Jens Bjelke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Jens Bjelke (fødd 2. februar 1580, død 7. november 1659), var ein norsk adelsmann, godseigar, lensherre og Noregs rikes kanslar.

Familie, utdanning, ekteskap

Jens Bjelke var fødd på Austrått i nåverande Ørland kommune i Sør-Trøndelag. Foreldra var Åge Jensen Bjelke (1552-1603) og Margrethe Clausdotter Thott (død ein gong i 1640-åra). Han hadde ei syster, Vibeke, som var gift med Gerlof Nettelhorst til Os (Ous, Osegård) i nåverande Halden kommune.

Etter å ha gått på katedralskolen i Trondheim, studerte Jens Bjelke i tidsrommet 1600-1605 i Tyskland ved universiteta i Rostock og Leipzig og i Leiden (Holland). Deretter var han i nokre år tilsett som sekretær ved Danske kanselli i København. I 1609 vende han attende til Noreg med offentlege oppdrag og for å ordne med skiftet av familiens jordegods etter farens død.

I 1610 gifta Jens Bjelke seg med Sophie Brockenhus (1587-1656). Ho var dotter til Henrik Brockenhus til Elingård (1542-1588) og Dorte Juel (død etter 1625).


Jens Bjelke og Sophie Brockenhus fekk desse borna:

1. Ove (1611-1674), m.a. Norges rikes kansler og stiftamtmann over Trondheim stift.

2. Dorothea (1612-1674), gift med Daniel Knudsen Bildt til Morlandsgård, og i sitt andre ekteskap med Gabriel Rosenskjøld.

3. Henrik (1615 -1683), riksadmiral, gift med Edele Christopherdotter Ulfeld til Næsbyholm.

4. Elisabeth (1616-1658?), gift med generalmajor Chr. Fr. Gersdorff.

5. Christian (1616-1642), død i duell.

6. Eiler, død som spebarn.

7. Eiler Erik, død ung.

8. Birgitte, gift med Daniel Ottesen Bildt til Hafslund, i andre ekteskap med Fredrik von Offenberg.

9. Jørgen (1621-1696), generalløytnant, gift med Magdalene Sibylle Joachimsdotter Gersdorff.

10. Margrethe (1622-1698) gift med Johan Fredrik Marschalck, Norges rikes kanslar.

11. Maren (1624-1652), gift med Børge Rosenkrantz.

12. Sophie, gift med oberst Otte Schade til Tanderup, i andre ekteskap med generalløytnant Hans Løwenhielm til Veirup.

13. Herman (1627-1647).

14. Corfits, død ugift.


Familien har budd fleire stader i landet, men truleg mest på Elingård i Onsøy i nåverande Fredrikstad kommune. Etter at Elingård brann ned i 1645, flytta dei til ein annan av Jens Bjelkes setegardar i Østfold, Sande i Tune i nåverande Sarpsborg kommune. Jens Bjelke døydde der den 7. november 1659. Han vart gravlagd i det gravkapellet han sjølv hadde fått bygd for familien ved Onsøy kyrkje i 1642.

Offentleg verksemd og forleningar

Jens Bjelke er mest kjend som Norges rikes kansler, eit embete han vart utnemnd til 7. desember 1614, og som han hadde til sin død. Embetet og Jens Bjelkes kvalifikasjonar elles medførte at han vart nytta til ei mengd oppdrag i kongelege kommisjonar til å undersøkje og stundom dømme i saker av dei mest ulike typar. Det kunne vere private tvistemål, bondeklager og økonomiske og politiske tilhøve meir generelt. Den mest kjende av desse kommisjonane er Bjelkekommisjonen 1632. Saman med ein annan adelsmann, Pros Knudsen, fekk Jens Bjelke i oppdrag å reise kring i landet for å granske bøndenes klagemål. Det galdt i fyrste rekkje klager på overgrep frå futane, men også jordleigetilhøve, offentlege og private tyngsler osv.

Jens Bjelke var lensherre i hovudlena Bergenhus 1633-1641 og Stavanger 1641-1646. Han var elles tilgodesett med ei lang rad forleningar som vederlag for tenestene sine for kongen::[1]

Jordegods

Jens Bjelke var si tids desidert største private godseigar i landet. I eit nokolunde fullstendig oversyn over adelsgodset i 1639 utgjorde Jens Bjelkes og Sophie Brockenhus sine eigedomar i alt 1123 tønner hartkorn (thk). Det var dobbelt så mykje som den nest største på lista, statthaldar Christoffer Urne, som åtte 558 thk.

Samla adelsgods i landet, medrekna Båhuslen, utgjorde noko over 9000 thk. [2] Av dette utgjorde Jens Bjelkes del altså om lag 12%.

Ti år seinare, i 1648, hadde godskomplekset auka til 1688 thk, dvs. opp i mot ein femdel av det samla adelsgodset i landet. I dnne summen er medrekna grunnleige av strandsitjarar og ein del hovudgardslunnende som Jens Bjelke ikkje har teke med i sin sum i jordeboka, som var 1438 thk.[3]Godsopphopinga på Jens Bjelkes og Sophie Brockenhus sine hender kulminerte om lag på det tidspunktet.

Jordegodset grupperte seg rundt 13 setegardar spreidde over eit stort geografisk område: Trøndelag (særleg i Fosen len), Nordmøre, Hedemarken futedømme, i dei "små lena" på austsida av Oslofjorden (Østfold), og litt også i Nord-Noreg. Det var i alt 378 tilliggjande bondegardar (jordebokeiningar) med til saman minimum 453 leiglendingar. Bortimot 350 av leiglendingane budde i same soknet som vedkomande setegard, og når Jens Bjelke hadde bygselretten til dei fleste av desse gardane, inneber det at dei fleste av dei 350 kan reknast som vekedagsbønder. Nedanfor følgjer eit oversyn over godset, ordna landsdel for landsdel og omtala setegard for setegard. (Jf. elles tabellarisk oversyn over godset her.)

Fosen (Sør-Trøndelag)

Austrått

Setegarden Austrått ligg i nåverande Ørland kommune. I 1648 høyre garden til Ørland prestegjeld, hovudsoknet.
Austrått var Jens Bjelkes farsarv. Eldste sonen Ove arva Austrått ved skiftet etter faren i 1660, men det tilliggjande godset til Austrått og Tønnøl var uskifta mellom han og systera Birgitte ei tid etter det.
Austrått med avlsgarden og kobbeveide på Tarva, underbruket Gjølja, husmannsplassen Ottarsbu, to laksevorper og Bjugnholmen vart i 1648 taksert til 20 våger fisk tilsvarande 18 thk. Dertil kom to sagbruk i Bjugn og Stjørna som ikkje var inkludert i hovudgardstaksten.
Det tilliggjande leiglendingsgodset var på 234 thk. Dertil kom 180 riksdalar (tilsvarande same sum i thk) for grunnleige av strandsitjarar i sildefjordane Bjugn og Stjørna. Det låg i alt 83 gardar til Austråtts jordebok, busette av minimum 107 leiglendingar. 67 av gardane (minst 85 leiglendingsbruk) låg innansoknes. Leiglendingsgodset fordelte seg geografisk på Ørland, Stjørna, Bjugn, Nes, Jøssund, Roan, Åfjord og Stokksund.


Tønnøl

Setegarden Tønnøl (Tøndelgård) ligg i Nes i Bjugn kommune. Nes var anneks til Ørland hovudsokn i 1648.
Tønnøl var Jens Bjelkes morsarv. Mora Margrethe Thott hadde nytta garden som enkjesete frå tidleg i 1620-åra og til ho døydde ein gong før 1649 (da det vart halde skifte etter henne). Ved arveskiftet i 1660 etter Jens Bjelke tilfall Tønnøl dottera Birgitte.
Hovudgardstaksten for Tønnøl var i 1648 6 våger fisk tilsvarande 4,5 thk.
Det tilliggjande leiglendingsgodset utgjorde 68 thk. Dertil kom 11 riksdalar i grunnleige. Det låg i alt 30 gardar med minimum 35 leiglendingar til Tønnøls jordebok i 1648. Berre 3 gardar med 7 leiglendingsbruk låg innansoknes (Nes anneks). Gardane låg elles i Åfjord (10), Jøssund (1) og Rissa (1) i Fosen. Dertil kom strøgods i 15 gardar fordelte over Stjørdal, Selbu, Skogn, Buvika, Rennebu, Hegra, Orkdal og Namdal i Trøndelag og Lødingen, Tjøtta og Værøy i Nordland.


Storfosen

Setegarden Storfosen (Fosengård) ligg på øya Storfosna i Ørland kommune, og høyrde sameleis som Austrått til Ørland hovudsokn i 1648.
Jens Bjelke hadde Storfosen som ”fritt brugelig pant” frå lagmann i Nordland Jørgen Henriksen Staur frå 1617, og fekk skøyte på godset i 1631. Etter Jens Bjelkes død gjekk Storfosen i arv til eldste dottera Dorothea.
Hovudgardstaksten for Storfosen var i 1648 10 spann eller 20 våger fisk, dvs. 15 thk. Det tilliggjande leiglendingsgodset var på 73 thk. Leiglendingsgodset bestod av 21 gardar med minimum 35 leiglendingar. Alle gardane låg i Ørland hovudsokn, i dei to bygdene Ørland og Agdenes. Gardane låg spreidde på øyene og fastlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden.


Holla

Setegarden Holla ligg ved Kyrksæterøra i Hemne, og høyrde i 1648 til Hemne sokn i Hitra prestegjeld.
Jens Bjelke kjøpte Holla-godset frå systera Vibeke i 1635. Ho hadde arva det etter faren Åge Bjelke. I 1651 måtte Jens Bjelke pantsetje godset til Christoffer Nilsen, tollar på Nordmøre. I 1665 måtte Jens Bjelkes arvingar skøyte godset over på Christoffer Nilsen for å dekkje restgjelda.
I jordeboka 1648 er Holla med avlsgarden Haug vurdert til 6 spann eller 12 våger fisk, tilsvarande 9 thk. Det tilliggjande leiglendingsgodset til Holla utgjorde 25 thk, og bestod av 26 gardar med minimum38 leiglendingar. Dei fordelte seg med om lag halvparten i kvar av bygdene Hemne og Fillan.


Nordmøre

Litterær produksjon

Kjelder og litteratur

  • Bratberg, Terje: «Bjelke, Jens» i Norsk biografisk leksikon
  • Hosar, Hans P.: Herre og bønder ved Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-talet. Ein studie i føydal utbytting i Norge. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo, haust 1981
  • Nielsen, Yngvar: Jens Bjelke til Østråt. Norges riges kantsler. Kristiania 1872.


Referansar

  1. Hosar, H.P. 1981:17-19, jf. Lensrekneskapar I (Riksarkivet: Arkiregistraturar 4), Oslo 1982. og Norske Rigs-Registranter, der ein finn dei fleste lensbreva på dei aktuelle datoane.
  2. Coldevin, A. 1950:27-28. Oversynet der baserer seg på adelsjordebøker 1639 i Riksarkivet: Statthaldararkivet D IX 17.1. Ei oppsummering i Statthaldararkivet, som har har med to godsssamlingar som vantar hos Coldevin, og som har avvikande tal eit par stader, har summert godset til 9604 thk, men som ved revisjon viser seg å vere feilsummert. Det rette talet ser ut til å vere 9156 thk.
  3. Utrekningane her og oversynet elles over godset i 1648 er henta frå Hosar, H.P. 1981. Den viktigaste primærkjelda er Jens Bjelkes jordebok 1648 i Riksarkivet: Statthaldararkivet D IX 21.