Johan Fredrik Eckersberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 34: Linje 34:


=== Malerskole ===
=== Malerskole ===
Eckersberg åpnet en malerskole i [[Lille Grensen]] i 1859. Dette var et kunstakademi i lite format, med nær tilknytning til Tegneskolen. Denne økte utdannelseslapasiteten, og ble sett på som et mottiltak for fortyskingen av norsk kunst. Fra 1863 fikk skolen statsstøtte, 300 [[Specieldaler|Spd.]] årlig, noe som ga mulighet til å ta opp fire elever på friplass, talenter som kom fra dårlige kår. Tanken var å gå unge talenter et faglig ståsted og griunnlag før de reiste ut til utlandet for videre utdannelse, noe som kunne styrke dem overfor de kunstneriske påvirkningene de ville få der.
Et stort antall av den kommende tids malere som gjorde seg bemerket hadde bakgrunn fra Eckersbbergs skole. Blant disse var Andreas Diesen, [[Philip Barlag]], [[Jahn Ekenæs]], [[Frithjof Smith-Hald (1846-1903)|Frithjof Smith-Hald]], [[Johannes Grimelund]], [[Christian Wexelsen]], [[August Schneider]], [[Oscar Wergeland]], [[Otto Sinding]], [[Elisabeth Sinding]], [[Wilhelm Peters]], [[Axel Ender]], [[Eilif Peterssen]], [[Harriet Backer]], [[Olav Rusti]], [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]], [[Christian Krohg]] og [[Christian Skredsvig]].
Etter Eckersbebrgs død ble skolen fortsatt av [[Morten Müller (1828-1911)|Morten Müller]] og [[Knud Bergslien]].


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==

Sideversjonen fra 1. jan. 2018 kl. 17:51

Maleri av Eckersberg med ordensbåndet til St. Olavs Orden, utført av Knud Bergslien i 1871.

Johan Fredrik Eckersberg (født 16. juni 1822 i Drammen, død 13. juni 1870 i Sandvika i Bærum) var en kunstmaler som særlig er kjent for sine skildringer av høyfjellet.

Familie og bakgrunn

Han var sønn av kjøpmann Knud Eckersberg (f. 1792) og Marie Cathrine Rude (f. 1795). Etter farens vilje skulle han ble handelsmann, men var som barn var han ikke særlig flink på skolen. Han viste imidlertid praktiske evner, og ble som 16-åring sendt til et handelshus i Edam i Nederland for å lære tidens handelsspråk. Her ble han også kjent med den nederlandske malerkunsten og ble sterkt grepet av denne. Han begynte å male på egenhånd og øvde seg på å kopiere de store mestrene.

«Norsk dal» fra 1850

I 1841 ble han kalt hjem av faren for å arbeide i en agenturforretning i Christiania. Eckersberg fortsatte å tegne og male utenom arbeidstiden. I et brev til Christiania Kunstforening november 1842 opplyste han, at han «der i nogen Tid har været beskjæftiget med Landskabsmaling» og søkte om å få låne av foreningens malerisamling til kopiering.

Utdannelse

«Snebre» fra 1851

Eckersberg var elev av Johannes Flintoe ved Den kgl. Tegneskole i årene 1843–1846.

Da Hans Gude var hjemme fra Düsseldorf sommeren 1846, var Eckersberg på reise med Gude og Herman August Cappelen i Gudbrandsdalen og inn til Mysuseter i Rondane, deretter til Vågå og Bøverdalen. Denne turen skulle bli avgjørende for Eckersberg gjennom den kontakt og kjennskap han fikk til høyfjellsnaturen, og forståelsen for storheten og linjene i det norske fjellandskap. Dette gjorde at Eckersberg oppfattet naturen mer direkte enn slik naturen ble mer idealisert fremstillet i andres arbeider på den tiden.

Da de kom tilbake i september, kunne Eckersberg reise sammen med kameratene til Düsseldorf da han hadde fått et toårig statlig studiestipend til studier ved Kunstakademiet i Düsseldorf. Han studerte i denne perioden under under den tyske maleren Johann Wilhelm Schirmer, og fikk også veileding av Gude.

Virke

«Fra Valle i Setesdal» fra 1852
«Fra Suldal» fra 1852
«Utsikt over Funchal på Madeira» fra 1853
«Fra Funchal på Madeira» fra 1854

Etablering i Christiania

Eckersberg flyttet i 1848 til Christiania, og bodde hovedsakelig der, og om sommeren i Sandvika i Bærum, var Eckersberg bosatt i Christiania, om sommeren ved Sandvika, bortsett fra de to årene på Madeira det halvannet år i Düsseldorf.

Han ble 2. oktober 1850 gift med med Laura Martine Hansen (27. desember 1821–23. mars 1878), datter av marketenter Lars Hansen og Anne Karine Bodin.

Han ble i 1850 opptatt som medlem i Det Norske Kunstakademi, dvs. Tegneskolens direksjon, som fungerte som landets høyeste kunstautoritet. Han satt også i styret for Nasjonalgalleriet og Tegneskolen 1851–69 og i styret for Christiania Kunstforening fra 1864. Denne viste seg som en nødvendig støtte for ham opp gjennom årene gjennom kunstforeningens årlige kjøp av hans bilder til utlodning.

Madeira

Düsseldorf

Tilbake i Christiania

Malerskole

Eckersberg åpnet en malerskole i Lille Grensen i 1859. Dette var et kunstakademi i lite format, med nær tilknytning til Tegneskolen. Denne økte utdannelseslapasiteten, og ble sett på som et mottiltak for fortyskingen av norsk kunst. Fra 1863 fikk skolen statsstøtte, 300 Spd. årlig, noe som ga mulighet til å ta opp fire elever på friplass, talenter som kom fra dårlige kår. Tanken var å gå unge talenter et faglig ståsted og griunnlag før de reiste ut til utlandet for videre utdannelse, noe som kunne styrke dem overfor de kunstneriske påvirkningene de ville få der.

Et stort antall av den kommende tids malere som gjorde seg bemerket hadde bakgrunn fra Eckersbbergs skole. Blant disse var Andreas Diesen, Philip Barlag, Jahn Ekenæs, Frithjof Smith-Hald, Johannes Grimelund, Christian Wexelsen, August Schneider, Oscar Wergeland, Otto Sinding, Elisabeth Sinding, Wilhelm Peters, Axel Ender, Eilif Peterssen, Harriet Backer, Olav Rusti, Gerhard Munthe, Christian Krohg og Christian Skredsvig.

Etter Eckersbebrgs død ble skolen fortsatt av Morten Müller og Knud Bergslien.

Ettermæle

Eckersberg høstet også stor anerkjennelse gjennom bl.a. de nordiske utstillinger. I 1866 var Eckersberg i Stockholm, hvor han fikk en gullmedalje for sitt «Norsk høyfjell, soloppgang». Han ble medlem av den svenske Konstakademien og utnevnt til ridder av den svenske Vasaordenen samme år.

I 1870 ble Eckersberg utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

Han har gater oppkalt etter seg: Eckersbergs gate (Oslo) og Eckersbergs gate (Tønsberg).

Kilder