Johan Dahl (1859–1918): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (JhsBot flyttet siden Johan Dahl (1859-1918) til Johan Dahl (1859–1918): Robot: Flyttet side)
m (bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord)
Linje 3: Linje 3:
{{thumb høyre|Annonse fra Joh. Dahl trelastforretning i Haalogaland 1207 1913.jpg|Annonse i [[Haalogaland]] 12. juli 1913. Av den forstår vi han ville avvikle trelasthandelen da|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]]}}
{{thumb høyre|Annonse fra Joh. Dahl trelastforretning i Haalogaland 1207 1913.jpg|Annonse i [[Haalogaland]] 12. juli 1913. Av den forstår vi han ville avvikle trelasthandelen da|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]]}}
{{thumb høyre|Strandgata 28, Harstad.JPG|Johan Dahls nye hus i Strandgata 28 - omtrent rett over gata der det gamle sto.|Gunnar Reppen.}}
{{thumb høyre|Strandgata 28, Harstad.JPG|Johan Dahls nye hus i Strandgata 28 - omtrent rett over gata der det gamle sto.|Gunnar Reppen.}}
'''[[Johan Dahl (1859-1918)|Johan Dahl]]''' (født 3. mai [[1859]] i [[Steigen kommune]], død [[1918]]) var agent, bygningssnekker og trelasthandler i [[Harstad]]. Han var gift med Anna Cornelie Jørgensen, født i [[Harstadhamn]], død 3. april 1924. De hadde 17 barn. Johan Dahl kom fra Mjelle gård, (også oppført som Mjelde/Mjælle) Og hans foreldre var Kristen Kristiansen og Karen Margrete Olsdatter (fra gården Eide i Steigen prestegjeld).  
'''[[Johan Dahl (1859–1918)|Johan Dahl]]''' (født 3. mai [[1859]] i [[Steigen kommune]], død [[1918]]) var agent, bygningssnekker og trelasthandler i [[Harstad]]. Han var gift med Anna Cornelie Jørgensen, født i [[Harstadhamn]], død 3. april 1924. De hadde 17 barn. Johan Dahl kom fra Mjelle gård, (også oppført som Mjelde/Mjælle) Og hans foreldre var Kristen Kristiansen og Karen Margrete Olsdatter (fra gården Eide i Steigen prestegjeld).  


Dahl leide sjøtomt på Hamnneset av [[Hans Fredrik Giæver]] i [[1888]] og førte opp et sjøhus som ble brukt til trelastlager. Tomta var 25 m lang og 16 m bred mot sjøsiden. Samtidig snekret han likkister og hadde agentur for bl.a. øl og smør. Før enka døde i 1924, solgte hun sjøhuset og forretningen på Hamnneset til sønnen Haakon Dahl (1897-1966), som hadde arbeidet i farens bedrift. Men det var vanskelige tider, og Haakon solgte eiendommen til Harstad kommune, som senere solgte den til [[Christian Tenfjord]] som hadde stiftet jernvarefirmaet [[Staal & Jern]] i [[1919]].
Dahl leide sjøtomt på Hamnneset av [[Hans Fredrik Giæver]] i [[1888]] og førte opp et sjøhus som ble brukt til trelastlager. Tomta var 25 m lang og 16 m bred mot sjøsiden. Samtidig snekret han likkister og hadde agentur for bl.a. øl og smør. Før enka døde i 1924, solgte hun sjøhuset og forretningen på Hamnneset til sønnen Haakon Dahl (1897-1966), som hadde arbeidet i farens bedrift. Men det var vanskelige tider, og Haakon solgte eiendommen til Harstad kommune, som senere solgte den til [[Christian Tenfjord]] som hadde stiftet jernvarefirmaet [[Staal & Jern]] i [[1919]].

Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 14:01

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Johan Dahl (født 3. mai 1859 i Steigen kommune, død 1918) var agent, bygningssnekker og trelasthandler i Harstad. Han var gift med Anna Cornelie Jørgensen, født i Harstadhamn, død 3. april 1924. De hadde 17 barn. Johan Dahl kom fra Mjelle gård, (også oppført som Mjelde/Mjælle) Og hans foreldre var Kristen Kristiansen og Karen Margrete Olsdatter (fra gården Eide i Steigen prestegjeld).

Dahl leide sjøtomt på Hamnneset av Hans Fredrik Giæver i 1888 og førte opp et sjøhus som ble brukt til trelastlager. Tomta var 25 m lang og 16 m bred mot sjøsiden. Samtidig snekret han likkister og hadde agentur for bl.a. øl og smør. Før enka døde i 1924, solgte hun sjøhuset og forretningen på Hamnneset til sønnen Haakon Dahl (1897-1966), som hadde arbeidet i farens bedrift. Men det var vanskelige tider, og Haakon solgte eiendommen til Harstad kommune, som senere solgte den til Christian Tenfjord som hadde stiftet jernvarefirmaet Staal & Jern i 1919.

Johan Dahl var en ivrig venstremann og var med i komiteen som arbeidet for å løsrive Harstad fra Trondenes kommune. Han var også en ivrig skytter og var instruktør og medlem i styret i Trondenes Skytterlag. Samfunnsengasjementet hans rakk også til å være et tro medlem av Harstad Arbeidersamfund, der han var formann i 1906.

Barneflokken på 17 ble spredt over hele landet og noen reiste til Amerika. De som ble igjen i Harstad var Haakon, Hjalmar, Svanhild, Solveig og Jenny. Svanhild hadde plass på apoteket. Hun var gift med musikkkaptein Harald Grøttem som senere ble leder for Divisjonsmusikken i Harstad. Solveig giftet seg med postmester Paul Arthur Jensen. Jenny drev fotoforretning, og var gift med Bjarne Angell Jacobsen som var avd.sjef på Harstad postkontor. Tre av guttene, Erling, Sverre og Haakon var kjent som fremtredende turnere.

Strandgt. 28

var Dahls nye hjem. Huset var ferdigstilt i 1920. Johan Dahl fikk ikke gleden ved å flytte inn. Som kjent døde han i 1918. I mellomtiden var det hans sønn, Håkon Dahl som stod som byggherre. Da Dahls tidligere hus måtte rives p.g.a. sprengning og utbedring av gata, fikk byggherren tilskudd fra kommunen på 19.600,- kroner. Huset har kostet 60.000,- ved innflytting. I 1923 brant huset nesten helt nes, men ble bygd opp igjen etter opprinnelige tegning. Den første som fikk flytte inn var Johan Dahls kone Anna Cornelie. Hun døde i 1924. Da boet skulle gjøres opp, kom det til konflikt mellom de mange søsken. Eiendommen gikk til auksjon i 1925, for 29.000 kroner. En i familien blei eieren. I første etg. har det vært mange forskjellige foretak: Møbelforretning, kolonial og skipsproviant, frisersalong, blomsterforretning.

Kilder

  • Harstad Arbeidersamfunds protokoll 1904-1921
  • Rønning, Haakon: Min barndoms by. Harstad 1988.
  • Samtale med Gunnar Dahl 2012.
  • Harstadkalenderen.

Eksterne lenker