Johan Georg Ræder (1814–1898)
Johan Georg Ræder (født 21. mars 1814 i Kongsvinger, død 3. januar 1898 i Christiania) var generalløytnant og sjef for ingeniørbrigaden.
Han var sønn av oberst Johan Christopher Ræder (1782–1853)og Karen Sophie Hedevig Munch (1794–1874), og ble gift i 1844 med sin kusine, Thora Caroline Munch (1819–1893). Han var bror av embetsmann og diplomat Ole Munch Ræder (1815–1895) og farbror til skolemann og historiker Anton Ræder (1855–1941).
Han ble sekondløytnant i 1833 og ble uteksaminert fra Den militære høiskole i 1837. Han gikk da inn i ingeniørbrigaden hvor han til slutt ble sjef i 1870. Han var i perioden 1850-1859 adjutant hos kong Oscar I. Han var direktør for den militære høiskole og i en lang årrekke medlem av Høyesterett i militærsaker. Han ble oberst i 1861, 1872 generalmajor og 1888 generalløytnant. 1868–93 var han direktør for Den militære høyskole. Ræder fikk avskjed i nåde 1. januar 1894 etter å ha vært offiser i 60 år.
Ræder var den første som utførte undersøkelser, finansiert av Westye Egeberg (1805–1898) for anlegg av jernbane fra Christiania og nordover til Øyeren og Mjøsa i 1844 før Hovedbanen kom. Han ble mye brukt i kommisjoner og offentlige verv. Han var forfatter og en bredt kjent og vel likt person.
Litteratur og kilder
- Georg Ræder i Store norske leksikon
- Georg Ræder i Norsk biografisk leksikon
- Dagbladet 1898.01.04. 18980104. Digital versjon på Nettbiblioteket. Nekrolog over Ræder.
- Johan Georg Ræder i Historisk befolkningsregister.