Bruker:Axel Scheel/Joachim Ernst Scheel

Joachim Ernst Scheel (1675-1707) var en sønn av oberst Heinrich Scheel (+ 1634) og Magdalene Reimers, som kan ha vært en søster av Heinrich Reimers (6/10 1600 Großenwiehe-4/3 Lindeved gods, Flensburg), forvalter, godsinsp. på godset Rantzau, hvis mor var Wiebke (Wibecke) Pflueg, og som i 1631 i Kiel ble gift med Anna Hannemann (1602 Krempe-74 Breitenburg), grevelig rantzausk hoffmesterinne. Se under Sophie Amalie Hausmann.

I motsetning til sin eldre bror, Hans Heinrich Scheel, forlot Joachim Ernst Fortifikasjonsetaten i 1702 og ble ansatt som major og overkvartermester i staben i Det danske hjelpekorps, som under kommando av feltmarskalk Christian Gyldenløve bisto den østerrikske keiser Leopold I i den spanske arvefølgekrig. I Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, 5. bind, s. 75, skriver Jørgen Scheel: «Sommeren 1702 deltok korpset i beleiringen av byen Mantua i Nord-Italien. / K. C. Rockstroh beretter i sin bok [«Et dansk Korps’ Historie 1701-09» av 1895] side 52, at den lange uvirksomhet ga fritt spillerom for officerenes private stridigheter og det forefalt ikke så få dueller, av hvilke den mellom majorene Rantzau og Scheel ga anledning til en del omtale utover det sedvanlige, idet duellene, når ikke en av partene ble på plassen, ellers i almindelighet dulgtes. S. og R. hadde i noen tid vært uvenner. S. ble så utfordret av R., som like i forveien hadde søkt sin avskjed. / Slektshistorien av 1757 beretter, at uenigheten var en bagatell. Ingen av partene ville i grunnen duellere. De ble derfor enig om å skyte med pistol for å såre hverandre, men ikke for å drepe. R. såret S. i låret og S. som siktet for lavt såret R. i kneet. Ulykken ville imidlertid, at R. ble dårlig behandlet og fikk feber. Man ville ikke desto mindre ha reddet ham ved å sette av benet. Dette motsatte imidlertid R. seg, idet han foretrakk å dö fremfor at det ble gjort. Tross dette forlot de hverandre forsonet og som venner. R. lot endog S. underrette om at döden nærmet seg for at han i tide kunne ta sine forholdsregler.»

Duellanten Rantzau var ikke den Frantz Rantzau som døde i JUNI 1702 i Mantua, men den Frantz R. som døde i JULI dette år (født. o. 1662), sønn av Frantz Rantzau til Estvadgård og Bratskov (o. 1620-1676) (gift 1. gang i 1649 med Lisbet Rosenkrantz til Bramslykke [1631-57], datter av hr. Palle R. til Krenkerup og Lisbet Lunge) og 2. hustru Helle Jørgensdatter Urne. - Denne duell er godt bevitnet, bl.a. gjennom Gyldenløves nådesansøkning på drapsmannens vegne til Kongen. Men Frederik IV svarte negativt, da dette var den ANNEN mann, som Scheel hadde drept i duell, og antagelig siktes det da til, at den Frantz Rantzau, som døde i JUNI i 1702, må ha vært den første - ikke bare døde mann i duell med Scheel, men den første RANTZAU, som ble drept ved hans hånd. Og dette bare én måneds tid før denne nye Rantzau, som tilhørte den aller mektigste slektskrets i Schleswig-Holstein, den rantzauske fra Breitenburg, døde. Derfor var kongen opprørt, og ville ha Scheel ut av den danske hær. (Men egentlig vet man slett ikke hvem denne Frantz Rantzau (1673-1702 Mantua, ifølge nettopplysninger i juni) var i duell med. Og var det ikke med Joachim Ernst, så møttes allikevel hans og Rantzaus familier på annen måte: se slektstavlen Rosenkrantz, hvor det fremgår, at Frantz Rantzau var en farbror til riksgreve og høygradsfrimurer - stormester i St. Johanneslogen Zorobabel i Kbh. - Christian Emil v. Rantzau til Rastorf, hvis svoger, Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund, var svigersønn av statsminister Römeling og Edele Dorothea Scheel her ovenfor, Joachim Ernsts brordatter.)

Joachim Ernst var en bror av Hans Heinrich v. Scheel (1668–1738), generalløytnant, kommandant på Citadellet Frederikhavn og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, hvis datter med Benedicte Dorothea Giords, en datter av skogeieier og generaltollforvalter Giord Andersen (1651–1720) og Elisabeth Samuelsdatter Trane eller Thrane, Margrethe Elisabeth Scheel, i 1733 ble gift med Ulrich Christian Piper 1744 adlet v. Løwencron: se Løwencron (Piper).

LITTERATUR:

• Jantzen, A: «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid», i: Kirkehist. Saml. 5. rekke I, «Smaastykker. XXII», s. 735-755. (At de Pipers i Sønderborg og i Christiania er av samme slekt, fremgår forøvrig av heraldiske årsaker. Og høyst sannsynlig var Vilhelm Piper en sønn av Johannes Piper [ant. født 1577 i Spandau; død etter 1627], apoteker i Haderslev, og NN Bate, en datter av Haderslevs første apoteker og (~ 1571) Mette Schumacher, datter av Wilhelm (Willem) S. fra Koesfeld, som 1542 ankom Haderslev, hvor han nevnes som borgermester 1550/81. - Mettes søster Marg. Schumacher døde 1635 i Kolding som enke etter Herman Reiminch, hvis søster Anna Reimers var gift med borgermester i Haderslev Johann Schnell, med hvem hun ble svigermor til Niels Toller den eldre.) - Den i stamtavlen omtalte dr. Joh. Lassenius, Frederik Philip Pipers svigerfar, var en sønn av Jeschius (Johannes) Lassenius, 1635 prest i Waldow (og Anna Sieverts, dtr. av en sekretær i Bütau), sønn av den polske adelsmann NN Laszczynski og NN SOMMER, dtr. av Gallus Sommer, kurfyrsten av Sachsens hoffprest.
• Maibøll, Christian: «Sønderborgs borgmestre gennem tiderne», i: Personalhistorisk Tidsskrift (PT), 14. rekke, bd. 3 (1961), s. 1-59.
• Maibøll, Christian: «Familier og enkeltpersoner med gravsteder i St. Mariekirken i Sønderborg», i: PT, 14. rekke, bd. 1 (1959), s. 50-88.
• Rockstroh, Knud Christian: «Et dansk Korps’ Historie 1701-09» (1895), særlig s. 26 og 52. - Danmarks Adels Aarbog 1930 II, s. 61, lar duellen finne sted i Masstricht: «Frantz, f. o. 1662; tjente 1685–86 Venetianerne, Kornet i 1. sjæll. Rytterreg., 1699 Kapt. ved Prins Georgs Reg., 1700 Maj. v. Rodsteens Drag., dræbt Juli 1702 ved Beleiringen af Maastricht af Overkvartermester J. E. Scheel.» Men TILKNYTNINGEN TIL CHRISTIAN GYLDENLØVE I MANTUA burde avgjøre stedfestelsen til fordel for militærhistoriker Rockstrohs syn på saken: Duellen foregikk i Mantua. Ja, det synes som om Joachim Ernst S. hadde vært i duell med en annen Frantz Rantzau også, på samme sted, i Mantua, allerede i juni? (Dette kan være forklaringen på stedsforvirringen! Men se nærmere om denne duellen - ja, begge duellene - under trelista «Rosenkrantz».) Forøvrig er opplysningen av 1930 i DAA ikke kildebelagt. Rockstroh forholder seg til kilder.