Johan Joachim Meyer (1860–1940): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Kilder: hbr)
Tagg: 2017-kilderedigering
m (Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»)
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Fortids kunst telemarken.jpg|Omslag til Fortids kunst i Norges bygder|Nasjonalbiblioteket}}
{{thumb|Johan Joachim Meyer faksimile 1940.jpg|Faksimile fra Aftenposten 23. januar 1949; utsnitt av omtale av Johan Meyer ved hans bortgang.}}
'''[[Johan Joachim Meyer (1860–1940)|Johan Joachim Meyer]]''' (født [[29. oktober]] [[1860]] i [[Finnås kommune|Finnås]], død [[23. januar]] [[1940]] i [[Askim]]) var arkitekt, professor og amatørfotograf.
'''[[Johan Joachim Meyer (1860–1940)|Johan Joachim Meyer]]''' (født [[29. oktober]] [[1860]] i [[Finnås kommune|Finnås]], død [[23. januar]] [[1940]] i [[Askim]]) var arkitekt, professor og amatørfotograf.


Han ble født i Finnås i nåværende [[Bømlo kommune]] som sønn av sokneprest [[Wollert Danchertsen Meyer]] og Christiane Bolette Wesenberg. Johan Meyer giftet seg med Olga Marie Bergesen, datter av prost [[Ole Bergesen]] og Marthe Marie Sophie Jensen.   
Han ble født i Finnås i nåværende [[Bømlo kommune]] som sønn av sokneprest [[Wollert Danchertsen Meyer]] og Christiane Bolette Wesenberg. Johan Meyer giftet seg med Olga Marie Bergesen, datter av prost [[Ole Bergesen]] og Marthe Marie Sophie Jensen.   


Meyer var utdannet arkitekt, med eksamen fra Polytechnische Hochschule i Hannover. Han tegnet blant annet [[Nordlia kirke]] på [[Østre Toten]], [[Hensåsen kirke]] i [[Valdres]] og [[Gjøra kirke]] i Sunndal. I tillegg laget han tegningene til et sommerhus for svogeren Sigval Bergesen og en villa for keramikeren [[Andreas Schneider]] utenfor [[Oslo]]. Mesteparten av yrkeskarrieren sin virket han som lærer, først i Kristiania, deretter i [[Trondheim]], der han i 1910 ble professor ved den nye [[Norges tekniske høgskole]]. Meyer var særlig opptatt av gammel, norsk bygningskunst, både i stein og tre, og han engasjerte seg i restaureringen av [[Nidarosdomen]].
Meyer var utdannet arkitekt, med eksamen fra Polytechnische Hochschule i Hannover. Han tegnet blant annet [[Nordlia kirke]] på [[Østre Toten]], [[Hensåsen kirke]] i [[Valdres]] og [[Gjøra kirke]] i Sunndal. I tillegg laget han tegningene til et sommerhus for svogeren Sigval Bergesen og en villa for keramikeren [[Andreas Schneider]] utenfor [[Oslo]]. Mesteparten av yrkeskarrieren sin virket han som lærer, først ved [[Kristiania tekniske skole]], deretter i [[Trondheim]], der han i 1910 ble professor ved den nye [[Norges tekniske høgskole]]. Meyer var særlig opptatt av gammel, norsk bygningskunst, både i stein og tre, og han engasjerte seg i restaureringen av [[Nidarosdomen]].
 
Han reiste mye rundt i landet og fotograferte også på sine reiser. Meyer er mest kjent for publikasjonen ''Fortids kunst i Norges bygder''. Hans negativsamling (1906-1930-årene) oppbevares til dels hos [[Riksantikvaren]], dels på [[NTNU]].
 
== Bibliografi ==
{{thumb|Fortids kunst telemarken.jpg|Omslag til Fortids kunst i Norges bygder|Nasjonalbiblioteket}}
*''Fortids kunst i Norges bygder: Gudbrandsdalen''. 5 bind. 1. utg. Aschehoug ; Alb. Cammeyer, 1908-, 2. utg. Nasjonalforlaget, 1977-1978, 3. utg. Forum forl. i samarbeide med Selskapet til utgivelse av norsk fortidskunst, 1987.
**Bind 1: ''Hedalen og Kvikne''. 1908. 24 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016011448078}}. 2. utg. 1977. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014110448214}}. 3. utg. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021748052}}.
**Bind 2: ''Lom og Skjaak''. 1909. 36 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016011448079}}. 2. utg. 1977. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014110448216}}. 3. utg. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021748048}}.
**Bind 3: ''Vaage, Sell og Nedre Hedalen''. 37 s. 3. utg. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021748049}}.
**Bind 4: ''Lesje og Lesjeskogen''. 32 s. 2. utg. 1978. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014110448215}}. 3. utg. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021748053}}.
**Bind 5: ''Dovre''. 27 s. 2. utg. 1978. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014020548118}}. 3. utg. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021748054}}.
 
*''Fortids kunst i Norges bygder: Telemarken''. 6 bind og saksregister, utg. Aschehoug ; Alb. Cammeyer, 1913-1926.
**Bind 1: ''Tinn, Gransherred, Hovin, Tuddal''. 1913. 41 s., 25 pl. ill. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007042604051}}.
**Bind 2: ''Hjartdølas dalføre''. 1915. 29 s., XII pl. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007042600035}}.
**Bind 3: ''Lunde, Bø, Seljord''. 1918. 43 s., XVIII pl. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007042600036}}.
**Bind 4: ''Kviteseid og Laardals herreder''. 1920. 33 s., X pl. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011020906045}}.
**Bind 5: ''Mo, Fyresdal, Vraadal, Nissedal og Nordre Tørdal''. 1924. 38 s., XX pl. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016030907014}}.
**Bind 6: ''Vinje og Raulands herreder''. 1922. 49 s., XIX pl. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014070906044}}.
**''Sakregister for illustrationsmaterialet, personalregister samt engelsk resumé av teksten til Telemarken''. Utg. Aschehoug ; Alb. Cammeyer. 1926. VI, 34 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016060848140}}.
 
*''Domkyrkja i Trondheim : og nokre ord um verdet av kyrkjeleg kunst for folkelivet i fyrrtid og notid''. Utg. Brun. 1926. 32 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010062806160}}.
*''Kristkirken i Nidaros : domkirken i Trondhjem under bygning, forfald og gjenreisning : kirkens historie og kirkebygningens beskrivelse''. Utg. Brun. 1914. 129 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120600034}}.


Han reiste mye rundt i landet og fotograferte også på sine reiser. Mest kjent for publikasjonen ''Fortids kunst i Norges bygder''. Hans negativsamling (1906-1930-årene) oppbevares til dels hos [[Riksantikvaren]], dels på [[NTNU]].
 
==Kilder==
==Kilder==
*{{Preusfotograf|1977|Johan Joachim Meyer}}
*{{Preusfotograf|1977|Johan Joachim Meyer}}
Linje 13: Linje 34:
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Johan_Meyer|Johan Meyer}}
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Johan_Meyer|Johan Meyer}}
*Nes, Trygve: Hjartdal i bilder, Skien 1992
*Nes, Trygve: Hjartdal i bilder, Skien 1992
*''«Dødfall». Aftenposten 1940.01.23''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19400123_81_41_2}}.
*{{hbr1-1|pf01036392137539|Johan Joachim Meyer}}
*{{hbr1-1|pf01036392137539|Johan Joachim Meyer}}


Linje 26: Linje 48:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:professorer]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Statsstipendiater]]
[[Kategori:Statsstipendiater]]
Linje 32: Linje 54:
[[Kategori:Tysnes kommune]]
[[Kategori:Tysnes kommune]]
[[Kategori:Saltdal kommune]]
[[Kategori:Saltdal kommune]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Fødsler i 1860]]
[[Kategori:Fødsler i 1860]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 26. nov. 2023 kl. 02:33

Faksimile fra Aftenposten 23. januar 1949; utsnitt av omtale av Johan Meyer ved hans bortgang.

Johan Joachim Meyer (født 29. oktober 1860 i Finnås, død 23. januar 1940 i Askim) var arkitekt, professor og amatørfotograf.

Han ble født i Finnås i nåværende Bømlo kommune som sønn av sokneprest Wollert Danchertsen Meyer og Christiane Bolette Wesenberg. Johan Meyer giftet seg med Olga Marie Bergesen, datter av prost Ole Bergesen og Marthe Marie Sophie Jensen.

Meyer var utdannet arkitekt, med eksamen fra Polytechnische Hochschule i Hannover. Han tegnet blant annet Nordlia kirke på Østre Toten, Hensåsen kirke i Valdres og Gjøra kirke i Sunndal. I tillegg laget han tegningene til et sommerhus for svogeren Sigval Bergesen og en villa for keramikeren Andreas Schneider utenfor Oslo. Mesteparten av yrkeskarrieren sin virket han som lærer, først ved Kristiania tekniske skole, deretter i Trondheim, der han i 1910 ble professor ved den nye Norges tekniske høgskole. Meyer var særlig opptatt av gammel, norsk bygningskunst, både i stein og tre, og han engasjerte seg i restaureringen av Nidarosdomen.

Han reiste mye rundt i landet og fotograferte også på sine reiser. Meyer er mest kjent for publikasjonen Fortids kunst i Norges bygder. Hans negativsamling (1906-1930-årene) oppbevares til dels hos Riksantikvaren, dels på NTNU.

Bibliografi

Omslag til Fortids kunst i Norges bygder
Foto: Nasjonalbiblioteket
  • Domkyrkja i Trondheim : og nokre ord um verdet av kyrkjeleg kunst for folkelivet i fyrrtid og notid. Utg. Brun. 1926. 32 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Kristkirken i Nidaros : domkirken i Trondhjem under bygning, forfald og gjenreisning : kirkens historie og kirkebygningens beskrivelse. Utg. Brun. 1914. 129 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder

Galleri

  • Rikard Berges anmeldelse av Johan Meyer Fortids Kunst i norske Bygder TT jan 1914 (Tidens Tegn januar 1914).

    Rikard Berges anmeldelse av Johan Meyer Fortids Kunst i norske Bygder TT jan 1914 (Tidens Tegn januar 1914).

  • Rikard Berges anmeldelse av Johan Meyer Fortids Kunst i norske Bygder TT jan 1914 (Tidens Tegn januar 1914).

    Rikard Berges anmeldelse av Johan Meyer Fortids Kunst i norske Bygder TT jan 1914 (Tidens Tegn januar 1914).


Annonse fra Fotograf Behrends i Indtrøndelagen 17.1. 1913.jpg Johan Joachim Meyer (1860–1940) er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Johan_Joachim_Meyer_(1860–1940)&oldid=2005642»