Johannes Heggland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 125: Linje 125:
==Kjelder og litteratur==
==Kjelder og litteratur==
*Drange, Ernst Berge: ''Tysnes. Gards- og ættesoge 3'', side 465-467. Utg. av Tysnes Sogelag 1989.
*Drange, Ernst Berge: ''Tysnes. Gards- og ættesoge 3'', side 465-467. Utg. av Tysnes Sogelag 1989.
*Heggland, Johannes og Rage, Knut m.fl.: Johannes Heggland. Diktar og historikar - ei artikkelsamling. Tysnes sogelag, 2009.  
*Heggland, Johannes og Rage, Knut m.fl.: Johannes Heggland - diktar og historikar. Ei artikkelsamling. Tysnes sogelag, 2009.  
* {{NBL-artikkel|http://snl.no/.nbl_biografi/Johannes_Heggland/utdypning|Johannes Heggland}}
* {{NBL-artikkel|http://snl.no/.nbl_biografi/Johannes_Heggland/utdypning|Johannes Heggland}}



Sideversjonen fra 15. nov. 2011 kl. 08:52

Johannes Heggland (fødd 29. juni 1919, død same stad 24. januar 2008) var forfattar, bonde og lokalhistorikar frå Tysnes i Sunnhordland. Han budde der heile livet. Den litterære produksjonen hans er svært omfattande, både kva gjeld skjønnlitteratur og sakprosa. Mest kjend er Heggland for sine historiske romanar og forteljingar for vaksne og born. Heggland var også samfunnsengasjert. Mellom anna var han ordførar i heimkommunen, formann i Norsk Forfatterforening, og med ei rad andre offentlege verv, lokalt og nasjonalt. Den 15. juni 2005 vart Johannes Heggland utnemd til Riddar 1. klasse av Den Kongelege Norske St. Olavs Orden for sin innsats for norsk kulturliv, og då særleg hans kjennskap til og skildring av norsk bygdeliv.


Familien og garden

Johannes Andreas Martin Heggland var son av gardbrukarparet Vermund Heggland (1872-1945) og Elisabeth Marie Magdalene Nerhus (1877-1956). Johannes var yngst i ein syskenflokk på 11, fem brør og seks systrer. Eldste broren drukna som elleveåring, og tre brør utvandra til Amerika. Så vart det til at Johannes overtok garden etter foreldra, og han dreiv denne frå 1940 til 1983. Det var gardsbruket Velomana (eller Inne på Vodlen), bruksnummer 1 av gardsnummer 106 Heggland.

Johannes Heggland gifta seg med Hjørdis Henriksen (fødd 1920) i 1945. Dei fekk fire born.


Diktaren

Heggland hadde ikkje noka formell utdanning ut over sjuårig folkeskule. Men han bestemte seg alt som 14-åring for å bli forfattar, og skreiv i dei neste seks-åtte åra mellom anna åtte manus til forteljingar. Alle desse vart refuserte av forlaga, men med oppmuntrande kommentarar. Heggland debuterte i 1941 med romanen Folk under fjell.

Dei aller fleste av dei totalt nærare sytti romanane hans, anten dei vart skrivne for born eller vaksne, hentar emna sine frå historia i Sunnhordland, då ikkje minst frå hans eigen heimstad Tysnes. Gode døme på dette kan vera romanserien Brødet frå havet som kom i fire band 1981 - 1984 og var tenkt som eit vestlandsk motstykke til Falkberget sitt verk Nattens brød - og den siste serien hans, Tusen vårar (2001 - 2008), som tek føre seg tida i Sunnhordland frå 1000-talet då kristendommen vart innført i landet, og fram mot vår eiga tid. Eit anna døme er ungdomsboka Det pantsette landet (1977) som fortel om tilhøvet mellom Sunnhordland og Shetland på 1600-talet. Emne frå vestlandsk forhistorie har også vore hyppig nytta i barne- og ungdomsbøkene hans.

Heggland har også skrive ei rekkje sogespel som vert framførte årvisst ymse stader på Vestlandet (sjå lista under).


Lokalhistorikaren

Som lokalhistorikar har Heggland i første rekkje gjort seg gjeldande med det omfattande tobandsverket Tysnes - det gamle Njardarlog (1964 og 1975), som framleis vert nytta som standardverk for Tysnes si historie. I tillegg har han arbeidd med materialet kring Olavsgildet på Onarheim, på Tysnes, forutan fleire banksoger som vart skrivne på oppdrag i ein periode på 1960- og 70-talet. Like før han døydde gav Tysnes Sogelag ut ei dialekt-ordbok som Heggland hadde utarbeidd gjennom eit lengre tidsrom - Tysnesmålet, ordlista, ordnottar, ordtak og stubbar (2007).


Samfunnsengasjement

Heggland var ordførar i Tysnes (1956–59) og (1968-71). Av offentlege verv elles fagkonsulent ved Den Nationale Scene, styremedlem i Den norske Forfatterforening, formann i Den norske forfatterforening (1982-85), medlem av Nordisk Råd sin priskomite (1983-86), medlem av Den norske forfatterforenings litterære råd, medlem av Norsk språkråd og styremedlem i Riksteateret.

I ein lengre periode hadde Heggland Statens Kunstnerstipend.


Bibliografi

Skjønnlitteratur

Folk under fjell Roman (1941)
Den vegville ætt Roman (1943)
Guds åkerland Roman (1943)
Ein mann åtte ein vingard Roman (1945)
Manns blod Roman (1946)
Eit anna land Roman (1948)
Menneskebrunnen Roman (1949)
Den dyre lov Roman (1950)
Gard Roman (1951)
Du er den fyrste Novellesamling (1952)
Kvinnfolkgarden Roman (1955)
Dagen før domedag Roman (1961)
Folket i dei kvite båtane Barnebok (1962)
Bronsesverdet Barnebok (1963)
Skutelsveinen Barnebok (1964)
Den heilage øya Barnebok (1965)
Syskenlaget Barnebok (1966)
Vegen til den turre kjelda Roman (1966)
Fregattar i fjorden Barnebok (1967)
Ferda mot sør Barnebok (1968)
- dei spela gullterning Novellesamling (1968)
Gabriel Roman (1969)
I kongens klede Barnebok (1969)
Sølvdenaren Barnebok (1970)
Den forfylgde Barnebok (1970)
Munkestriden Barnebok (1971)
Rusdøler Roman (1971)
Selja frå Salmeli Barnebok (1972)
Ferda til Bjørgvin Barnebok (1973)
Den kvite guden Barnebok (1973)
På vidvanke Barnebok (1974)
Sira Dagbjørn Barnebok (1975)
Til framande strender Barnebok (1976)
Det pantsette landet Barnebok (1977)
Høgmessesundagen Roman (1977)
Brevet til Kongen Barnebok (1978)
Jøkul-sonen Barnebok (1979)
Synder Roman (1980)
Brødet frå havet - Anna Gyria Roman (1981)
Brødet fra havet - Born av støv Roman (1982)
Brødet fra havet - Svartesjøen Roman (1983)
Brødet fra havet - Ljosken frå paradis Roman (1984)
Seglet og vinden - Sylfest Roman (1985)
Seglet og vinden - I syndefallets tegn Roman (1986)
Seglet og vinden - Gullkalven Roman (1987)
Rømlingen Barnebok (1988)
Meisterens søner Roman (1988)
Guds husfolk Roman (1989)
Karjana Roman (1990)
Lyhamar Roman (1991)
Det stutte livet Roman (1992)
Retten til meg Barnebok (1993)
Jordparadiset. Kunnskapstreet Roman (1994)
Jordparadiset. Vårherres nedfallsfrukt Roman (1995)
Sjå kor dei elskar kvarandre Roman (1997)
Den unge kongen Barnebok (1999)
Det saltlause saltet Roman (1999)
Tusen vårar I. Sigrid Jonsdotter Roman (2001)
Tusen vårar II. Himmelstigen Roman (2002)
Tusen vårar IIl. Gud skifter andlet Roman (2003)
Det forunderlege Ungdomsbok (2003)
Tusen vårar IV. Ingibjørg Roman (2004)
Tusen vårar V. Oppkoma Roman (2006)
Tusen vårar VI. Vårherres urtegard Roman (2008)

Lokalhistoriske verk

  • Tysnes: Det gamle Njardarlog. 1. Fram til om lag 1800 (1964)
  • Tysnes: Det gamle Njardarlog. 2. 1800-1970 (1975)
  • Tysnesmålet (2007)
  • Tysnes sparebank : 1863-1963 (1963)
  • Bremnes sparebank : 1866-1966 (1966)
  • Fjaler sparebank : 1873-1973 (1973)

Sogespel

  • Kongsgildet på Ogvaldsnes 1981
  • Mostraspelet: Kristkongane på Moster 1984
  • Amerikafeber 1986
  • Vetespelet 1994
  • Giskespelet: Arnungane på Giske og Olav Haraldsson 1995
  • Håkonarvarde: Håkon Adelsteinfostre og Kongen med gullhjelmen 1997
  • Spel om Magnus Erlingsson 1999
  • Zetlitzspelet 2000
  • Kongen frå Etne 2000
  • Syng Elvestraum, 2006

I lokalhistoriewiki.nos kjeldearkiv

Kjelder og litteratur

  • Drange, Ernst Berge: Tysnes. Gards- og ættesoge 3, side 465-467. Utg. av Tysnes Sogelag 1989.
  • Heggland, Johannes og Rage, Knut m.fl.: Johannes Heggland - diktar og historikar. Ei artikkelsamling. Tysnes sogelag, 2009.
  • «Johannes Heggland» i Norsk biografisk leksikon