Johan Bojer

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 12. feb. 2014 kl. 00:26 av Stigrp (Samtale | bidrag) (Om forfatteren Johan Bojer)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Foto av Johan Bojer fra 1920-tallet.
Foto: Eivind Enger/Oslo Museum

Johan Bojer (født 6. mars 1872 på Orkdalsøra, død 3. juli på Oppdal i 1959) var forfatter med en stor produksjon, særlig kjent for bredt anlagte skildringer av menneskers dagligliv, gjerne med handling fra hjemtraktene. Bojer bodde flere stedet i landet, og i en årrekke i utlandet, men de siste 43 årene av sitt liv bodde han i Asker.

Familie

Johan Bojer var sønn av handelsfullmektig Hans Bojer (1822–94) og Johanne Iversdatter Elgaaen (1848–84). Han ble gift i 1899 med Ellen Lange (1873–1934), søster av Christian Lous Lange (som var far til utenriksminister Halvard Lange). Bojer var svigerfar til kunstneren Dyre Vaa (1903–80) , som var gift med datteren Thora.

Liv og virke

Johan Bojer var født i Orkdal, men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i Rissa hos pleieforeldre. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet.

Johan Bojer begynte i 1887 på amtsskolen i Selbu, der han hadde skolebestyrer Peter Dybdahl som lærer. Han fortsatte etterpå sin utdannelse på underoffiserskolen i Trondheim. Han ble sersjant, men livnærte seg de neste årene som selger og kontormann, blant annet hos grosserer Tobias U. Borthen. På samme tid skrev han sine første stykker.

Bojer fikk utgitt en samling skisser i 1893 (Unge tanker), under forfatternavnet Johan K. Hanssen. Den egentlige debuten kom med enakteren En Moder, oppført i 1894 og utgitt som bok i 1895. Samme år kom den første romanen, Helga.

Johan Bojer oppholdt seg i Paris 1895-96. Etter å ha giftet seg i 1899 med Ellen Lange, bodde ekteparet et par år i Roma, en tid i Steinkjer, og i Paris, fram til 1907, bare avbrutt av Bojers innkalling til militærtjeneste i 1905.

Etter Paris-tiden bodde familien Bojer på forskjellige steder i Norge, og i en periode i 1912–13 i Berlin. Mellom 1907 og 1909 bodde familien på Gjøvik. Ved folketellingen i 1910 er han bosatt på Nordstrand i daværende Aker herred.

Da Bojer i 1914 ble teaterkritiker i Aftenposten, bosatte han seg i Asker. Først var han leietaker på Ravnsborg gård på Hvalstad. Fra 1916 bodde han på adressen Kirkeveien 77 på Hvalstad, vis-à-vis Asker Museum, i et hus tegnet av Magnus Poulsson. Huset ble oppkalt etter Plassen i Bjørnsons En glad gutt. Det kalles gjerne også for Bojer-huset. Johan Bojer ble boende her livet ut.

Blant Bojers mest kjente utgivelser kan nevnes Den siste viking (1921), om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen Vår egen stamme (1924), og den selvbiografiske Læregutt (1942).

Fra 1953 mottok Bojer Statens kunstnerlønn.

Johan Bojer beholdt kontakten med hjembygda Rissa gjennom hele livet, og i 1932 bekostet han byggingen av en ny kirke ved Reins kloster. Da døde på Oppdal av lungebetennelse i 1959, var det på vei hjem til Asker etter et besøk i Rissa.

Ettermæle

Johan Bojer er gravlagt på Asker kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I sin artikkel om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon skriver Hans. H. Skei blant annet om hans forfatterskap:

Hans romaner er i overveiende grad “idéromaner”, og selv om både menneskeforståelse, miljøskildring og dramatisk handling preges av kunnskap og innsikt, kan det ofte synes som forfatteren er villig til å gå til for store og for mange ytterligheter for å drive ideene frem til sin ytterste konsekvens. De første arbeidene må sies å arbeide med mørke og negative sider i menneskesinn og samfunnsliv, men etter hvert utvikles ideer og tanker i en retning som gjør at Bojers bøker viser sterk tro på livets byggende krefter, på det godes seier, selv om hans romanpersoner må gjennom mye motgang og mange nederlag før de seirer over seg selv og omgivelsene.

En lengere omtale av Johan Bojer og hans forfatterskap i Aftenposten 4. juli 1959, dagen etter han død, skrevet av Halvdan Hydle, ble avsluttet slik:

Hans bøker har vært omstridt. Den litterære sakkyndighet har ofte stilt seg kjølig. Men sikkert er, at det beste i hans livsverk vil bli stående og kaste stadig ny glans over hans navn og hans land.

Johan Bojer er gravlagt på Asker kirkegård. Ved graven står en liten statue av ei jente, laget av svigersønnen Dyre Vaa.

Kilder og referanser