Johannes Halvorson Vamberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(med i leseselskapet)
(utviding - lagt til born m.m.)
Linje 1: Linje 1:
'''Johannes Halvorson Vamberg''' (døypt 23. november 1816, død 9. mars 1857) var lærar og ordførar i [[Jostedal|Jostedalen]]. Han var frå garden [[Vamberg (Jostedalen)|Vamberg]]. Johannes Vamberg fekk skøyte på heimebruket i 1842, men tok visstnok ikkje over styringa av garden før i 1851.
'''[[Johannes Halvorson Vamberg]]''' (døypt 23. november 1816, død 9. mars 1857) var lærar og ordførar i [[Jostedal|Jostedalen]]. Han var frå garden [[Vamberg (Jostedalen)|Vamberg]] og var son av [[Halvor Olson Vamberg]] og Eli Johannesdotter. Morfar til Johannes var klokkar [[Johannes Asbjørnson Hus]].  


Som mange andre lærarar i Indre Sogn hadde Vamberg fått si fyrste opplæring hjå klokkaren i Luster, [[Einar Jakobson Fet]]. Etter ei kort tid som lærar i [[Hafslo]], tok han [[Stord seminar]]. I 1850 vart han lærar og [[Klokkarar i Jostedalen|klokkar i Jostedalen]] og den fyrste seminaristen i bygda.<ref>Laberg 1944, s. 81, jf. Øvregard 1996, s. 314f</ref> Jostedal kommune hadde i 1850-åra planar om å kjøpa Vamberg til klokkargard, men dei vart skrinlagde då Johannes Vamberg døydde.<ref>Øvregard m.fl. 2010, s. 216</ref>
Johannes Vamberg gifte seg 15. oktober 1846 med Gjertrud Nilsdotter (1824-1918) frå Espestølen under [[Espe (Jostedalen)|Espe]]. Han fekk skøyte på heimebruket i 1842, men tok visstnok ikkje over styringa av garden før i 1851.


Han var med i [[Jostedal leseselskap]] (skipa 1835) før 1837.
Som mange andre lærarar i Indre Sogn hadde Vamberg fått si fyrste opplæring hjå klokkaren i Luster, [[Einar Jakobson Fet]]. Etter ei kort tid som lærar i [[Hafslo]], tok han [[Stord seminar]]. I 1850 vart han lærar og [[Klokkarar i Jostedalen|klokkar i Jostedalen]] og den fyrste seminaristen i bygda.<ref>Laberg 1944, s. 81, jf. Øvregard 1996, s. 314f</ref> Jostedal kommune hadde i 1850-åra planar om å kjøpa Vamberg til klokkargard, men dei vart skrinlagde då Johannes Vamberg døydde i 1857, berre 41 år gamal.<ref>Øvregard m.fl. 2010, s. 216</ref>
 
Vamberg var med i [[Jostedal leseselskap]] (skipa 1835) før 1837.
 
Han var den tredje ordføraren med gardbrukarbakgrunn og den fyrste læraren og kyrkjesongaren som vart ordførar i Jostedalen. Han vart viseordførar i Jostedalen i 1851 og overtok ordførarombodet 13. juni 1853 då sokneprest [[Christian Bastholm Heltberg]] flytte frå bygda. Han vart sitjande som ordførar til januar 1856 då den nye soknepresten, [[Ole Christian Rasch]], tok over ombodet. Vamberg heldt deretter fram som viseordførar til han døydde.<ref>Jostedal kommune. Møtebok for formannskap og kommunestyre (1838-1875), fol. 64b, 72b, 74b, 91a og 98b([http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbdokarkivdokument&ptype=single&sql=LOWER%28signatur%29+LIKE+%27sffda%2D100064%25%27+ORDER+BY+signatur Digital utgåva], Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)</ref>
 
Etter at Johannes døydde, budde enkja Gjertrud på Vamberg til 1869 då ho utvandra til Amerika og vart attgift med gardbrukarsonen Christopher Nitter Hillestad frå Hafslo. Alle dei fem borna til Johannes og Gjertrud utvandra på same tida, og ingen flytte attende til Noreg.
 
Johannes og Gjertrud fekk desse borna i lag:
*Halvor Johannesson (''Henry Vamberg'') (1846-etter 1915), utvandra til Amerika i 1866
*Nils Johannesson (1849-1867), utvandra til Amerika i 1866
*Ole Johannesson (1851-1876), utvandra til Amerika i 1869
*Johannes Johannesson (1854-1915), utvandra til Amerika i 1869
*Johanna Johannesdotter (1857-1903), utvandra til Amerika i 1869


Vamberg var den tredje med gardbrukarbakgrunn og den fyrste læraren og kyrkjesongaren som vart ordførar i Jostedalen. Han vart viseordførar i Jostedalen i 1851 og overtok ordførarombodet 13. juni 1853 då sokneprest [[Christian Bastholm Heltberg]] flytte frå bygda. Han vart sitjande som ordførar til januar 1856 då den nye sonepresten, [[Ole Christian Rasch]], tok over ombodet. Vamberg heldt deretter fram som viseordførar til han døydde.<ref>Jostedal kommune. Møtebok for formannskap og kommunestyre (1838-1875), fol. 64b, 72b, 74b, 91a og 98b([http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbdokarkivdokument&ptype=single&sql=LOWER%28signatur%29+LIKE+%27sffda%2D100064%25%27+ORDER+BY+signatur Digital utgåva], Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)</ref>


==Notar==
==Notar==

Sideversjonen fra 2. okt. 2012 kl. 08:19

Johannes Halvorson Vamberg (døypt 23. november 1816, død 9. mars 1857) var lærar og ordførar i Jostedalen. Han var frå garden Vamberg og var son av Halvor Olson Vamberg og Eli Johannesdotter. Morfar til Johannes var klokkar Johannes Asbjørnson Hus.

Johannes Vamberg gifte seg 15. oktober 1846 med Gjertrud Nilsdotter (1824-1918) frå Espestølen under Espe. Han fekk skøyte på heimebruket i 1842, men tok visstnok ikkje over styringa av garden før i 1851.

Som mange andre lærarar i Indre Sogn hadde Vamberg fått si fyrste opplæring hjå klokkaren i Luster, Einar Jakobson Fet. Etter ei kort tid som lærar i Hafslo, tok han Stord seminar. I 1850 vart han lærar og klokkar i Jostedalen og den fyrste seminaristen i bygda.[1] Jostedal kommune hadde i 1850-åra planar om å kjøpa Vamberg til klokkargard, men dei vart skrinlagde då Johannes Vamberg døydde i 1857, berre 41 år gamal.[2]

Vamberg var med i Jostedal leseselskap (skipa 1835) før 1837.

Han var den tredje ordføraren med gardbrukarbakgrunn og den fyrste læraren og kyrkjesongaren som vart ordførar i Jostedalen. Han vart viseordførar i Jostedalen i 1851 og overtok ordførarombodet 13. juni 1853 då sokneprest Christian Bastholm Heltberg flytte frå bygda. Han vart sitjande som ordførar til januar 1856 då den nye soknepresten, Ole Christian Rasch, tok over ombodet. Vamberg heldt deretter fram som viseordførar til han døydde.[3]

Etter at Johannes døydde, budde enkja Gjertrud på Vamberg til 1869 då ho utvandra til Amerika og vart attgift med gardbrukarsonen Christopher Nitter Hillestad frå Hafslo. Alle dei fem borna til Johannes og Gjertrud utvandra på same tida, og ingen flytte attende til Noreg.

Johannes og Gjertrud fekk desse borna i lag:

  • Halvor Johannesson (Henry Vamberg) (1846-etter 1915), utvandra til Amerika i 1866
  • Nils Johannesson (1849-1867), utvandra til Amerika i 1866
  • Ole Johannesson (1851-1876), utvandra til Amerika i 1869
  • Johannes Johannesson (1854-1915), utvandra til Amerika i 1869
  • Johanna Johannesdotter (1857-1903), utvandra til Amerika i 1869


Notar

  1. Laberg 1944, s. 81, jf. Øvregard 1996, s. 314f
  2. Øvregard m.fl. 2010, s. 216
  3. Jostedal kommune. Møtebok for formannskap og kommunestyre (1838-1875), fol. 64b, 72b, 74b, 91a og 98b(Digital utgåva, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)

Litteratur

  • Laberg, Jon. (1944). Jostedal. Ei stutt utgreiding om bygdi og folket der. Tidsskrift utgjeve av Historielaget for Sogn (nr. 11), 5-85. (digital utgåve, Jostedal historielag)
  • Øyane, Lars E. (1994). Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune. (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune. (digital utgåve, NBdigital)
  • Øvregard, Kåre. (1996). Skulen i Luster gjennom 250 år. Kulturhistoriske glimt frå skulen sitt arbeid i dei ulike krinsane. Gaupne: Luster kommune.
  • Øvregard, Kåre, Asbjørg Ormberg, og Oddmund L. Hoel. (2010). Jostedal kyrkje. Fakta, segn og soge gjennom 350 år. Leikanger: Skald forlag.


Forgjengar:
 Christian Bastholm Heltberg 
Ordførarar i Jostedal kommune
Etterfølgjar:
 Ole Christian Rasch 


Forgjengar:
 Ole Olson Aasestølen 
Klokkarar i Jostedalen
Etterfølgjar:
 Halvor Larson Faaberg