Bruker:Axel Scheel/Joachim Ernst Scheel

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 15. feb. 2018 kl. 02:11 av Axel Scheel (samtale | bidrag) (Språkforenkling.)
Hopp til navigering Hopp til søk

Joachim Ernst Scheel (1675-1707) var en sønn av oberst Heinrich Scheel (+ 1634) og Magdalene Reimers, som kan ha vært en søster av Heinrich Reimers (6/10 1600 Großenwiehe-4/3 Lindeved gods, Flensburg), forvalter, godsinsp. på godset Rantzau, hvis mor var Wiebke (Wibecke) Pflueg, og som i 1631 i Kiel ble gift med Anna Hannemann (1602 Krempe-74 Breitenburg), grevelig rantzausk hoffmesterinne. Se under Sophie Amalie Hausmann.

I motsetning til sin eldre bror, Hans Heinrich Scheel, forlot Joachim Ernst Fortifikasjonsetaten i 1702 og ble ansatt som major og overkvartermester i staben i Det danske hjelpekorps, som under kommando av feltmarskalk Christian Gyldenløve bisto den østerrikske keiser Leopold I i den spanske arvefølgekrig. I Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, 5. bind, s. 75, skriver Jørgen Scheel: «Sommeren 1702 deltok korpset i beleiringen av byen Mantua i Nord-Italien. / K. C. Rockstroh beretter i sin bok [«Et dansk Korps’ Historie 1701-09» av 1895] side 52, at den lange uvirksomhet ga fritt spillerom for officerenes private stridigheter og det forefalt ikke så få dueller, av hvilke den mellom majorene Rantzau og Scheel ga anledning til en del omtale utover det sedvanlige, idet duellene, når ikke en av partene ble på plassen, ellers i almindelighet dulgtes. S. og R. hadde i noen tid vært uvenner. S. ble så utfordret av R., som like i forveien hadde søkt sin avskjed. / Slektshistorien av 1757 beretter, at uenigheten var en bagatell. Ingen av partene ville i grunnen duellere. De ble derfor enig om å skyte med pistol for å såre hverandre, men ikke for å drepe. R. såret S. i låret og S. som siktet for lavt såret R. i kneet. Ulykken ville imidlertid, at R. ble dårlig behandlet og fikk feber. Man ville ikke desto mindre ha reddet ham ved å sette av benet. Dette motsatte imidlertid R. seg, idet han foretrakk å dö fremfor at det ble gjort. Tross dette forlot de hverandre forsonet og som venner. R. lot endog S. underrette om at döden nærmet seg for at han i tide kunne ta sine forholdsregler.»

Duellanten Rantzau var ikke den Frantz Rantzau som døde i JUNI 1702 i Mantua, men den Frantz R. som døde i JULI dette år (født. o. 1662), sønn av Frantz Rantzau til Estvadgård og Bratskov (o. 1620-1676) (gift 1. gang i 1649 med Lisbet Rosenkrantz til Bramslykke [1631-57], datter av hr. Palle R. til Krenkerup og Lisbet Lunge) og 2. hustru Helle Jørgensdatter Urne. - Denne duell er godt bevitnet, bl.a. gjennom Gyldenløves nådesansøkning på drapsmannens vegne til Kongen. Men Frederik IV svarte negativt, da dette var den ANNEN mann, som Scheel hadde drept i duell, og antagelig siktes det da til, at den Frantz Rantzau, som døde i JUNI i 1702, må ha vært den første - ikke bare døde mann i duell med Scheel, men den første RANTZAU, som ble drept ved hans hånd. Og dette bare én måneds tid før denne nye Rantzau, som tilhørte den aller mektigste slektskrets i Schleswig-Holstein, den rantzauske fra Breitenburg, døde. Derfor var kongen opprørt, og ville ha Scheel ut av den danske hær. (Men egentlig vet man slett ikke hvem denne Frantz Rantzau (1673-1702 Mantua, ifølge nettopplysninger i juni) var i duell med. Og var det ikke med Joachim Ernst, så møttes allikevel hans og Rantzaus familier på annen måte: se slektstavlen Rosenkrantz, hvor det fremgår, at Frantz Rantzau var en farbror til riksgreve og høygradsfrimurer - stormester i St. Johanneslogen Zorobabel i Kbh. - Christian Emil v. Rantzau til Rastorf, hvis svoger, Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund, var svigersønn av statsminister Römeling og Edele Dorothea Scheel her ovenfor, Joachim Ernsts brordatter.)

Joachim Ernst var en bror av Hans Heinrich v. Scheel (1668–1738), generalløytnant, kommandant på Citadellet Frederikhavn og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, hvis datter med Benedicte Dorothea Giords, en datter av skogeieier og generaltollforvalter Giord Andersen (1651–1720) og Elisabeth Samuelsdatter Trane (se Thrane), Margrethe Elisabeth Scheel, i 1733 ble gift med Ulrich Christian Piper 1744 adlet v. Løwencron: se Løwencron (Piper).

Litteratur

  • Hvass, F.: « Samling af Meddelelser om Personer af Navnet Hvas. Anden Del. Først Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter. • Andet Afsnit. Jens Hvas, kapitelskriver i Aarhus, og hans Descendenter.“ (Kbh. 1864), [kap.] «4. A. Jens Huaß, Kornet», s. 28f:

«En Plads i Kancelliet søgtes gjerne af Datidens unge Adelsmænd, idet den betragtedes som en passende Forskole til en senere offentlig Virksomhed, og for Jens Huaß laae det saa meget nærmere at gaa denne Vei, som han jo i sin Moders Fætter, øverste Sekretær i Kancelliet, Otte Krag, havde en mægtig Velynder. Senere imdtraadte han imidlertid i den militære Tjeneste, og da Krigen mod Sverrig og Holsten-Gottorp i 1657 var Udbrudt, fulgte han som Kornet de danske Tropper under deres Fremrykning til Bremen. Medens Stift Bremen holdtes besat af de Danske, benyttede Generalmajor Friderich von Buchwald [til Bülk (1705-76)] ham flere Gange som Overbringer af Ordrer, navnlig til en vis Lieutenant Bernt Gamelin. Denne, der var en gammel Soldat, tog fortrydelig op, at han skulde modtage Befalinger af Jens Huaß, tiltalte ham derfor ofte ‚spotteligen’, yttrede, at han var for ung til at være Generaladjutant, og udlod sig i det hele haanligt om den danske Adel. Naturligvis kunde Jens Huaß ‘ikke lide’ dette, og der udviklede sig af hvad der saaledes ved flere Leiligheder forefaldt et Nag mellom ham og Lieutenant Gamelin, som snart kom til et alvorligt Udbrud. Da de danske Tropper nemlig kort efter Bremens Erobring trængtes tilbage, dels til Jylland, dels til Øerne, kom Jens Huaß og Bernt Gamelin, ved at skifte Kvarterer, tilfeldigt sammen paa Thorseng, og da Bernt Gamelin her igjen lod falde nogle haanlige Bemærkninger, fordrede Jens Huaß, hvad vel enhver anden Adelsmand vilde have gjort i hans Sted, ham ‘Erligen ud for Haanden’. Duellen fandt Sted den 12. Oktober 1657 paa Thorseng ‘udi Andre mange Godt folchis Neruerelse’, med det Udfald, at Bernt Gamelin ‘blev død’. Dermed var Sagen dog ikke endt for Jens Huaß. Han havde overtraadt Lovens Forbud mod Duel, og hans Fader maatte i en Ansøgning bede Kongen om Tilgivelse for Sønnens Forseelse. Da denne Ansøgning var bilagt med en Erklæring fra tvende Mænd, der rimeligvis havde været tilstede ved Duellen, nemlig J. Ernst Baltzar... og Hans Scheel, om at Duellen havde fundet Sted ‘Redeligen forhaanden’, erholdt Jens Huaß den 30 November s. A. et Brev, hvori Kongen tillod ham ‘for samme Drap’ at maatte nyde Fred og sikker Leide ‘igien at forblive i vore Lande, eller udj Voris oc Rigens tienniste, hvor hannem lyster’.» Dansk Wikipedia-artikkel «Valdemars Slot»: «Valdemars Slot på Tåsinge ved Svendborg blev bygget af Kong Christian 4. i årene fra 1639 til 1644 til sønnen Valdemar Christian. En nærliggende, ældre borg fra middelalderen, Kærsgård, blev nedbrudt og indgik i nybyggeriet. I 1677 erhvervede søhelten Niels Juel Tåsinge og slottet for den indtægt, som sejren i Søslaget i Køge Bugt indbragte ham. Han restaurerte slottet, som stadig er i Juel-slægtens eje. Slottet var tidligere hovedsæde for stamhuset Thorseng/Taasinge.» - Noen eiere av Valdemars Slot og Kærsgård: Pernille Gyldenstierne gift Rosenkrantz (1616-1622); Erik Jacobsen Rosenkrantz (1622-1623); Ellen Marsvin gift Munk (1623-1629); Valdemar Christian, greve til Slesvig og Holsten (1630-1656); og FRA 1656 TIL 1658 KIRSTEN MUNK, som jo ble «etterfulgt» av Vibeke Kruse, som opprinnelig Ellen Marsvin hadde antatt i sin tjeneste.

  • Rockstroh, Knud Christian: «Et dansk Korps’ Historie 1701-09» (1895), særlig s. 26 og 52. - Danmarks Adels Aarbog 1930 II, s. 61, lar duellen finne sted i Masstricht: «Frantz, f. o. 1662; tjente 1685–86 Venetianerne, Kornet i 1. sjæll. Rytterreg., 1699 Kapt. ved Prins Georgs Reg., 1700 Maj. v. Rodsteens Drag., dræbt Juli 1702 ved Beleiringen af Maastricht af Overkvartermester J. E. Scheel.» Men TILKNYTNINGEN TIL CHRISTIAN GYLDENLØVE I MANTUA burde avgjøre stedfestelsen til fordel for militærhistoriker Rockstrohs syn på saken: Duellen foregikk i Mantua. Ja, det synes som om Joachim Ernst S. hadde vært i duell med en annen Frantz Rantzau også, på samme sted, i Mantua, allerede i juni? (Dette kan være forklaringen på stedsforvirringen! Men se nærmere om denne duellen - ja, begge duellene - under trelista «Rosenkrantz».) Forøvrig er opplysningen av 1930 i DAA ikke kildebelagt. Rockstroh forholder seg til kilder.
  • Scheel, Jørgen: «Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, bd. V (1963), s. 74-78.Danmarks Adels Aarbog 1930, stamtavlen «Rantzau», s. 7-176. - I tilknytning til de medlemmer av slekten Rantzau, som begge het Frantz (dansk: Frands), og som begge duellerte i Mantua og døde der, er det også utvetydig, at dén Rantzau, som Joachim Ernst Scheel var i duell med i juli 1702, var av den breide’ske linje til Estvadgaard: Kaptein H.W. Harbou er ikke i tvil i sin tolkning av militærhistoriker Rockstrohs opplysninger: I sin artikkel «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede» (finnes utlagt på nettet), i: Personalhistorisk Tidsskrift, 3. rekke, bind V (1896), s. 97-135, skriver han i note 4 på s. 124: «Joh. Rantzau [født i 1650 og død 1708 i Brüssel; dansk gen.ltn. av kavaleriet, hvis mor var Lisbet ROSENKRANTZ til Bramslykke] søger 26/3 [8?] 1687 (Indkomne Sager) Pas til Ungarn for sine (Halv-) Brødre [!] Frands og Frederik Christian R., ‘der før havde været i venetiansk Tjeneste’. [Navnet kursivert:] Frands R. havde været Kornet ved 1. sjæl. Rytt. Rgt. Han blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major v. Rodsteens Drag. Regt. dræpt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua [!] i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps’ Hist., 52 f.). [Selve navnet atter kursivert:] Frederik Chr R. blev 1687 Prmltnt. v. 2. Sjæl. Rytt. Regt., 1689 Ritmester v. 1. sjæl., til 1690. 1692 v. 5. jydske, 1694 Major v. 2. jydske, 1696 Oberstltnt.» - Sistnevnte bror, hvis mor var Helle Urne, og som 1698-1710 skrev seg til Estvadgaard, ble i 1694 gift i Odder kirke med Øllegaard Rodsteen til Rodsteenseje. Disses datter Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715) ble gift med oberst Rudolf (Rudolph) Günther v. Grabau (GRABOW) (20. juli 1663 Mecklenburg-14. des. 1716), som 2. gang ble gift i 1716 med Benedicte Øllegaard v. Rantzau (1673-1757) (gift i 1704 med Carl Frederik v. Rathlau til Rathlausdal [+ 1707]). Med Helvig Barbara ble oberst v. Grabow far til Marsille v. Grabow, Christian Albert v. Massows hustru, og generalmajor og kommandant på Akershus, Fran(t)z Christoph(er) v. Grabow (1696-1770), som sammen med oberst v. Giese den 13. mai 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og C.C. v. Brüggemanns yngste sønn Anthon Wilhelm: Se nærmere om disse personer i Axel Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» på galleriluscus.axelscheel.net