Jens Zetlitz (1761–1821): Forskjell mellom sideversjoner
m (Overskrift.) |
({{bm}}) |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Zetlitz.jpg|Avduking av minnestøtte (1946) over dikterpresten Jens Zetlitz ved Kviteseid gamle kyrkje.}} | |||
'''[[Jens Zetlitz (1761–1821)|Jens Zetlitz]]''' (født [[26. januar]] [[1761]], død [[14. januar]] [[1821]]) var opplysningsmann, dikter og prest i [[Kviteseid]]. Dikterpresten er i dag mest kjent for sine sine selskaps- og drikkeviser. Han blir husket for diktet «Mine Længsler» (''Hvor saare lidet vil der til for lykkelig at være''), som priser livets enkle gleder. | |||
Zetlitz ble født i Stavanger. Foreldrene var regimentsfeltskjær Sigismundus Zetlitz (1725–62) og Mette Christine Magnus (1735–72). Han ble gift 1) med Maren Elisabeth ( | Zetlitz ble født i Stavanger. Foreldrene var regimentsfeltskjær Sigismundus Zetlitz (1725–62) og Mette Christine Magnus (1735–72). Han ble gift 1) med Maren Elisabeth («Elisa») Bull (11.9.1761–20.1.1801), datter av prost Jens Bull (1718–1804) og Axeliane Christine Smith (1737–62); 2) med Christiane Sophie Fasting von Krogh (9.2.1780–11.2.1867), datter av oberst, seinere generalmajor Søren de Fine von Krogh (1724–95) og Catharina Nicolava Frørup (1741–1803). </onlyinclude> | ||
Jens Zetlitz hadde studert teologi i København . Der ble han medlem av [[Det Norske Selskab]], og ble vel ansett der. En av hans mest kjente salmer: ''Halleluja, vår Gud er stor, det må alt liv bekjenne'', skrev han i 1795. Han flyttet tilbake til Norge og fikk presteembete først i [[Vikedal]], så i Kviteseid, der han var prest i perioden (25. januar 1811 )1811-1820. Zetlitz døde i Kviteseid, og ble begravet ved [[Kviteseid gamle kyrkje]]. | Jens Zetlitz hadde studert teologi i København . Der ble han medlem av [[Det Norske Selskab]], og ble vel ansett der. En av hans mest kjente salmer: ''Halleluja, vår Gud er stor, det må alt liv bekjenne'', skrev han i 1795. Han flyttet tilbake til Norge og fikk presteembete først i [[Vikedal]], så i Kviteseid, der han var prest i perioden (25. januar 1811 )1811-1820. Zetlitz døde i Kviteseid, og ble begravet ved [[Kviteseid gamle kyrkje]]. | ||
Året etter hans død ble ''Prædikener og Lejlighedstaler'' utgitt posthumt. Juristen og dikteren [[Conrad N. Schwach]] (1793-1860) ga ut Zetlitz sine samlede dikt i | Året etter hans død ble ''Prædikener og Lejlighedstaler'' utgitt posthumt. Juristen og dikteren [[Conrad N. Schwach]] (1793-1860) ga ut Zetlitz sine samlede dikt i to bind i 1825. Han skrev også et minnedikt til Zetlitz ved hans død i 1821. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Breen, Else. Jens Zetlitz - et hundreårsminne. Oslo, 1990. ISBN 82-03-16320-3 | |||
*[http://gudsfolket.blogspot.com/2007/06/16-jens-zetlitz.html Nils Dybdal-Holthe, Nils. Gledens muntre sanger] | *[http://gudsfolket.blogspot.com/2007/06/16-jens-zetlitz.html Nils Dybdal-Holthe, Nils. Gledens muntre sanger] | ||
*[http://www.snl.no | *[http://www.snl.no/Jens_Zetlitz Artikkel om Zetlitz i Store norske leksikon] | ||
* {{hbr1-1|pf01058367000144|Jens Zetlitz}}. | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
| Linje 18: | Linje 20: | ||
{{DEFAULTSORT:Zetlitz, Jens}} | {{DEFAULTSORT:Zetlitz, Jens}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Prester]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kviteseid kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Stavanger kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Diktere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1761]] | [[Kategori:Fødsler i 1761]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1821]] | [[Kategori:Dødsfall i 1821]] | ||
{{f1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 12. jun. 2017 kl. 09:54
Jens Zetlitz (født 26. januar 1761, død 14. januar 1821) var opplysningsmann, dikter og prest i Kviteseid. Dikterpresten er i dag mest kjent for sine sine selskaps- og drikkeviser. Han blir husket for diktet «Mine Længsler» (Hvor saare lidet vil der til for lykkelig at være), som priser livets enkle gleder.
Zetlitz ble født i Stavanger. Foreldrene var regimentsfeltskjær Sigismundus Zetlitz (1725–62) og Mette Christine Magnus (1735–72). Han ble gift 1) med Maren Elisabeth («Elisa») Bull (11.9.1761–20.1.1801), datter av prost Jens Bull (1718–1804) og Axeliane Christine Smith (1737–62); 2) med Christiane Sophie Fasting von Krogh (9.2.1780–11.2.1867), datter av oberst, seinere generalmajor Søren de Fine von Krogh (1724–95) og Catharina Nicolava Frørup (1741–1803).
Jens Zetlitz hadde studert teologi i København . Der ble han medlem av Det Norske Selskab, og ble vel ansett der. En av hans mest kjente salmer: Halleluja, vår Gud er stor, det må alt liv bekjenne, skrev han i 1795. Han flyttet tilbake til Norge og fikk presteembete først i Vikedal, så i Kviteseid, der han var prest i perioden (25. januar 1811 )1811-1820. Zetlitz døde i Kviteseid, og ble begravet ved Kviteseid gamle kyrkje.
Året etter hans død ble Prædikener og Lejlighedstaler utgitt posthumt. Juristen og dikteren Conrad N. Schwach (1793-1860) ga ut Zetlitz sine samlede dikt i to bind i 1825. Han skrev også et minnedikt til Zetlitz ved hans død i 1821.
Kilder
- Breen, Else. Jens Zetlitz - et hundreårsminne. Oslo, 1990. ISBN 82-03-16320-3
- Nils Dybdal-Holthe, Nils. Gledens muntre sanger
- Artikkel om Zetlitz i Store norske leksikon
- Jens Zetlitz i Historisk befolkningsregister.