Johan Krefting (1618–1674): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(korrektur) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]]''', (født 12. februar 1618 i Bremen, død 3. august 1674 i Bærum) var en jernverkseier som kjøpte [[Bærums Verk]] i 1664 og drev dette fram til sin død i 1674. | '''[[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]]''', (født 12. februar 1618 i [[Bremen]], død 3. august 1674 i [[Bærum kommune|Bærum]]) var en jernverkseier som kjøpte [[Bærums Verk]] i 1664 og drev dette fram til sin død i 1674. | ||
Han var eneste barn av jernverkspioneren [[Herman Krefting (1592–1651)]] og Alheit Schnedermansz (1585-1643), begge opprinnelig fra Bremen i Tyskland. Samme år som Johan ble født startet faren [[Det Norske Jernkompani|Jernkompaniet]] i [[København]] og familien flyttet til Norge i 1624 | Han var eneste barn av jernverkspioneren [[Herman Krefting (1592–1651)]] og Alheit Schnedermansz (1585-1643), begge opprinnelig fra Bremen i Tyskland. Samme år som Johan ble født, startet faren [[Det Norske Jernkompani|Jernkompaniet]] i [[København]] og familien flyttet til Norge i 1624 for å drive jernverkene [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]], [[Fossum Verk (Gjerpen)|Fossum Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] etter at Jernkompaniet 25. oktober 1624 hadde fått vide fullmakter av kong [[Christian IV]] til å drive disse. Sønnen Johan fulgte i farens fotspor og drev [[Eidsvoll Verk]] fra 1651 til 1662. To år senere kjøpte han Bærums Verk fra [[Gabriel Marselis]], som ville satse på trelast. | ||
Johan Krefting ble [[30. mai]] [[1652]] gift i [[Christiania]] med [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber]] som skulle drive Bærums Verk fram til sin død i [[1701]]. De bodde på Gommerud (gård i Bærum)|Gommerud gård]] og hadde 14 barn. Av disse ble følgende sønner stamfedre for tre grener av [[Krefting|Kreftingslekten]]: [[Herman Krefting (1656–1712)|Herman Krefting]] (1656–1712) eier av [[Bærums Verk]] («Bærumsgrenen»), [[Jacob Krefting (1659–1693)|Jacob Krefting]] (1659–1693) eier av [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]], [[Nesøya (Asker gnr 40)|Nesøya]] m.m. i [[Bærum kommune|Bærum]] («Kjørbogrenen») og [[Henrik Krefting (1665–1722)|Henrik Krefting]] (1665–1722) eier av [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] i Bærum («Vøyengrenen»). | Johan Krefting ble [[30. mai]] [[1652]] gift i [[Christiania]] med [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber]] som skulle drive Bærums Verk fram til sin død i [[1701]]. De bodde på [[Gommerud (gård i Bærum)|Gommerud gård]] og hadde 14 barn. Av disse ble følgende sønner stamfedre for tre grener av [[Krefting|Kreftingslekten]]: [[Herman Krefting (1656–1712)|Herman Krefting]] (1656–1712) eier av [[Bærums Verk]] («Bærumsgrenen»), [[Jacob Krefting (1659–1693)|Jacob Krefting]] (1659–1693) eier av [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]], [[Nesøya (Asker gnr 40)|Nesøya]] m.m. i [[Bærum kommune|Bærum]] («Kjørbogrenen») og [[Henrik Krefting (1665–1722)|Henrik Krefting]] (1665–1722) eier av [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] i Bærum («Vøyengrenen»). | ||
{{DEFAULTSORT:Krefting, Johan}} | {{DEFAULTSORT:Krefting, Johan}} | ||
Sideversjonen fra 9. aug. 2017 kl. 08:48
Johan Krefting, (født 12. februar 1618 i Bremen, død 3. august 1674 i Bærum) var en jernverkseier som kjøpte Bærums Verk i 1664 og drev dette fram til sin død i 1674.
Han var eneste barn av jernverkspioneren Herman Krefting (1592–1651) og Alheit Schnedermansz (1585-1643), begge opprinnelig fra Bremen i Tyskland. Samme år som Johan ble født, startet faren Jernkompaniet i København og familien flyttet til Norge i 1624 for å drive jernverkene Bærums Verk, Hakadals Verk, Fossum Verk og Eidsvoll Verk etter at Jernkompaniet 25. oktober 1624 hadde fått vide fullmakter av kong Christian IV til å drive disse. Sønnen Johan fulgte i farens fotspor og drev Eidsvoll Verk fra 1651 til 1662. To år senere kjøpte han Bærums Verk fra Gabriel Marselis, som ville satse på trelast.
Johan Krefting ble 30. mai 1652 gift i Christiania med Anna Felber som skulle drive Bærums Verk fram til sin død i 1701. De bodde på Gommerud gård og hadde 14 barn. Av disse ble følgende sønner stamfedre for tre grener av Kreftingslekten: Herman Krefting (1656–1712) eier av Bærums Verk («Bærumsgrenen»), Jacob Krefting (1659–1693) eier av Kjørbo, Nesøya m.m. i Bærum («Kjørbogrenen») og Henrik Krefting (1665–1722) eier av Vøyen i Bærum («Vøyengrenen»).