Skribenter
94 596
redigeringer
→Liv og virke
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Johan Sebastian Welhaven vokste opp i [[Domkirkegaten (Bergen) |Domkirkegaten]] i Bergen. Han var elev ved [[Bergen katedralskole]] 1817–25. Her hadde han blant andre dikteren og skolemannen [[Lyder Sagen]] (1777-1850) som lærer. Welhaven tok examen artium i 1825 og anneneksamen ved universitetet i Christiania i 1827. I den første studietida var han privatlærer for [[Bernhard Herre]] og hans bror, og ble en nær venn av Herre. Han fikk dårligste ståkarakter på anneneksamen, men begynte likevel på teologistudiet, som han raskt oppga. | Johan Sebastian Welhaven vokste opp i [[Domkirkegaten (Bergen) |Domkirkegaten]] i Bergen. Han var elev ved [[Bergen katedralskole]] 1817–25. Her hadde han blant andre dikteren og skolemannen [[Lyder Sagen]] (1777-1850) som lærer. Welhaven tok examen artium i 1825 og anneneksamen ved universitetet i Christiania i 1827. I den første studietida var han privatlærer for [[Bernhard Herre]] og hans bror, og ble en nær venn av Herre. Han fikk dårligste ståkarakter på anneneksamen, men begynte likevel på teologistudiet, som han raskt oppga. | ||
Faren døde i 1828, og Welhaven ble satt økonomisk på bar bakke. De kommende årene ga han privatundervisning til barn av hovedstadens borgerskap. Samtidig ble han en del av miljøet i Det norske Studentersamfund, og var i to år (1829-31) redaktør for ''Samfundsbladet'' Her kom Welhaven i kontakt med senere sentrale personer i 1800-tallets Norge, som [[Anton Martin Schweigaard]], [[Frederik Stang]] og [[P.A. Munch|Peter Andreas Munch]]. Welhaven og vennene (kalt [[Intelligenspartiet]]) rettet sin oppmerksomhet og irritasjon særlig mot [[Norskhetpartiet]]s leder, den jevnaldrende studenten [[Henrik Wergeland]]. De brøt i 1832 ut fra Studentersamfundet og dannet sitt eget Studenterforbund, der de i bladet ''Vidar'' fortsatte med utfall mot Wergeland og hans krets, og fra 1836 i dagsavisen ''[[Den Constitutionelle]]''. Samme år var han med på å stifte [[Oslo Kunstforening|Christiania Kunstforening]] sammen med [[Johan Dahl (1807–1877)|Johan Dahl]] [[Frederik Stang]]. | Faren døde i 1828, og Welhaven ble satt økonomisk på bar bakke. De kommende årene ga han privatundervisning til barn av hovedstadens borgerskap. Samtidig ble han en del av miljøet i Det norske Studentersamfund, og var i to år (1829-31) redaktør for ''Samfundsbladet'' Her kom Welhaven i kontakt med senere sentrale personer i 1800-tallets Norge, som [[Anton Martin Schweigaard]], [[Frederik Stang]] og [[P.A. Munch|Peter Andreas Munch]]. Welhaven og vennene (kalt [[Intelligenspartiet]]) rettet sin oppmerksomhet og irritasjon særlig mot [[Norskhetpartiet]]s leder, den jevnaldrende studenten [[Henrik Wergeland]]. De brøt i 1832 ut fra Studentersamfundet og dannet sitt eget Studenterforbund, der de i bladet ''Vidar'' fortsatte med utfall mot Wergeland og hans krets, og fra 1836 i dagsavisen ''[[Den Constitutionelle]]''. Samme år var han med på å stifte [[Oslo Kunstforening|Christiania Kunstforening]] sammen med [[Johan Dahl (1807–1877)|Johan Dahl]] og [[Frederik Stang]]. | ||
Welhaven ble lektor i filosofi ved universitet i 1840, en omstridt utnevnelse, som i 1843 ble omgjort til et fast lektorat med påfølgende avansement til professor i 1846. | Welhaven ble lektor i filosofi ved universitet i 1840, en omstridt utnevnelse, som i 1843 ble omgjort til et fast lektorat med påfølgende avansement til professor i 1846. | ||