Johan Petter Tønne

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 26. feb. 2016 kl. 13:21 av Cnyborg (Samtale | bidrag) (hbr)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Petter Tønne, fra Tønne i Sparbu - høyt respektert organisasjons- og avholdsmann.

Johan Petter Tønne (født 20. november 1863Tønne i Sparbu, død 30. juni 1918 i Trondheim) var utdannet lærer, men så vidt vites praktiserte han knapt i det faget. I 1885 var han handelsbetjent på Steinkjer. Når han kom til Trondheim vet vi ikke for sikkert, men at han ble avholdsmann i sitt 19. år har vi fra Aake O. Verdal, som han kom til å ha mye med i forbindelse med sitt engasjement i Det Norske Totalavholdsselskap, der han først fikk sine oppgaver mens han var i Steinkjer. I Trondheim ble han formann både i lokallaget og fylkesavdelingen for D.N.T. Her arbeidet han først som bokholder ved en mineralvannfabrikk og seinere som revisor i Trondheim kommune. Joh. P. Tønne redigerte også avholdsavisa Trøndelagens Avis fra den kom ut i 1901 og fram til sin død i 1918.

Handelsbetjent og lærer

Bautaen over Tønne ble avslørt av Sven Aarrestad under D.N.T.s landsmøte i Trondheim i 1921.

Da han var blitt konfirmert – i Mære kirke – ble han antatt som handelsbetjent i heimbygda, og seinere på Steinkjer, hos handelsmann Jakob Mortensen i Kongens gate 89. Der var han til han til 1887, da han i likhet med sine brødre; Andreas og Kristian ble påkostet seminarutdanning i Klæbu; ikke av faren Ole Andersen Tønne på bruk nr. 3, men onkelen; Job P. Tønne som satt på Tønne bruk nr. 2 med ei skyld på 2 mark og 39 øre sto for denne dåden. En merkverdighet som sannsynligvis kan spores til at Job var barnløs mens Ole i tillegg til de tre sønnene også hadde ei datter og en sønn til.

Avholdsmannen

10. februar 1882 meldte Johan Petter Tønne seg inn i Steinkjer Totalavholdslag, hvor han straks fikk vervet som sekretær pålagt seg. Seinere tok han også på seg formannsvervet. Men vi vet også at han sammen med kjøpmann Andreas Sakariassen Oksvold, klokker Karl Wanderås, bonde, klokker og lærer Christoffer Hjelde og sersjant Johan Flækstad i 1890 ble oppnevnt i interimstyret som ledet fram mot at Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag ble utskilt fra Trondheim og omegns totalavholdsforening i Steinkjer bedehus i 1891. På det konstituerende møtet i Bjørnhussalen på Steinkjer den 26. september 1890 ble Tønne valgt til kasserer i denne nye overbygningen for totalistene på Innherred. Oksvold ble formann mens Wanderås ble nestformann.

På stiftelsesmøtet for Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag i Steinkjer bedehus, åpningsdagen den 11. juni, forteller Aake O. Verdal at «seminarist J. Tønne holdt ei innleiing um skaaltalor og skaaldrikkeskikken», hvoretter denne uttalelsen ble enstemmig vedtatt: «Forsamlingen uttaler som sin overbevisning, at skaaltalor og skaaldrikkeskikken er en taabelig og meningsløs uskik, som afholdsfolket under ingen omstendighet bør støtte». Etter at neste dags møte var åpna med andakt innledet Tønne til debatt om Folkeavstemning og kommunestyrevedtak om rusdrikkhandel der han til slutt foreslo at forsamlingen sa seg enig med Sven Aarrestad i hans «votum i monopolkomiteen», noe møtedeltagerne sluttet enstemmig opp om.

I tillegg til de mange verv han påtok seg i lagssammenheng må også nevnes at han var medlem av fylkesstyret i Sør-Trøndelag i 23 år, hvorav 16 år som formann. Han gikk på det 17. året som fylkesformann, men døde kort tid etter at han var gjenvalgt.

Utferd

Vel ferdig med seminareksamenen i 1889 gikk turen tilbake til Steinkjer der han ble ansatt som bestyrer av Aktie Handelsforeningen Bien, på samme tid hadde han da et vikariat ved Steinkjer folkeskole i fire måneder. I 1891 reiste han så til Trondheim. Her startet han som bestyrer av handelsforeningen «Bikuben», før han våren 1892 begynte som bokholder i Trondhjems mineralvannfabrikk.

Joh. P. Tønne var redaktør for avholdsavisa Trøndelagens Avis i mer enne 13 år.

Taleren/agitatoren

Eksakt hvor mange år Tønne satt i bestyrelsene for de mange Totalavholdsforeninger han var en del av gjennom sitt medlemskap i Trondheim Totalavholdslag, vet vi ikke. Men det kan ikke ha vært småtterier – etter som han er beskrevet i mange av de kildene vi har hatt tilgang til, skrevet av menn med et godt og nært forhold til avholdsbevegelsens nestor i Norge; Det Norske Totalavholdsselskap.

Fra Trondhjems totalafholdsforening tok han «overgang» til Nidaros afholdsforening da den ble etablert ved inngangen til 1894. Her ble han valgt inn i foreningens første styre, hvor han til å begynne med var nestformann og seinere formann. På nyåret i 1896 frasa han seg formannstillingen fordi han på kretsmøtet i Svorkmo i 1895, var blitt valgt til formann i kretsstyret. Fram til i 1905 hadde han da vært med i fylkesstyret i sammenhengende 10 år, hvorav de første fire som formann og sekretær. Senere fungerte han som kasserer, sekretær og nestformann.

Det var han som høsten 1900 la fram forslaget til statutter for «Avholdsfolkets fellesstyre i Trondhjem», et utkast som dannet grunnlaget for «Avholdskorporasjonenes fellesutvalg i Trondhjem». Han ble med i bestyrelsen for avholdsforeningenes felleskomite gjennom flere år. Første gang som sekretær, siste gang var han komiteens formann. Når avholdsfolket i Trondheim arrangerte demonstrasjonstog eller fester var han alltid til stede, helst som taler. Når avholdsfolket i Trondheim arrangerte demonstrasjonstog eller fester var han alltid til stede, helst som taler.

Fra 1899 til 1904 var Tønne medlem av kommunestyret valgt på «ædruelighedspartiets» liste. Og ved stortingsvalget i 1900 var han valgmann.

Svært ofte ble Tønne benyttet som agitator og festtaler. Så skjedde også søndag den 5. august 1906, da han var festtaler på bedehuset i Heggvikan i anledning av et avholdsstevne arrangert av Nordre Skjørnas Avholdslag på Høybakken i Bjugn kommune. Temaet var da «Avholdssaken som en kongstanke», som skal ha blitt framført med glød for en forsamling på vel 300 personer, der flere var kommet helt fra Ørlandet. Neste gang han var i Bjugn var til lagets 30-årsfest som var lagt til søndag 26. juni 1910. Tønne foredro da faneinnvielsestalen som bar følgende inskripsjon: «Rør ikkje rusdrykk" Nordre Skjørns avhaldslag, skipa 1880. Fyr Gud heim og fedraland

Familie og yrkeskarriere

I 1885, som handelsbetjent i Steinkjer, var han nok enda ikke gift. Mens det fortelles at han og kona bodde i Øvre Baklandet 36 både i 1900 og 1910, samt at han 1900 var «bokholder ved Mineralvandfabrik». I tellinga fra 1910 ser vi at han da var blitt revisor i kommunen. Sistnevnte yrkesbetegnelse beretter også Aake O. Verdal om i et skrift av 1915 som vi har benyttet oss av. Stillingen som kommunal revisor ser det ut til at han har fått enten i 1909 eller 1910, for sogneprest A. Halvorsen skriver i sin bok om Det norske totalavholdsselskap 1859-1909, at han «blev forretningsmand efterat være utdannet til lærer».

Johan Peter Tønne ble gift med Thale Josefine, datter av snekker Johan Johannessen Fossan og hustru Marie Baardsdtr. som begge var fra Henning sogn i Sparbu. Thale ble født 1865 i Steinkjer der hennes far da var eier av Torvgd. 161, hun døde 1935 i Trondheim. I 1900 bodde også Elen Maria Tønne (født 1872) sammen med familien. Hun var «sysselsatt i Tønnes hus med forskjellig husgjerning» og var en halvsøster av Johan P.. Dessuten losjerte en kontorfullmektig i Norges bank ved navn Torstein Arnet (født 1850) hos Tønne det året.

I henhold til folketellinga fra Trondheim for 1910 var Tønne da blitt revisor i kommunen. I samme husholdning på adressen Øvre Baklandet 36, bodde den gang den ni år gamle pleiedatteren Tordis Johanne, som var datter av Johan Petters halvsøster Elen – og som i henhold til opplysninger fra slektninger også var under Johans bror Andreas Olsen Tønnes omsorg på Fossem gård i Ogndal. Hvorom allting er; da jentas mor døde, ble Tordis tatt inn som «pleiedatter» hos Johan Petter, men hun kom også på besøk til Fossem i Ogndal. Tordis ble tuberkuløs og døde i ung alder. I tillegg bodde tjenestepige Olaug Kjeldaas (født i Inderøy den 22. august 1892) i samme leilighet på Bakklandet i 1910, som Tønne betalte 30 kroner per måned i husleie for.

I 1918, samme året han døde, finner vi at han da i følge ei adressebok skal ha bodde på adressen Kongens gate 79 i Trondheim, og han var da fortsatt oppført som revisor.

Redaktør og politiker

Da Aake Olav Verdal skrev om ham i 1915, nevnes det at mens Tønne var i Trondheim var han både «kommunerevisor», «bladstyrar» og medlem av bystyret i tillegg til det arbeidet han gjorde for Det Norske Totalavholdsselskap som styremedlem og formann for Trondheim avhaldslag og Trondheim fylke av Det norske Totalavholdsselskap.

De store opptegnelser fra hans tid i bystyret i Trondheim har vi ikke funnet, men i 50-årsmeldinga til Nidaros Avholdslag fant vi at første gang han ble innvalgt var i 1901, og dessuten sies det at han (sammen med andre avholdsfolk) ble gjenvalgt i flere perioder.

I Tom Arbo Høegs verk om Norske aviser 1763-1969 ser vi at Joh. P. Tønne var redaktør for Trondheim fylke av DNTs organ Trøndelagens Avis i to perioder; først fra 1903 til 1911 og så i perioden 1914-1917, noe som nok ikke var til hinder for at han i samme tidsrom også hadde andre lønnede erverv, og i boka om Trondhjems fylke av D.N.T. 1881-1905 finner vi at det var han som redigerte avisa helt fra starten av – i kraft av å være formann for fylkeslaget.

En bauta

Johan P. Tønne regnes som en av avholdsfolkets merkesmenn i Norge. Den smule krise som DNT gjennomgikk ved inngangen til første verdenskrig ble i stor grad hjulpet på fote ved hjelp av Tønnes rettledende bok om hvordan lokallagsledere burde opptre. I kraft av den bauta som mannen hadde vært for avholdsrørsla i dens storhetstid, ble det besluttet å reise ham et minnesmerke. Bautaen ble avduket på Tilfredshet kirkegård i samband med at Det Norske Totalavholdsselskap avviklet sitt 52. landsmøte i Trondheim i 1921, der talen ble holdt av DNT sin formann, fylkesmann Sven Aarrestad.

Bibliografi

  • Trondhjems fylke af D.N.T. 25 aars beretning - sammen med Morten Grønning, Trondhjem 1905
  • Det norske totalistlaget i arbeide: D. N. T. si lov med retleidning for lags- og fylkestyrer, Kristiania 1913

Kilder

  • Aspaas, Jens:Nidaros Avholdslag 50 år 1894 24/2 1944, Trondheim UÅ (1944)
  • Det norske Totalavholdsselskab: Beretning fra Kredsbestyrelsen for Throndhjems Kreds for Tiden fra 30te April 1883 til 30te April 1884: Afgivet til Kredsmødet i Namsos den 1ste og den 2den Mai d. A. Samt referat af Forhandlingerne ved samme Møde, Trondhjem U. Å. (1884)
  • Grønning, M. og Johan P. Tønne: Trondhjems fylke av D.N.T. 25 aars beretning, utgivet av fylkesstyret, Trondhjem 1905
  • Halvorsen, A.: Det norske totalavholdsselskap 1859-1909, Kristiania 1909
  • Høeg, Tom Arbo: Norske aviser 1763-1969, Oslo 1973
  • Selnes, Bjarne: «Avholdslag i Stjørna fra 1880 til ca. 1935» i Årbok for Fosen 2010, Orkanger 2010
  • Verdal, Aake O.: Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag: 25 aars minne (1891-1915), Steinkjer U. Å. (1915)
  • Johan Tønne i folketelling 1885 for Steinkjer ladested fra Digitalarkivet.
  • Johan Peter Tønne i folketelling 1900 for Trondheim kjøpstad fra Digitalarkivet.
  • Johan Peter Tønne i folketelling 1910 for Trondheim kjøpstad fra Digitalarkivet.
  • Josephine Fossan Steinkjer kommune i folketelling {{{3}}} fra Digitalarkivet
  • Trondhjems adressebok 1918
  • Digitalarkivet - Dødsfall i Trondheim 1908-1930

Eksterne lenker