord-Norge Svalbard. | ||
*[http://www.norskekunstforeninger.no/akfo/pop.cfm?FuseAction=Doc&pAction=View&pDocumentId=46330 Trine Gjessen: Harstad Kino - bygningsanalyse og arkitekturforståelse. En besvarelse i faget: Arkitekturens Teori og Historie C, NTNU, januar 2013.] | *[http://www.norskekunstforeninger.no/akfo/pop.cfm?FuseAction=Doc&pAction=View&pDocumentId=46330 Trine Gjessen: Harstad Kino - bygningsanalyse og arkitekturforståelse. En besvarelse i faget: Arkitekturens Teori og Historie C, NTNU, januar 2013.] | ||
*''Studentene fra 1941''. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1941, (T. Juul Møller). 1966. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010705008}}. | |||
*[http://snl.no/Jan_Inge_Hovig Om Jan Inge Hovig i Store Norske leksikon] | *[http://snl.no/Jan_Inge_Hovig Om Jan Inge Hovig i Store Norske leksikon] | ||
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Inge_Hovig Om Jan Inge Hovig hos Wikipedia]. | *[http://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Inge_Hovig Om Jan Inge Hovig hos Wikipedia]. | ||
| Linje 62: | Linje 70: | ||
{{DEFAULTSORT:Hovig, Jan inge}} | {{DEFAULTSORT:Hovig, Jan inge}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Verran | [[Kategori:Arkitekter]] | ||
[[Kategori:Steinkjer kommune]] | |||
[[Kategori:Verran]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Stavanger kommune]] | [[Kategori:Stavanger kommune]] | ||
[[Kategori:Narvik kommune]] | [[Kategori:Narvik kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i | [[Kategori:Fødsler i 1920]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1977 | [[Kategori:Dødsfall i 1977]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 22. jun. 2023 kl. 11:58
Jan Inge Hovig (født 11. mai 1920 i Verran kommune, Nord-Trøndelag, død 4. juli 1977) var arkitekt for flere monumentale bygg, særlig i Nord-Norge. I tillegg har han tegnet boligblokker og eneboliger. Hovig har i stor grad påvirket etterkrigsarkitekturen i Narvik, Harstad og Tromsø. Rett før sin død ble han gift med tv-personligheten Ingrid Espelid Hovig.
Bakgrunn og praksis
Etter examen artium i 1941 og snekkerkurs studerte Hovig ved NTH (Norges tekniske høgskole), hvor han tok eksamen i 1946. Som student fikk han andrepremie i arkitektkonkurransen om hustyper for gjenreisningsarbeidet i Finnmark og Nord-Troms. Etter eksamen arbeidet han først som assistent hos arkitekt Horntvedt, senere hos professor Finn Berner. I 1947 reiste han til Narvik, og arbeidet som byarkitekt fram til 1950. I 1950 flyttet han til Oslo og opprettet eget arkitektkontor med tolv assistenter.
I 1956 inngikk Hovig et samarbeid med Christian Norberg-Schulz. Blant Hovigs andre medarbeidere kan nevnes Jens Jørgen Bugge, Rasmus Hansson, Roy Holm, Egil Mørch og Eilert Østgaard.
Fra 1972 inngikk Hovig kompaniskap med Helge B. Kvernes og etablerte Hovig og Kvernes arkitektkontor AS i Porsgrunn. Hovig var også ansatt på byplankontoret i Stavanger i midten av 1970-åra, før han igjen fortsatte sin praksis i Oslo. I begynnelsen av 1970-årene hadde Hovig avdelingskontor i Steinkjer i sammenheng med oppføringen av Steinkjer rådhus i 1973.
Hovig representerte Norge ved Arkitekturutstillingen under Olympiaden i Mexico i 1968.
Noen av Hovigs arbeider
- Finnsnes 1965: Finnsnes Forretningsbank
- Harstad 1954: Harstad kino, et arbeid som
- Harstad 1957: Trondenes herredshus
- Harstad 1958: Harstad kirke
- Harstad: 1957: Punkthuset – byens høyeste hus
- Harstad: Harstad gymnas
- Harstad: Håndverkeren
- Harstad: «Strøm-bygget» i Sverres gate
- Harstad: 1958: Samfunnshuskvartalet med Samfunnshus og svømmehall
- Harstad: Rasch-Tellefsen-bygget, Sjøgata 3
- Narvik 1950: Svenska kyrkan
- Narvik 1951-1957: Fredskapellet
- Narvik 1968: Idrettens Hus i Narvik
- Oslo 1960: Villa Weidemann, Haakon den godes vei 9 Vindern, sammen med Christian Norberg-Schulz.
- Oslo 1962: Norges Varemesse (Messehallen på Sjølyst), Oslo, med Egil Mørck, i samarbeid med Christian Norberg-Schulz. Revet i 2002.
- Skedsmo 1958: Stalsberghagen gravlund og krematorium, Strømmen
- Steinkjer 1971: Privat hytte ved Mokkavatnet
- Steinkjer: 1973: Steinkjer rådhus
- Tromsø 1957: Alfheim svømmehall
- Tromsø 1957: Fylkeshuset i Troms
- Tromsø 1961 Tromsø politihus (tidligere Troms fylkesadministrasjon).
- Tromsø 1965: Tromsdalen kirke – «Ishavskatedralen». Dette er Hovigs mest kjente byggverk. Første utkast tegnet han i 1960.
Mannen og arkitekten
Som byarkitekt i Narvik knyttet Hovig gode kontakter til nordnorske politikere. Han ble derfor senere et naturlig valg til offentlige byggeoppgaver i landsdelen. Hans bygninger var med på å markere overgangen til den nye tid og starten på nordnorsk modernisme. Av lynne sies det at Hovig var mer italiensk enn nordisk. Arkitekturen var et speilbilde av han selv, ikke lavmælt og rolig, men med følelser og sterke uttrykk. Han var god til å prate med folk og til å få gjennomslag for sine ideer.
Hovigs arkitektur er det noe av det beste fra denne perioden i Norge. Den representerer slutten av senfunksjonalismen. Funksjonalismens karakteristiske trekk var rene, enkle former. Bygningenes konstruksjon ble understreket uten unødvendig pynt. Der funksjonalister flest var svært opptatt av enkelhet, gikk Hovig lenger i å dyrke formene. Alvar Aalto var et forbilde for Hovig gjennom hele hans karriere, og han var en mester i å lage gode komposisjoner av enkle former.
Hovig var også dyktig til å plassere bygningene på tomta. Han fikk dem til å fremstå som skulpturer i landskapet og bybildet. Konstruksjonen var som regel i stål og betong. I interiørdetaljene brukte han mye teak og messing. Han tegnet også belysning.
Det var et skille i Hovigs arkitektur på midten av 1950-tallet. Frem til da hadde han benyttet runde og buede former, men etter dette var det med få unntak kun rette linjer i byggene hans.
Anekdote
Det fortelles at ordføreren i en by i Nord-Norge var kommet for å hente tegninger som var lovet ferdig. Kontordamen kom inn på kontoret hvor Hovig og Norberg-Schulz satt og arbeidet og meldte ordførerens ærend. Hovig ble blek, for tegningene var i det hele tatt ikke påbegynt. Han så på Norberg-Schulz og sa: “Du må finne på noe!”, og hoppet selv ut av vinduet.
Galleri
Villa Weidemann, Haakon den godes vei 9a på Vinderen 1959–1960, sammen med Christian Norberg-Schulz.Foto: Christian Norberg-Schulz/Nasjonalmuseet (1959–1960).
Norges Varemesse, ved åpningen.Foto: Nasjonalbiblioteket (1962).
Fredskapellet i Narvik.Foto: Mittet & Co AS/ Nasjonalbiblioteket, 1957.
Kilder
- Arkitektguide Nord-Norge Svalbard.
- Trine Gjessen: Harstad Kino - bygningsanalyse og arkitekturforståelse. En besvarelse i faget: Arkitekturens Teori og Historie C, NTNU, januar 2013.
- Studentene fra 1941. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1941, (T. Juul Møller). 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Om Jan Inge Hovig i Store Norske leksikon
- Om Jan Inge Hovig hos Wikipedia.