Job Thode Holst: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Flere lenker og litt redigering)
(30 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Job Thode Holst.JPG|Job Thode Holst, Sama var en betydelig kapasitet i en viktig periode i oppbyggingen av Harstad som by.|Bildet er tatt i Bergen i 1882.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Job Thode Holst.JPG|Job Thode Holst, Sama var en betydelig kapasitet i en viktig periode i oppbyggingen av Harstad som by.|Bildet er tatt i Bergen i 1882.}}</onlyinclude>
'''Job Martin Thode Holst''' var født i Svolvær [[9. januar]] [[1837]] og døde [[15.april]] [[1914 ]] på [[Sama]], [[Harstad]]. Han vokste opp på farens handelssted på [[Lavangsnes]] og ble handelsmann og gårdbruker i [[Samasjøen]] i Harstad
{{thumb høyre|Holst kullager, Harstad.jpg|Holsts kullager i Samasjøen ble oppført i 1889 og var i bruk som sådan helt til 1981. Huset ble ombygd en del i 1923, men er på bildet stort sett slik som det opprinnelig var. Eies i 2009 av Harstad Mek. Verksted og brukes som lager. Er muligens det eldste bygget i havneområdet i Harstad.|[[Gunnar Reppen]]|2009}}
<onlyinclude>'''[[Job Thode Holst|Job Martin Thode Holst]]''' (født i Svolvær [[9. januar]] [[1837]], død [[15. april]] [[1914]] på [[Sama (Harstad)|Sama]], [[Harstad]]) vokste opp på farens handelssted på [[Lavangsnes]] og ble handelsmann og gårdbruker i [[Samasjøen]] i Harstad.


Han var først gift med Gunnarine Berg ([[1835]]-[[1871]]), datter av handelsmann og væreier [[Gunnar Berg]] i [[Svolvær]], og de fikk fire barn.  Etter at hun døde, giftet han seg med Ragnhild Jonette Weltzien ([[1852]]–[[1900]]) fra Avaldsnes, og de fikk åtte barn.
Han var først gift med [[Gunnarine Berg]] ([[1835]]-[[1871]]), datter av handelsmann og væreier [[Gunnar Berg (væreier)|Gunnar Berg]] i [[Svolvær]], og de fikk fire barn.  Etter at hun døde, giftet han seg med Ragnhild Jonette Weltzien ([[1852]]–[[1900]]) fra Avaldsnes, og de fikk åtte barn. </onlyinclude>


Job Thode Holst var i sin ungdom handelsbetjent i Svolvær hos Gunnar Berg. I [[1857]] kom han til Sama etter at hans far Paul Irgens Holst`s handelsforretning hadde gått fallitt og Holst måtte gå fra gården på Lavangsnes. Job`s tante, [[Joacime Holst]], var gift med [[Carl Gylche]] som var lensmann i Trondenes og eier av gården [[Nedre Sama]], og Job fikk arbeid hos Gylche. I [[1863]] flyttet familien Gylche til Trøndelag. Job kjøpte gården og begynte samtidig med handelsforretning under navnet J. T. Holst. Han utvidet med brygge i Samasjøen og i [[1889]] et større kullager ute på neset i [[Samasjøen]]. Oppe ved gården førte han opp en egen butikkbygning. Job Thode Holst drev etter hvert en omfattende handelsvirksomhet med salg av kull og salt, bygnings- og kolonialvarer og han både kjøpte og tilvirket selv tørrfisk, tran og saltsild som han solgte til bergenskjøpmenn. Kull importerte han direkte fra England etter at han bygde kullageret. Han deltok aktivt i flere forretningsforetak og var med på å stifte [[Haalogaland Dampskipsselskap]] i [[1888]] sammen med [[Rikard Kaarbø]], L. T. Berg, Ole Kaarbø og O. Gotaas. Selskapet ble det største av flere dampskipsselskap som ble etablert i Harstad og som gjorde at byen ble et sentrum for fremveksten av damskipsflåten i Nord-Norge. Job Holst var nestformann og overtok som formann da Rikard Kaarbø døde i [[1901]] og var formann frem til [[1909]]. Han var også med på å stifte [[Harstad Meieri]] i [[1894]] og var styreformann det første året og med i styret fra stiftelsen og frem til [[1907]]. Han var med i styret for [[Trondenes Sparebank]] fra [[1868]] til [[1910]] og formann fra [[1870]] til [[1879]]. Han var også med i det politiske liv i Trondenes og medlem av kommunestyret en rekke år. Fra [[1885]] til [[1889]] var han varaordfører i [[Trondenes herred]].
<onlyinclude>Job Thode Holst var i sin ungdom handelsbetjent i Svolvær hos Gunnar Berg. I [[1857]] kom han til Sama etter at hans far [[Paul Irgens Holst]]`s handelsforretning hadde gått fallitt og Holst måtte gå fra gården på [[Lavangsnes]], som den gang var et sted i den store [[Ibbestad kommune]]. Job`s tante, [[Joakime Holst]], var gift med [[Karl Gylche]] som var lensmann i Trondenes og eier av gården [[Nedre Sama]], og Job fikk arbeid hos Gylche. I [[1863]] flyttet familien Gylche til [[Inderøy]] i [[Nord-Trøndelag]]. Job kjøpte gården og begynte samtidig med handelsforretning under navnet J. T. Holst. Han utvidet med brygge i Samasjøen og i [[1889]] et større kullager ute på neset i [[Samasjøen]].</onlyinclude> Oppe ved gården førte han opp en egen butikkbygning. Job Thode Holst drev etter hvert en omfattende handelsvirksomhet med salg av kull og salt, bygnings- og kolonialvarer og han både kjøpte og tilvirket selv tørrfisk, tran og saltsild som han solgte til bergenskjøpmenn. Kull importerte han direkte fra England etter at han bygde kullageret. Han deltok aktivt i flere forretningsforetak og var med på å stifte A/S [[Haalogalands Dampskibsselskab]] i [[1888]] sammen med [[Rikard Kaarbø]], [[Lars T. Berg]], [[Ole J. Kaarbø]] og [[Othelius Gotaas]]. Selskapet ble det største av flere dampskipsselskap som ble etablert i Harstad og som gjorde at byen ble et sentrum for fremveksten av dampskipsflåten i Nord-Norge. Job Holst var nestformann og overtok som formann da Rikard Kaarbø døde i [[1901]] og var formann frem til [[1909]]. Han var også med på å stifte [[Harstad meieri]] i [[1894]] og var styreformann det første året og med i styret fra stiftelsen og frem til [[1907]]. Han var med i styret for [[Trondenes Sparebank]] fra [[1868]] til [[1910]] og formann fra [[1870]] til [[1879]], og da [[Trondenes Brandassuranseforening]] ble stiftet i [[1866]], ble han foreningens første styreformann fra 1866 til [[1896]]. Han var også med i det politiske liv i Trondenes og medlem av kommunestyret en rekke år. Fra [[1885]] til [[1889]] var han varaordfører i [[Trondenes herred]].
[[Fil:Annonse fra Fattigkommisjonen i Tromsø Amtstidende 09.05.1897.jpg|miniatyr|Holst engasjerte seg særlig i sosiale forhold. Fra [[Tromsø Amtstidende]] 9. mai 1897.]]
Hans tre sønner fra andre ekteskap satte alle spor etter seg i Harstad. [[Kristian Holst]] overtok i [[1907]] kullageret og bryggen i Samasjøen og fortsatte med salt- og kullhandelen og utviklet denne forretningen videre. [[Elias Weltzien-Holst]] hadde startet sin egen handelsforretning i sentrum av Harstad alt i [[1897]] og overtok [[Samagården]] da faren trakk seg tilbake. [[Kristoffer Holst (1884)|Kristoffer Holst]] ble kunstmaler, men omkom i [[1909]], bare 25 år gammel. Han etterlot seg enn rekke malerier og tegninger, og ved Harstad`s 100 års jubileum var det en større utstilling av hans arbeider.


Hans tre sønner fra andre ekteskap satte alle spor etter seg i Harstad. Kristian Holst overtok i [[1907]] kullageret og bryggen i Samasjøen og fortsatte med salt- og kullhandelen og utviklet denne forretningen videre. Elias Weltzien-Holst hadde startet sin egen handelsforretning i sentrum av Harstad alt i [[1897]] og overtok [[Samagården]] da faren trakk seg tilbake.  [[Kristoffer Holst]] ble kunstmaler, men omkom i [[1909]], bare 25 år gammel. Han etterlot seg enn rekke malerier og tegninger, og ved Harstad`s 100 års jubileum var det en større utstilling av hans arbeider.
Job Holst var en gründer - en handelsmann som fra da han kom til Sama som 20 åring, bygde opp sin forretning i de årene grunnlaget ble lagt for at Harstad skulle bli by. Både Elias og Kristian fortsatte i farens gründerånd med å utvikle nye forretningsmuligheter.  


Job Holst var en gründer - en handelsmann som fra da han kom til Sama som 20 åring, bygde opp sin forretning i de årene grunnlaget ble lagt for at Harstad skulle bli by. Både Elias og Kristian fortsatte i farens gründerånd med å utvikle nye forretningsmuligheter.
== Kilder ==
== Kilder ==
*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok.'' Harstad 1956.
*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.'' Harstad 1956.
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2003.
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2003.
*Kristian Holst: ''Job Holsts etterlatte forretningsdokumenter.''
*Holst,Kristian: ''Job Thode Holsts etterlatte forretningsdokumenter''.
*[[Trondarnes Distriktsmuseum]]: ''Privatarkiv JHT regnskapsbøker fra 1866 til 1908''.
*Kristian Holst A/S: ''Historisk arkiv og nedtegnelser''.
*[[Lind-Solstad, Peder]]: ''[[Trondenes Brandassuranseforening]]s 100 års jubileumsskrift.'' Harstad 1968.


==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01052445004114|Job Thode Holst}}.
{{F1}}
{{DEFAULTSORT:Holst, Job Thode}}
{{DEFAULTSORT:Holst, Job Thode}}
[[Kategori:Handelsmenn fra Troms]]
 
[[Kategori:Vågan kommune]]
[[Kategori:Svolvær]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Fødsler i 1837]]
[[Kategori:Fødsler i 1837]]
[[Kategori:Dødsfall i 1914]]
[[Kategori:Dødsfall i 1914]]
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Sama]]
[[Kategori:Samasjøen]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 15. apr. 2020 kl. 07:53

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Job Martin Thode Holst (født i Svolvær 9. januar 1837, død 15. april 1914Sama, Harstad) vokste opp på farens handelssted på Lavangsnes og ble handelsmann og gårdbruker i Samasjøen i Harstad.

Han var først gift med Gunnarine Berg (1835-1871), datter av handelsmann og væreier Gunnar Berg i Svolvær, og de fikk fire barn. Etter at hun døde, giftet han seg med Ragnhild Jonette Weltzien (18521900) fra Avaldsnes, og de fikk åtte barn.

Job Thode Holst var i sin ungdom handelsbetjent i Svolvær hos Gunnar Berg. I 1857 kom han til Sama etter at hans far Paul Irgens Holst`s handelsforretning hadde gått fallitt og Holst måtte gå fra gården på Lavangsnes, som den gang var et sted i den store Ibbestad kommune. Job`s tante, Joakime Holst, var gift med Karl Gylche som var lensmann i Trondenes og eier av gården Nedre Sama, og Job fikk arbeid hos Gylche. I 1863 flyttet familien Gylche til Inderøy i Nord-Trøndelag. Job kjøpte gården og begynte samtidig med handelsforretning under navnet J. T. Holst. Han utvidet med brygge i Samasjøen og i 1889 et større kullager ute på neset i Samasjøen. Oppe ved gården førte han opp en egen butikkbygning. Job Thode Holst drev etter hvert en omfattende handelsvirksomhet med salg av kull og salt, bygnings- og kolonialvarer og han både kjøpte og tilvirket selv tørrfisk, tran og saltsild som han solgte til bergenskjøpmenn. Kull importerte han direkte fra England etter at han bygde kullageret. Han deltok aktivt i flere forretningsforetak og var med på å stifte A/S Haalogalands Dampskibsselskab i 1888 sammen med Rikard Kaarbø, Lars T. Berg, Ole J. Kaarbø og Othelius Gotaas. Selskapet ble det største av flere dampskipsselskap som ble etablert i Harstad og som gjorde at byen ble et sentrum for fremveksten av dampskipsflåten i Nord-Norge. Job Holst var nestformann og overtok som formann da Rikard Kaarbø døde i 1901 og var formann frem til 1909. Han var også med på å stifte Harstad meieri i 1894 og var styreformann det første året og med i styret fra stiftelsen og frem til 1907. Han var med i styret for Trondenes Sparebank fra 1868 til 1910 og formann fra 1870 til 1879, og da Trondenes Brandassuranseforening ble stiftet i 1866, ble han foreningens første styreformann fra 1866 til 1896. Han var også med i det politiske liv i Trondenes og medlem av kommunestyret en rekke år. Fra 1885 til 1889 var han varaordfører i Trondenes herred.

Holst engasjerte seg særlig i sosiale forhold. Fra Tromsø Amtstidende 9. mai 1897.

Hans tre sønner fra andre ekteskap satte alle spor etter seg i Harstad. Kristian Holst overtok i 1907 kullageret og bryggen i Samasjøen og fortsatte med salt- og kullhandelen og utviklet denne forretningen videre. Elias Weltzien-Holst hadde startet sin egen handelsforretning i sentrum av Harstad alt i 1897 og overtok Samagården da faren trakk seg tilbake. Kristoffer Holst ble kunstmaler, men omkom i 1909, bare 25 år gammel. Han etterlot seg enn rekke malerier og tegninger, og ved Harstad`s 100 års jubileum var det en større utstilling av hans arbeider.

Job Holst var en gründer - en handelsmann som fra da han kom til Sama som 20 åring, bygde opp sin forretning i de årene grunnlaget ble lagt for at Harstad skulle bli by. Både Elias og Kristian fortsatte i farens gründerånd med å utvikle nye forretningsmuligheter.

Kilder

Eksterne lenker