Forskjell mellom versjoner av «Jan Simonsen (1953–2019)»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
 +
{{Thumb|Jan Simonsen cropped.jpg|Simonsen i 2006.|Kjetil Ree}}
 +
 
'''[[Jan Simonsen (1953–2019)|Jan Simonsen]]''' (født [[3. mars]] [[1953]] i [[Stavanger]], død [[12. august]] [[2019]] i [[Kristiansand]]) var stortingspolitiker, journalist, redaktør og forfatter. Han representerte fra 1989 til 2001 [[Fremskrittspartiet]], og fra 2001 til 2005 var han uavhengig representant med tilknytning til [[Demokratene i Norge|Demokratene]].
 
'''[[Jan Simonsen (1953–2019)|Jan Simonsen]]''' (født [[3. mars]] [[1953]] i [[Stavanger]], død [[12. august]] [[2019]] i [[Kristiansand]]) var stortingspolitiker, journalist, redaktør og forfatter. Han representerte fra 1989 til 2001 [[Fremskrittspartiet]], og fra 2001 til 2005 var han uavhengig representant med tilknytning til [[Demokratene i Norge|Demokratene]].
  
I 1976 tok han grunnfag i samfunnsfag ved [[Rogaland distriktshøgskole]], og året etter tok han grunnfag i historie samme sted. Deretter begynte han å jobbe i pressen. Fra 1979 til 1981 var han redaktør for ''[[Strandbuen]]'', ei lokalavis for ytre [[Ryfylke]]. Deretter fulgte to år i ''[[Video- og TV-guiden]]''. I 1982 begynte han i partiavisa ''[[Fremskritt (avis)|Fremskritt]]'', der han var til 1986.  
+
I 1976 tok han grunnfag i samfunnsfag ved [[Rogaland distriktshøgskole]], og året etter tok han grunnfag i historie samme sted. Deretter begynte han å jobbe i pressen. Fra 1979 til 1981 var han redaktør for ''[[Strandbuen]]'', ei lokalavis for ytre [[Ryfylke]]. Deretter fulgte to år i ''[[Video- og TV-guiden]]''. I 1982 begynte han i Fremskrittspartiets partiavis ''[[Fremskritt (avis)|Fremskritt]]'', der han var til 1986.  
  
Den politiske karrieren begynte i [[Unge Høyre]]. Han var i en periode i 1970-åra nestleder i [[Rogaland Unge Høyre]], men da [[Per Danielsen (f. 1953)|Per Danielsen]] ble ekskludert meldte Simonsen seg ut i protest. I slutten av 1970-åra meldte han seg inn i [[Fremskrittspartiet]]. Han kom i 1978 inn i styret i [[Fremskrittspartiets Ungdom]], der han satt til 1981. I perioden 1975–1979 var han vararepresentant i bystyret i Stavanger, og i perioden 1979–1983 var han fast representant samme sted.
+
Den politiske karrieren begynte i [[Unge Høyre]]. Han var i en periode i 1970-åra nestleder i [[Rogaland Unge Høyre]], men da [[Per Danielsen (f. 1953)|Per Danielsen]] ble ekskludert, meldte Simonsen seg ut i protest. I slutten av 1970-åra meldte han seg inn i [[Fremskrittspartiet]]. Han kom i 1978 inn i styret i [[Fremskrittspartiets Ungdom]], der han satt til 1981. I perioden 1975–1979 var han vararepresentant i bystyret i Stavanger, og i perioden 1979–1983 var han fast representant samme sted.
  
Inntredenen i rikspolitikken kom i 1989, da han ble valgt inn på [[Stortinget]]. Utover i 1990-åra markerte han seg særlig som svært restriktiv i innvandringspolitikken, og han sto også for ei hard linje i kriminalpolitikken. Han sto også for ei svært USA- og Israelvennlig linje. Simonsen ble kjent for å komme med til tider kontroversielle utspill om innvandring og kriminalitet. Fra 1991 til 1993 var han nestleder i Fremskrittspartiet. På Stortinget satt han blant annet i justiskomiteen fra 1993 til 2001.  
+
Simonsens inntreden i rikspolitikken kom da han i 1989 ble valgt inn på [[Stortinget]]. Utover i 1990-åra markerte han seg særlig som forholdsvis restriktiv i innvandringspolitikken, og sto også for ei hard linje i kriminalpolitikken. Han sto også for ei svært USA- og Israelvennlig linje. Simonsen ble kjent for å til tider komme med utspill om innvandring og kriminalitet som mange<sup>[hvem?]</sup> fant kontroversielle. Fra 1991 til 1993 var han nestleder i Fremskrittspartiet. På Stortinget satt han blant annet i justiskomiteen fra 1993 til 2001.  
  
I 1994 ble Simonsen avhørt i forbindelse med [[attentatet mot Willian Nygaard]] i 1991. Årsaken var at han var oppgitt som venn av norsk-pakistaneren som hadde status som mistenkt.<ref>Isungset 2010: 143.</ref> [[Odd Isungset]] via i sin bok om attentatet en del plass til å se nærmere på forholdet mellom den mistenkte og Simonsen, uten at det trekkes helt klare konklusjoner.
+
I 1994 ble Simonsen avhørt i forbindelse med [[attentatet mot Willian Nygaard]] i 1991. Årsaken var at han var oppgitt som venn av norsk-pakistaneren som hadde status som mistenkt.<ref>Isungset 2010: 143.</ref> I sin bok om attentatet via [[Odd Isungset]] en del plass til å se nærmere på forholdet mellom den mistenkte og Simonsen, uten at det trekkes helt klare konklusjoner.
  
I 2001 sendte [[TV2]] to programmer i serien ''Rikets tilstand'' om Simonsen. Blant beskyldninger som ble retta mot Simonsen var at han hadde fått (krevd) gratis drikke mot å hjelpe skjenkestedet [[Enka (Oslo)|Enka]] med å få bevilling.<ref>«Hevder Simonsen krevde gratis drikke», ''VG'' 2001-10-04. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_20011004_1_268_1}}.</ref> Herunder hadde Simonsen vennskapsforbindelse til Enkas daglige leder [[Ivar Berge]], som var prostitusjonsdømt i Tyskland. Det ble også fortalt at ovennevnte norsk-pakistaner som Simonsens gjest på Stortinget hadde hatt med seg skytevåpen inn i bygningen.<ref>«Kastes ut av Frp», ''Oppland Arbeiderblad'' 2001-10-05. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20011005_78_230_1}}.</ref>
+
I 2001 sendte [[TV 2]] to programmer i serien ''Rikets tilstand'' om Simonsen. Blant beskyldninger som ble retta mot Simonsen var at han hadde godtatt eller krevd gratis drikke mot å hjelpe skjenkestedet [[Enka (Oslo)|Enka]] med å få bevilling.<ref>«Hevder Simonsen krevde gratis drikke», ''VG'' 2001-10-04. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_20011004_1_268_1}}.</ref> Herunder hadde Simonsen vennskapsforbindelse til Enkas daglige leder [[Ivar Berge]], som var prostitusjonsdømt i Tyskland. Det ble også fortalt at ovennevnte norsk-pakistaner som Simonsens gjest på Stortinget hadde hatt med seg skytevåpen inn i bygningen.<ref>«Kastes ut av Frp», ''Oppland Arbeiderblad'' 2001-10-05. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20011005_78_230_1}}.</ref>
  
Det som kom fram i programmene førte til en konflikt med [[Carl I. Hagen]] og andre i partiets ledelse, som endte med at Simonsen ble ekskludert høsten 2001. Dette skjedde for sent til at han kunne strykes fra valglistene, og han ble dermed valgt inn på Stortinget. Simonsen valgte å gå inn i Demokratene etter at det var blitt stifta i 2002. I og med at Demorkatene ikke hadde noe mandat på Stortinget ble han allikevel på papiret stående som uavhengig representant. I 2005 sto han på Demokratenes liste, men fikk ikke nok stemmer. Han fortsatte å stille som kandidat for partiet, men valgte å ikke lenger være medlem.
+
Det som kom fram i programmene førte til en konflikt med [[Carl I. Hagen]] og andre i partiets ledelse, og endte med at Simonsen ble ekskludert høsten 2001. Dette skjedde for sent til at han kunne strykes fra [[valgliste]]ne, og han ble dermed valgt inn på Stortinget. Simonsen valgte å gå inn i Demokratene etter at dette var blitt stifta i 2002. I og med at Demorkatene ikke hadde noe mandat på Stortinget ble han allikevel på papiret stående som uavhengig representant. I 2005 sto han på Demokratenes liste, men fikk ikke nok stemmer til å bli valgt inn. Han fortsatte å stille som kandidat for partiet, men valgte å ikke lenger være medlem.
  
TV2s programmer fikk også et annet etterspill. Simonsen saksøkte kanalen for ulovlig avlytting, på grunn av bruk av skjult mikrofon. Han saksøkte også Carl I. Hagen for ærekrenkelser. TV2 vant saken i [[Oslo tingrett]], men programleder [[Gerhard Helskog]] fikk i dommen sterk kritikk for metoder som var helt på grensa av hva som kan tillates. Begge parter måtte stå for egne saksomkostninger. Saken mot Hagen ble ført separat, og endte med frifinnelse av Hagen både i Oslo tingrett og i [[Borgarting lagmannsrett]]. Lagmannsretten fant at det ikke var dekning for beskyldningene Hagen hadde retta mot Simonsen, men at alvoret i dem ikke var av en slik grad at det var straffbart eller utløste rett til erstatning.
+
TV 2s programmer fikk også et annet etterspill. Simonsen saksøkte kanalen for ulovlig avlytting på grunn av bruk av skjult mikrofon. Han saksøkte også Carl I. Hagen for ærekrenkelser. TV 2 vant saken i [[Oslo tingrett]], men programleder [[Gerhard Helskog]] fikk i dommen sterk kritikk for metoder som var helt på grensa av hva som kan tillates. Begge parter måtte bære egne saksomkostninger. Saken mot Hagen ble ført separat, og endte med frifinnelse av Hagen både i Oslo tingrett og i [[Borgarting lagmannsrett]]. Lagmannsretten fant at det ikke var dekning for beskyldningene Hagen hadde retta mot Simonsen, men at alvoret i dem ikke var av en slik grad at det var straffbart eller utløste rett til erstatning.
  
I mai 2003 foreslo han å gi [[Nobels fredspris]] til George W. Bush og Tony Blair som følge av invasjonen av [[Irak]]. Han sendte også gratulasjonsbrev til den israelske regjeringa våren 2004, etter at Hamas' åndelige leder Ahmed Yassin var drept våren 2004. Samtidig har han hatt palestinske venner, som han blant annet har hjulpet økonomisk. I 2009 kom han med kraftige påstander om at lege [[Mads Gilbert]] sto bak manipulerte filmer fra Gaza. Dette ble tilbakevist av CNN etter at eksperter hadde granska videoene.
+
I mai 2003 foreslo Simonsen å gi [[Nobels fredspris]] til George W. Bush og Tony Blair som følge av invasjonen av [[Irak]]. Han sendte også gratulasjonsbrev til den israelske regjeringa våren 2004 etter at Hamas' åndelige leder Ahmed Yassin var drept våren 2004. Samtidig har han hatt palestinske venner, som han blant annet har hjulpet økonomisk. I 2009 kom han med påstander om at lege [[Mads Gilbert]] sto bak manipulerte filmer fra Gaza. Dette ble tilbakevist av CNN etter at eksperter hadde granska videoene.
  
Simonsens forfatterskap begynte med selvbiografien ''Ikke helt A-4'' i 2001. I 2005 kom romanen ''Gutten fra Yorkstrasse'', og i 2007 kom kriminalromanen ''Døden på Stortinget''. Den siste boka hans var ''Høyresidens frihetsaktivister'', en sakprosabok om den utenomparlamentariske organisasonen [[Moderat Ungdom]].
+
Simonsens forfatterskap begynte med selvbiografien ''Ikke helt A-4'' i 2001. I 2005 kom romanen ''Gutten fra Yorkstrasse'', og i 2007 kom kriminalromanen ''Døden på Stortinget''. Den siste boka hans var ''Høyresidens frihetsaktivister'', ei sakprosabok om den utenomparlamentariske organisasjonen [[Moderat Ungdom]].
  
I 2005 deltok han i en kjendisversjon av realityprogrammet ''Robinson'', kalt ''Robinson VIP'', på [[TV3]]. Han klarte der å komme til finalen, men ble slått ut i siste runde.
+
I 2005 deltok han i ''Robinson VIP'', en kjendisversjon av realityprogrammet ''Robinson'', på [[TV3]]. Han klarte der å komme til finalen, men ble slått ut i siste runde.
  
Fra [[1. september]] [[2017]] til [[10. august]] [[2019]] var Simonsen frilansreporter for nyhetsnettstedet [[Resett]].<ref>[[Resett]]. «Jan Simonsen». https://resett.no/author/jan-simonsen/</ref> Her bidro Simonsen med over 1 011 saker med vekt på [[islam]]/[[migrasjon]], [[homofili]] og [[Israel]]
+
Fra [[1. september]] [[2017]] til [[10. august]] [[2019]] var Simonsen frilansreporter for nyhetsnettstedet [[Resett]].<ref>[[Resett]]. «Jan Simonsen». https://resett.no/author/jan-simonsen/</ref> Her bidro Simonsen med over 1 011 saker med vekt på [[islam]]/[[migrasjon]], [[homofili]] og [[Israel]].
  
Simonsen døde i august 2019 etter lengre tids kreftsykdom.
+
Simonsen døde i august 2019 etter lengre tids [[kreft]]sykdom.
  
 
==Referanser==
 
==Referanser==
Linje 44: Linje 46:
 
[[kategori:FrP-politikere]]
 
[[kategori:FrP-politikere]]
 
[[Kategori:Demokratene]]
 
[[Kategori:Demokratene]]
 +
[[Kategori:Kristiansand kommune]]
 +
[[Kategori:Oslo kommune]]
 
[[Kategori:Stavanger kommune]]
 
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[kategori:Kristiansand kommune]]
 
 
[[kategori:Fødsler i 1953]]
 
[[kategori:Fødsler i 1953]]
 
[[kategori:Dødsfall i 2019]]
 
[[kategori:Dødsfall i 2019]]
 
{{bm}}
 
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 21. aug. 2019 kl. 17:49

Simonsen i 2006.
Foto: Kjetil Ree

Jan Simonsen (født 3. mars 1953 i Stavanger, død 12. august 2019 i Kristiansand) var stortingspolitiker, journalist, redaktør og forfatter. Han representerte fra 1989 til 2001 Fremskrittspartiet, og fra 2001 til 2005 var han uavhengig representant med tilknytning til Demokratene.

I 1976 tok han grunnfag i samfunnsfag ved Rogaland distriktshøgskole, og året etter tok han grunnfag i historie samme sted. Deretter begynte han å jobbe i pressen. Fra 1979 til 1981 var han redaktør for Strandbuen, ei lokalavis for ytre Ryfylke. Deretter fulgte to år i Video- og TV-guiden. I 1982 begynte han i Fremskrittspartiets partiavis Fremskritt, der han var til 1986.

Den politiske karrieren begynte i Unge Høyre. Han var i en periode i 1970-åra nestleder i Rogaland Unge Høyre, men da Per Danielsen ble ekskludert, meldte Simonsen seg ut i protest. I slutten av 1970-åra meldte han seg inn i Fremskrittspartiet. Han kom i 1978 inn i styret i Fremskrittspartiets Ungdom, der han satt til 1981. I perioden 1975–1979 var han vararepresentant i bystyret i Stavanger, og i perioden 1979–1983 var han fast representant samme sted.

Simonsens inntreden i rikspolitikken kom da han i 1989 ble valgt inn på Stortinget. Utover i 1990-åra markerte han seg særlig som forholdsvis restriktiv i innvandringspolitikken, og sto også for ei hard linje i kriminalpolitikken. Han sto også for ei svært USA- og Israelvennlig linje. Simonsen ble kjent for å til tider komme med utspill om innvandring og kriminalitet som mange[hvem?] fant kontroversielle. Fra 1991 til 1993 var han nestleder i Fremskrittspartiet. På Stortinget satt han blant annet i justiskomiteen fra 1993 til 2001.

I 1994 ble Simonsen avhørt i forbindelse med attentatet mot Willian Nygaard i 1991. Årsaken var at han var oppgitt som venn av norsk-pakistaneren som hadde status som mistenkt.[1] I sin bok om attentatet via Odd Isungset en del plass til å se nærmere på forholdet mellom den mistenkte og Simonsen, uten at det trekkes helt klare konklusjoner.

I 2001 sendte TV 2 to programmer i serien Rikets tilstand om Simonsen. Blant beskyldninger som ble retta mot Simonsen var at han hadde godtatt eller krevd gratis drikke mot å hjelpe skjenkestedet Enka med å få bevilling.[2] Herunder hadde Simonsen vennskapsforbindelse til Enkas daglige leder Ivar Berge, som var prostitusjonsdømt i Tyskland. Det ble også fortalt at ovennevnte norsk-pakistaner som Simonsens gjest på Stortinget hadde hatt med seg skytevåpen inn i bygningen.[3]

Det som kom fram i programmene førte til en konflikt med Carl I. Hagen og andre i partiets ledelse, og endte med at Simonsen ble ekskludert høsten 2001. Dette skjedde for sent til at han kunne strykes fra valglistene, og han ble dermed valgt inn på Stortinget. Simonsen valgte å gå inn i Demokratene etter at dette var blitt stifta i 2002. I og med at Demorkatene ikke hadde noe mandat på Stortinget ble han allikevel på papiret stående som uavhengig representant. I 2005 sto han på Demokratenes liste, men fikk ikke nok stemmer til å bli valgt inn. Han fortsatte å stille som kandidat for partiet, men valgte å ikke lenger være medlem.

TV 2s programmer fikk også et annet etterspill. Simonsen saksøkte kanalen for ulovlig avlytting på grunn av bruk av skjult mikrofon. Han saksøkte også Carl I. Hagen for ærekrenkelser. TV 2 vant saken i Oslo tingrett, men programleder Gerhard Helskog fikk i dommen sterk kritikk for metoder som var helt på grensa av hva som kan tillates. Begge parter måtte bære egne saksomkostninger. Saken mot Hagen ble ført separat, og endte med frifinnelse av Hagen både i Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten fant at det ikke var dekning for beskyldningene Hagen hadde retta mot Simonsen, men at alvoret i dem ikke var av en slik grad at det var straffbart eller utløste rett til erstatning.

I mai 2003 foreslo Simonsen å gi Nobels fredspris til George W. Bush og Tony Blair som følge av invasjonen av Irak. Han sendte også gratulasjonsbrev til den israelske regjeringa våren 2004 etter at Hamas' åndelige leder Ahmed Yassin var drept våren 2004. Samtidig har han hatt palestinske venner, som han blant annet har hjulpet økonomisk. I 2009 kom han med påstander om at lege Mads Gilbert sto bak manipulerte filmer fra Gaza. Dette ble tilbakevist av CNN etter at eksperter hadde granska videoene.

Simonsens forfatterskap begynte med selvbiografien Ikke helt A-4 i 2001. I 2005 kom romanen Gutten fra Yorkstrasse, og i 2007 kom kriminalromanen Døden på Stortinget. Den siste boka hans var Høyresidens frihetsaktivister, ei sakprosabok om den utenomparlamentariske organisasjonen Moderat Ungdom.

I 2005 deltok han i Robinson VIP, en kjendisversjon av realityprogrammet Robinson, på TV3. Han klarte der å komme til finalen, men ble slått ut i siste runde.

Fra 1. september 2017 til 10. august 2019 var Simonsen frilansreporter for nyhetsnettstedet Resett.[4] Her bidro Simonsen med over 1 011 saker med vekt på islam/migrasjon, homofili og Israel.

Simonsen døde i august 2019 etter lengre tids kreftsykdom.

Referanser

  1. Isungset 2010: 143.
  2. «Hevder Simonsen krevde gratis drikke», VG 2001-10-04. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. «Kastes ut av Frp», Oppland Arbeiderblad 2001-10-05. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Resett. «Jan Simonsen». https://resett.no/author/jan-simonsen/

Litteratur og kilder