Jens Bratlies regjering: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(språkpirk)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg|[[Jens Bratlie (1856-1939)|Jens Bratlie]] fotografert som generalkrigskommisær i 1914.|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
{{thumb|Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg|[[Jens Bratlie (1856-1939)|Jens Bratlie]] fotografert som generalkrigskommisær i 1914.|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
'''[[Jens Bratlies regjering]]''' var som den foregående [[Wollert Konows regjering|regjering ledet av Wollert Konow]] en samlingsregjering av [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]. De indre spenningene i Konows regjering ble utløst av en tale Konow holdt i februar 1912 i Bondeungdomslaget hvor han uttrykte sin kjærlighet til målsaken, noe som provoserte mange innen Høyre og han mistet deres tillit. Regjeringen innleverte sine avskjedssøknader 16. februar, og disse ble innvilget av kong [[Haakon VII]] 19. februar. Utenriksminister Johannes Irgens og statsråd Bernhard Brænne trakk sine avskjedssøknader, og ble med videre i ny regjering da Konows regjering ble avløst 20. februar 1912 av Jens Bratlies regjering som satt fram til nederlaget for Høyre og Frisinnede Venstre i [[Stortingsvalget 1912|stortingsvalget samme høst]].
'''[[Jens Bratlies regjering]]''' var som den foregående [[Wollert Konows regjering|regjering ledet av Wollert Konow]] en samlingsregjering av [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]. De indre spenningene i Konows regjering ble utløst av en tale Konow holdt i februar 1912 i Bondeungdomslaget hvor han uttrykte sin kjærlighet til målsaken, noe som provoserte mange innen Høyre og førte til at han mistet deres tillit. Regjeringen innleverte sine avskjedssøknader 16. februar, og disse ble innvilget av kong [[Haakon VII]] 19. februar. Utenriksminister Johannes Irgens og statsråd Bernhard Brænne trakk sine avskjedssøknader, og ble med videre i ny regjering da Konows regjering ble avløst 20. februar 1912 av Jens Bratlies regjering som satt fram til nederlaget for Høyre og Frisinnede Venstre i [[Stortingsvalget 1912|stortingsvalget samme høst]].


Dette stortingsvalget ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. Regjeringen innleverte sin avskjedssøknad 24. januar 1913. Denne ble innvilget i statsråd av kong [[Haakon VII]] 30. januar, med virkning fra den følgende dagen. [[Gunnar Knudsen (1848–1928)Gunnar Knudsen]] dannet da [[Gunnar Knudsens andre regjering|sin andre regjering]] og denne tiltrådte med virkning fra 31. januar 1913.
Dette stortingsvalget ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. Regjeringen innleverte sin avskjedssøknad 24. januar 1913. Denne ble innvilget i statsråd av kong [[Haakon VII]] 30. januar, med virkning fra den følgende dagen. [[Gunnar Knudsen (1848–1928)Gunnar Knudsen]] dannet da [[Gunnar Knudsens andre regjering|sin andre regjering]] og denne tiltrådte med virkning fra 31. januar 1913.


== Statsråder ==
== Statsråder ==
{|class="wikitable"
{| class="wikitable"
!Navn
!Navn
!Ansvarsområde
!Ansvarsområde
Linje 13: Linje 13:
!Til
!Til
|-
|-
|rowspan=3 align=left|[[Jens Bratlie (1856-1939)|Jens Bratlie]]
| rowspan="3" align="left" |[[Jens Bratlie (1856-1939)|Jens Bratlie]]
|[[Statsminister]]
|[[Statsminister]]
|[[Høyre|H]]
|[[Høyre|H]]
|rowspan=3 align=left|Generalkrigskommissær, generaladvokat for Armeens rettsvesen
| rowspan="3" align="left" |Generalkrigskommissær, generaladvokat for Armeens rettsvesen
|
|
|
|
Linje 38: Linje 38:
|-
|-
|[[Bernhard Brænne]]
|[[Bernhard Brænne]]
|rowspan=2 align=left|Arbeidsdepartementet
| rowspan="2" align="left" |Arbeidsdepartementet
|[[Høyre|H]]
|[[Høyre|H]]
|Fabrikkeier
|Fabrikkeier

Sideversjonen fra 27. jan. 2021 kl. 11:17

Jens Bratlie fotografert som generalkrigskommisær i 1914.

Jens Bratlies regjering var som den foregående regjering ledet av Wollert Konow en samlingsregjering av Høyre og Frisinnede Venstre. De indre spenningene i Konows regjering ble utløst av en tale Konow holdt i februar 1912 i Bondeungdomslaget hvor han uttrykte sin kjærlighet til målsaken, noe som provoserte mange innen Høyre og førte til at han mistet deres tillit. Regjeringen innleverte sine avskjedssøknader 16. februar, og disse ble innvilget av kong Haakon VII 19. februar. Utenriksminister Johannes Irgens og statsråd Bernhard Brænne trakk sine avskjedssøknader, og ble med videre i ny regjering da Konows regjering ble avløst 20. februar 1912 av Jens Bratlies regjering som satt fram til nederlaget for Høyre og Frisinnede Venstre i stortingsvalget samme høst.

Dette stortingsvalget ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. Regjeringen innleverte sin avskjedssøknad 24. januar 1913. Denne ble innvilget i statsråd av kong Haakon VII 30. januar, med virkning fra den følgende dagen. Gunnar Knudsen (1848–1928)Gunnar Knudsen dannet da sin andre regjering og denne tiltrådte med virkning fra 31. januar 1913.

Statsråder

Navn Ansvarsområde Tilhørighet Yrke Fra Til
Jens Bratlie Statsminister H Generalkrigskommissær, generaladvokat for Armeens rettsvesen
Forsvarsdepartementet H
Revisjonsdepartementet H
Johannes Irgens Utenriksminister FrV Diplomat
Bernhard Brænne Arbeidsdepartementet H Fabrikkeier 23. august 1912
Nils Olaf Hovdenak H Veiingeniør 23. august 1912
Edvard Liljedahl Kirkedepartementet FrV Lærer, postmester
Ambortius Olsen Lindvig Departementet for handel, sjøfart og industri FrV Skipsreder
Fredrik Stang Justisdepartementet H Professor
Fredrik Ludvig Konow Finansdepartementet FrV Skipsreder
Erik Enge Landbruksdepartementet FrV Gårdbruker

Kilder