Johan Theodor Landmark

Mal:Thumb høyre Johan Theodor Landmark (født 24. oktober 1836 i Ytre Holmedal i nåværende Fjaler kommune), død 25. mai 1916 i Kristiania) var landbrukslærer og organisasjonsmann. Han var sønn av sorenskriver Nils Landmark (1775-1859) og Christine Wilhelmine Lange (1806-78), og ble gift i 1879 med Elise Antoinette Gude (1839-1916). Han var bror til fiskeriinspektør Anthon Landmark (1842–1932), og var søstersønn til Otto Vincent Lange (1797-1870) og Ulrik Frederik Lange (1808-78).

Landmark vokste opp i Fjaler i Sunnfjord, på gården Tysse. Han gikk i to år Lillehammer Latin- og Realskole, og tok deretter, i 1854, eksamen ved Romsdal amts landbruksskole. Etter et år hjemme på gården reiste han til Hohenheim landbruksakademi i Württemberg og tok eksamen der 1857. Han kom hjem til Norge i 1858, og var i flere år gårdsstyrer på bruk på Østlandet.

1862-68 var han styrer ved amtslandbruksskolen i Østfold. I 1877 ble han dosent, fra 1898 overlærer, i jordbruksfag ved Den høiere landbruksskole på Ås, der han satt til han ble pensjonist i 1907. Som pensjonist bodde han på Ekeberg i Kristiania (i adresseboka for Oslo i 1915 er han oppført på adressen Kongsveien 21, like ved Ekebergrestauranten). Landmark sto i spissen for opprettelsen av Christiania Meieribolag i 1872 og av Den norske Biavlsforening 1884, samt av Landbruksfunktionærernes Forening i 1898. Han ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1904.

Kilder og referanser

• Adressebok for Kristiania 1915
• Olav Rovde om Landmark i Norsk biografisk leksikon.