Joachim Irgens (1611–1675): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(lenke til slekta)
(16 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Joachim Irgens|Joachim Irgens baron von Westervick]]''' (fødd [[19. mai]] [[1611]] i [[Itzehoe]] i [[Holstein]] død [[1675]]) var kjøpmannsson som i 1634 vart kammertenar for den danske kongen. I 1642 fekk han og to andre, kongeleg myntmeister [[Peter Grüner]] og renteskrivar [[Peder Nielsen]] [[privilegiebrev]] på eit nytt kopparverk i Gudbrandsdalen, [[Selsverket]]. I 1646 fekk Irgens privilegiebrev på [[Røros koparverk]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Joachim Irgens vaapen.jpg|Joachim Irgens' våpenskjold.}}
'''[[Joachim Irgens (1611–1675)|Joachim Irgens]]''' (eller Jochum) var fødd [[19. mai]] [[1611]] i [[Itzehoe]] i [[Holstein]] og døydde i [[1675]]. Far hans var [[Irgens|Heinrich Jürgens]]. Joachim var altså kjøpmannssonen som i 1634 vart kammertenar for den danske kongen. I 1642 fekk han og to andre, kongeleg myntmeister [[Peter Grüner (d. 1650)|Peter Grüner]] og renteskrivar [[Peder Nielsen (renteskriver)|Peder Nielsen]] [[privilegiebrev]] på eit nytt kopparverk i Gudbrandsdalen, [[Selsverket]]. I 1646 fekk Irgens privilegiebrev på [[Røros koparverk]].</onlyinclude>


<onlyinclude>Irgens var mellom dei som gav store lån til kongen (statsmakta) utover 1640- og 50-åra, og gjennom krongodssala vart han i 1661 eigar av m.a. [[Vestervig kloster]] med jordegods og i 1664 Gjørslev med alt krongods i Ringsted og Stevn herader på Sjælland. I 1666 fekk han skøyte på alt krongods i [[Helgeland]], [[Salten]], [[Lofoten]], [[Vesterålen]], [[Senja]] og [[Troms]] - meir enn halvparten av all jord i desse futedømma, 143 gardar og gardpartar. </onlyinclude> Men det gjekk attende med han, mykje av godset i Noreg gjekk attende til staten og da han døydde hadde han stor gjeld.
<onlyinclude>Irgens var mellom dei som gav store lån til kongen (statsmakta) utover 1640- og 50-åra, og gjennom krongodssala vart han i 1661 eigar av m.a. Vestervig kloster med jordegods og i 1664 Gjørslev med alt krongods i Ringsted og Stevn herader på Sjælland. I 1666 fekk han skøyte på alt krongods i [[Helgeland]], [[Salten]], [[Lofoten]], [[Vesterålen]], [[Senja]] og [[Troms]] - meir enn halvparten av all jord i desse futedømma, 143 gardar og gardpartar.</onlyinclude> Men det gjekk attende med han, mykje av godset i Noreg gjekk attende til staten og da han døydde hadde han stor gjeld. Røros kopparverk hadde t.d. ei gjeld på over 110.000 riksdaler.


Irgens vart i 1660 kontakta av [[Jørgen Fillipsen]] og dei inngjekk same året kontrakt om [[Lesja jernverk]]. Etter nokre år rauk dei to uklar om drifta av dette verket, og i 1673 vart det reist sak for [[Overbergamtet]], som frådømte Irgens hans del av verket. Irgens anka til Høgsterett, men fekk ikkje medhald.
Irgens vart i 1660 kontakta av [[Jørgen Fillipsen]] og dei inngjekk same året kontrakt om [[Lesja jernverk]]. Etter nokre år rauk dei to uklar om drifta av dette verket, og i 1673 vart det reist sak for [[Overbergamtet]], som frådømte Irgens hans del av verket. Irgens anka til Høgsterett, men fekk ikkje medhald. Året før han døydde (1674) vart Irgens adla (utan tittel) og med tillegg av namnet «von Westervick» etter Vestervig kloster som han eigde.


==Litteratur==
==Litteratur==
*Berg, Per Sigmund 1968: ''Lesja Jernverks Historie''. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Oslo. Trykt i [[Årsskrift for Lesja historielag]] (utan fotnotar) 1983-1986.
*Berg, Per Sigmund 1968: ''Lesja Jernverks Historie''. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Oslo. Trykt i ''[[Årsskrift for Lesja historielag]]'' (utan fotnotar) 1983-1986.
*[[Rolf Fladby|Fladby, Rolf]] 1977: ''Norges historie bd 6. Gjenreisning 1536-1649''. Cappelen s. 186ff.
*[[Bruker:Arnfinn_Kjelland|Kjelland, Arnfinn]] 1987: ''[[Bygdebok for Lesja]] bd. 1. Gards- og slektshistorie for Lesjaskogen'' s. 523 og 575.
*[[Bruker:Arnfinn_Kjelland|Kjelland, Arnfinn]] 1987: ''[[Bygdebok for Lesja]] bd. 1. Gards- og slektshistorie for Lesjaskogen'' s. 523 og 575.
*Teigum, Ivar 2004: ''Bygdebok for Vågå og Sel. Band 2: Frå 1600-talet til 1907''.
*[[Knut Mykland|Mykland, Knut]] 1977: ''Norges historie bd 7. Gjennom nødsår og krig 1648-1720''. Cappelen særleg s. 221f og 269-72.
*[[Teigum, Ivar]] 2004: ''Bygdebok for Vågå og Sel. Band 2: Frå 1600-talet til 1907''.
*Thiset, Anders  og Wittrup, P.L.: ''Nyt dansk Adelslexikon'', København 1904
*Tretvik, Aud M.: «Joachim Irgens» i [http://snl.no/.nbl_biografi/Joachim_Irgens/utdypning Norsk biografisk leksikon, nettutgåva]
*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Joachim_Irgens&oldid=8861847 Om Irgens på Wikipedia] (21.11.2011)


{{f1}}
{{f1}}
{{DEFAULTSORT:Irgens, Joachim}}
{{DEFAULTSORT:Irgens, Joachim}}
[[Kategori:Jernverkseiere]]
[[Kategori:Jernverkseiere]]
[[Kategori:Personer fra Holstein]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Adelige personer]]
[[Kategori:Adelige personer]]
[[Kategori:Predikat|Westervick, Joachim Irgens von]]
[[kategori:Holstein]]
[[kategori:Lesja kommune]]
[[kategori:Lesja kommune]]
[[kategori:Sel kommune]]
[[kategori:Sel kommune]]
Linje 24: Linje 32:
[[Kategori:Fødsler i 1611]]
[[Kategori:Fødsler i 1611]]
[[Kategori:Dødsfall i 1675]]
[[Kategori:Dødsfall i 1675]]
{{nn}}

Sideversjonen fra 12. des. 2017 kl. 12:06

Joachim Irgens' våpenskjold.

Joachim Irgens (eller Jochum) var fødd 19. mai 1611 i Itzehoe i Holstein og døydde i 1675. Far hans var Heinrich Jürgens. Joachim var altså kjøpmannssonen som i 1634 vart kammertenar for den danske kongen. I 1642 fekk han og to andre, kongeleg myntmeister Peter Grüner og renteskrivar Peder Nielsen privilegiebrev på eit nytt kopparverk i Gudbrandsdalen, Selsverket. I 1646 fekk Irgens privilegiebrev på Røros koparverk.

Irgens var mellom dei som gav store lån til kongen (statsmakta) utover 1640- og 50-åra, og gjennom krongodssala vart han i 1661 eigar av m.a. Vestervig kloster med jordegods og i 1664 Gjørslev med alt krongods i Ringsted og Stevn herader på Sjælland. I 1666 fekk han skøyte på alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Senja og Troms - meir enn halvparten av all jord i desse futedømma, 143 gardar og gardpartar. Men det gjekk attende med han, mykje av godset i Noreg gjekk attende til staten og da han døydde hadde han stor gjeld. Røros kopparverk hadde t.d. ei gjeld på over 110.000 riksdaler.

Irgens vart i 1660 kontakta av Jørgen Fillipsen og dei inngjekk same året kontrakt om Lesja jernverk. Etter nokre år rauk dei to uklar om drifta av dette verket, og i 1673 vart det reist sak for Overbergamtet, som frådømte Irgens hans del av verket. Irgens anka til Høgsterett, men fekk ikkje medhald. Året før han døydde (1674) vart Irgens adla (utan tittel) og med tillegg av namnet «von Westervick» etter Vestervig kloster som han eigde.

Litteratur