Jaren Sanitetsforening
Jaren Sanitetsforening, på Jaren i Gran kommune på Hadeland ble stiftet 1. desember 1919 hos fru Aslaug Wist, som lokalforening av Norske kvinners sanitetsforening. Det var 10 kvinner om skrev seg inn som medlemmer på det første møtet i 1919, og flere kom med like etterpå. Det første styret bestod av formann Aslaug Wist, nestformann Ragna Horn, kasserer Sofie Thomsen, Betzy Lysen og Marie Myrvold.
De første 20 år
Det var Spanskesyken som førte til at Jaren sanitetsforening ble stiftet. Mange hadde mistet noen av sine nærmeste, barneflokker var blitt uten mor eller far, og det var lite støtte fra det offentlige. Fru Aslaug Wist var den som først foreslo å etablere en sanitetsforening. Hun kjente til sanitetsforeningenes arbeid fra sitt hjemsted Sparbu. I nabokommunen hadde Fredrikke Marie Qvam vært med på å stifte Norske kvinners sanitetsforening.
Lagets første mål var å få en egen sykepleierske, for det var mangel på dette. De startet opp med en basar pinsen 1919, fortsatte å samle inn penger ved utlodning på møter, salg av merker og maiblomster. Fra 1. november 1921 kunne de ansette Søster Maren Espegren som sykepleier og barselpleierske. Foreningen kjøpte også inn sykemateriell, blant annet en sykekurv med kalesje som kostet 149,- kroner. Søster Maren jobbet for foreningen i fem år, og sluttet for å jobbe på sykehus. Da var det ansatt sykepleiersker i både Brandbu og Gran, og foreningen valgte da å ikke ansette en ny.
I de 16 første årene foreningen var i virksomhet ble det delt ut gaver som tøy, strømper og litt mat til trengende. På siste del av 1930-åra var ikke nøden like stor, og foreningen begynte i stedet forebyggende arbeid til gamle syke. På Solheim skole, Moen skole og Fagerlund skole hjalp lærerne til med utdeling av tran, melk og tannbørster til skolebarn. Dette var et særlig tiltak for undervektige barn, skriver foreningen. Senere støttet foreningen den offentlige organiserte utdelingen av skoletran, samt skoletannpleien.
Foreningen feiret 20-års jubileum i 1939. De oppsummerte da at medlemstallet holdt seg mellom 20 og 30 per år. De hadde hjulpet 9-10 personer helt eller delvis med sanatorieopphold og lignende. Deres største innsats fra 1935 var likevel å samle penger til Jaren Bad.
Jaren Bad
Jaren Bad ble bygget av Jaren sanitetsforeningen og innviet 21. mars 1937. Det hadde kostet foreningen 22.385,72 kroner, medregnet gratis arbeid til en verdi av 2.000,- kroner. Badet ble bygget uten kommunal støtte. Sanitetsforeningens gjeld etter byggingen var kun på 4.500,- kroner.
Byggekomiteen bestod av Eivind Wist, Gudbrand Haug, Hans Mohagen, Ingolf Drøvdal og Aslaug Wist. Det var stor interesse for saken. Tomt, nord for Jaren stasjon, ble kjøpt av G. Skiaker for 1.000,- kroner. I en foreningens jubileumsberetninger skriver de om gratis arbeid på tomta. Lærer Olav Mundgjel møtte opp med den øverste gutteklassen fra Solheim skole. «Det var stor trafikk med hester, biler og folk. Så det gikk med liv og lyst.» Sanitetskvinnene oljet og malte hele bygningen selv.
Jaren Bad ble et hus i to etasjer med grunnflate på 88 kvadratmeter. I første etasje ble det innredet badstue, karbad, dusjbad, forvasker og avkledningsrom etter Norges Badeforbunds modell. I andre etasje fikk sanitetsforeningen et møterom, som de også leide ut til andre foreninger. I påvente av et større vannverk fikk sanitetsforeningen ta sitt badevann fra Norges Statsbaners ledningsnett. Etter utbedringer og moderniseringer etter krigen ble bygningen nærmest et helsehus og rommet blant annet kontrollstasjon for barn og fotpleie.
25 år etter åpningen hadde Jaren Bad hatt 87.000 besøkende, og av dette antok man at 13.000 hadde vært barn. På begynnelsen av 1960-åra hadde mange fått private bad, men badstuen var fortsatt populær på Jaren Bad.
En annen endring på 1960-tallet var at det ble bygget svømmebasseng og bad ved skolene i Brandbu og Gran. Færre kom dermed til Jaren Bad, og sanitetsforeningen fikk økonomiske utfordringer. Da kommunen ikke kunne gi økonomisk støtte, siden de skulle drifte badene ved skolene, kunne ikke Jaren Bad fortsette driften. I 1978 var det stort behov for oppussing av Jaren Bad, og foreningen valgte da å legge ned driften. Da ble det anslått av badet hadde hatt 100.000 besøkende.
Hadeland Trekkspillklubb ble en av leietakerne etter at badet ble nedlagt.
Bygningen ble solgt i 1989 til Hadeland Elektrisitetsverk, som eide nabotomta.
Krigsutbruddet april 1940 og andre verdenskrig
Søndag 14. april 1940 fikk Jaren sanitetsforening ordre fra Hærens sanitet om å hjelpe til med forbindingssaker med mer. De ble anmodet om å arbeide dag og natt. På kvelden den 14. var 20-30 kvinner, og noen gutter og menn i arbeid på Jaren Bad. Flere leger og sykepleiersker inspiserte og var svært fornøyd med arbeidet. På det meste var det 60-70 personer i Badesalen.
Ingrid Lysen Aase skrev om sine minner fra disse dagene i skinnet fra gamle parafinlamper, siden strømmen var tatt. De brukte gamle håndsymaskiner som gikk mer eller mindre. «Så var det da vi skulle skifte ut på natta. Måtte noen mannfolk stå parat til å følge hjem. Forbindingsakene blev tatt med hjem og sterilisert i stekovnen. Ja, uhyggelig var det. En må nesten ha oplevd det for å forstå.»
Under krigen ble foreningen bedt om å yte til de krigsherjede distrikter via Nasjonalhjelpen. For medlemmene ble det holdt forskjellig kurs om sylting i krisetider og baking i krisetider.
I slutten av januar 1946 samarbeidet Vestre Tingelstad sanitetsforening og Jaren sanitetsforening om å dele ut 1.470 kilo tøy fra Nasjonalhjelpen. Det var spebarn- og småbarntøy, noe herreundertøy, cirka 100 par nye støvler og masse gode kåper som kunne sys om. I alt var det 275 søknader fra trengende, og alle som hadde søkt, fikk noe.
Norske kvinners sanitetsforening 100 år i 1996
Hadeland Folkemuseum markerte Norske kvinners sanitetsforenings hundre års jubileum i 1996. I den anledning deltok sanitetsforeningene på Hadeland i en utstilling, og det ble samlet inn dokumentasjon om foreningene i jubileumsåret.
Jaren sanitetsforening var representert i utstillingen, og noe av interiøret fra Jaren Bad ble satt opp.
Jaren sanitetsforening oppgir i 1996 at de har 94 medlemmer, men sliter med rekruttering. De har møte den første tirsdagen hver måned. Møtene blir holdt i private hjem eller de leier Hadeland kornsilos møtelokaler. Sanitetsforeningen gir ytelser til trygghetsalarmer, matombringelsen til eldre i Brandbu, kreftsaken, osteoporosesaken, reumatismesaken, sosial støtte til eldre og nett til sikring av spedbarn i bil. Inntekter får de fra møter, bankrenter, gaver, bidrag, loddsalg og salg av maiblomster, julemerker og fastelavnsris.
Nyere tid
Jaren sanitetsforening er fortsatt en aktiv forening på Jaren, som feiret hundreårs jubileum på Bergslia i Brandbu den 5. desember 2019.
Jaren sanitetsforening er medeier i Stiftelsen Jaren Grendehus Marienlyst på Jaren, sammen med Jaren Idrettslag, Jaren Vel og Jaren Sanglag. Et tiltak som sikrer drift av Grendehuset er Jarendagene som avholdes i august hvert år.
På Marienlyst sine nettsider beskriver foreningen seg som en arena for sosialt samvær for kvinner på Jaren.
Motto for Jaren sanitetsforening er:
- I de små ting frihet.
- I de store ting enighet.
- I alle ting kjærlighet.
Kilder og litteratur
- Opplandsarkivet avd. Randsfjordmuseet, OAHF-00234 Jaren sanitetsforening. Se oppføring i Arkivportalen
- Om Jaren sanitetsforening på hjemmesiden til Stiftelsen Jaren Grendehus Marienlyst