Johan Bojer: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Utbygging)
(Litteratur)
Linje 56: Linje 56:
== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
*Aftenposten 4. juli 1959, omtale av Bojer av Halvdan Hydle.
*Aftenposten 4. juli 1959, omtale av Bojer av Halvdan Hydle.
*Dybdahl, Audun: ''Rissa Bygdebok. Bd. 2 1814-1940''. Rissa kommune 1995.
*[http://nbl.snl.no/Johan_Bojer Hans H. Skei om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon].
*[http://nbl.snl.no/Johan_Bojer Hans H. Skei om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon].
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372023190 Folketellingen 1910 for Aker herred]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372023190 Folketellingen 1910 for Aker herred]

Sideversjonen fra 9. feb. 2015 kl. 13:31

Mal:Thumb høyre

Johan Bojer (født 6. mars 1872 på Orkdalsøra i Orkdal kommune, død 3. juli 1959 på Oppdal) var forfatter med en stor produksjon, særlig kjent for bredt anlagte skildringer av menneskers dagligliv, gjerne med handling fra hjemtraktene. Bojer bodde flere steder i landet, og i en årrekke i utlandet, men de siste 43 årene av sitt liv bodde han i Asker.

Familie

Johan Bojer var sønn av ugifte foreldre handelsfullmektig Hans Bojer (1822–1894) og Johanne Iversdatter Elgaaen (1848–1884). Han ble gift i 1899 med Ellen Lange (1873–1934), søster av Christian Lous Lange (som var far til utenriksminister Halvard Lange). De fikk tre barn:

  • Thora (født 1902), gift med Dyre Vaa(1903–1980).
  • Randi (1903-1994) gift med teologen Odd Godal (1905-1959).
  • Halvard (1905-1979)

Bojer var svigerfar til kunstneren Dyre Vaa, morfar til politikeren Ingvald Godal (1934-) og oldefar (mormors far) til artisten Odd Nordstoga (1972-).

Oppvekst, skolegang og yrkesliv før forfatterskapet

Johan Kristoffer Bojer var født i Orkdal (på Orkdalsøra), men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i Rissa hos pleieforeldre. Han vokste opp på husmannsplassen Fætten i Reinsgrenda, hos ekteparet «Mor Randi» (1823-1909) og Elias Fætten. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. Etter konfirmasjonen i 1887 flyttet han etter farens ønske inn på storgården Fallin, hos gardbrukeren og politikeren Andreas Fallin, der han hadde tilhold i ca. tre år.

Skoleåret 1887-1888 gikk Johan Bojer på amtsskolen i Selbu, der han hadde skolebestyrer Peter Dybdahl som lærer. Han fortsatte etterpå sin utdannelse på underoffiserskolen i Trondheim 1890-1892, og ble sersjant. Rett etter underoffisersskolen tok han et handelsskolekurs. I de neste årene livnærte han seg som blant annet som butikkbetjent i Hommelvika, handelsreisende i symaskiner for P.L.Wik i Trondheim og kontorbetjent hos fiskegrossist og væreier Tobias U. Borthen, også i Trondheim.

I 1893 var Johan Bojer på forretningsreise i Lofoten, der han fikk anledning til å delta i lofotfisket sammen med sambygdinger fra Rissa. Det var en erfaring han skulle komme til å trekke veksler på som forfatter.

Livet som forfatter

Bojer fikk utgitt en samling skisser i 1893 (Unge tanker), under forfatternavnet Johan K. Hanssen. Den egentlige debuten kom med enakteren En Moder, oppført i 1894 og utgitt som bok i 1895. Samme år kom den første romanen, Helga.

Johan Bojer oppholdt seg i Paris 1895-96. Etter å ha giftet seg i 1899 med Ellen Lange, bodde ekteparet et par år i Roma, en tid i Steinkjer, og i Paris, fram til 1907, bare avbrutt av Bojers innkalling til militærtjeneste i 1905.

Etter Paris-tiden bodde familien Bojer på forskjellige steder i Norge, og i en periode i 1912–13 i Berlin. Mellom 1907 og 1909 bodde familien på Gjøvik, der de leide villaen villaen Fredevik av Johan Castberg. Ved folketellingen i 1910 er Bojer bosatt på Nordstrand i daværende Aker herred.

I 1914 bosatte familien Bojer seg i Asker, først som leietakere på Ravnsborg gård på Hvalstad. Fra 1916 bodde de på adressen Kirkeveien 77 på Hvalstad, vis-à-vis Asker Museum, i et hus tegnet av Magnus Poulsson. Huset ble oppkalt etter Plassen i Bjørnsons En glad gutt. Det kalles gjerne Bojer-huset. Johan Bojer ble boende her livet ut.

Blant Bojers mest kjente utgivelser kan nevnes Den siste viking (1921), om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen Vår egen stamme (1924), og den selvbiografiske Læregutt (1942).

Fra 1953 mottok Bojer Statens kunstnerlønn.

Johan Bojer beholdt kontakten med hjembygda Rissa gjennom hele livet, og i 1932 bekostet han byggingen av en ny kirke ved Reins kloster, Rein kirke, gjerne kalt Bojerkjerka. Da Bojer døde på Oppdal av lungebetennelse i 1959, var det på vei hjem til Asker etter et besøk i Rissa.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I sin artikkel om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon skriver Hans. H. Skei blant annet om hans forfatterskap:

Hans romaner er i overveiende grad “idéromaner”, og selv om både menneskeforståelse, miljøskildring og dramatisk handling preges av kunnskap og innsikt, kan det ofte synes som forfatteren er villig til å gå til for store og for mange ytterligheter for å drive ideene frem til sin ytterste konsekvens. De første arbeidene må sies å arbeide med mørke og negative sider i menneskesinn og samfunnsliv, men etter hvert utvikles ideer og tanker i en retning som gjør at Bojers bøker viser sterk tro på livets byggende krefter, på det godes seier, selv om hans romanpersoner må gjennom mye motgang og mange nederlag før de seirer over seg selv og omgivelsene.

En lengere omtale av Johan Bojer og hans forfatterskap i Aftenposten 4. juli 1959, dagen etter hans død, skrevet av Halvdan Hydle, ble avsluttet slik:

Hans bøker har vært omstridt. Den litterære sakkyndighet har ofte stilt seg kjølig. Men sikkert er, at det beste i hans livsverk vil bli stående og kaste stadig ny glans over hans navn og hans land.

Flere gater og veier er oppkalt etter Johan Bojer:


Johan Bojer er gravlagt på Asker kirkegård. Ved graven står en liten statue av ei jente, laget av svigersønnen Dyre Vaa.

Kilder og referanser