Johannes Skar

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 19. aug. 2010 kl. 20:44 av Hans P. Hosar (samtale | bidrag) (Ny side: <onlyinclude>'''Johannes Skar''' (fødd i Øyer 18. november 1837, død i Bygland 3. febrauar 1914) var folkeminnesamlar, friskule- og folkehøgskulelærar. Han er mest …)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Johannes Skar (fødd i Øyer 18. november 1837, død i Bygland 3. febrauar 1914) var folkeminnesamlar, friskule- og folkehøgskulelærar. Han er mest kjend for det store folkeminneverket Gamalt or Sætesdal. Han var svoger og nær ven av Christopher Bruun, og dreiv i ungdomen ein grundtvigiansk friskule, og var lærar ved Bruuns folkehøgskule Vonheim.

Johannes Skar var fødd og oppvaksen på garden Skard i Øyer i Gudbrandsdalen. Foreldra var gardbrukarparet Ole Torsteinson Skard (1804-1886) og Mari Johannesdotter Lånke (1814-1894). Johannes hadde åtte sysken. Særleg kjend er broren Matias Skard. Systera Kari var gift med Christopher Bruun.

Etter allmugeskulen gjekk Skar latinskulen på Lillehammer, der han lærde å kjenne Christopher Bruun, som var medelev der. Skar tok eksamen artium i 1859. Han byrja studiar ved universitetet i Christiania. Der tok han andreeksamen i 1860, og hadde opphavleg tenkt å bli prest. I staden fatta han sterk interesse for historie og gammalnorsk og gjekk over til filologistudiar. Penge- og helseproblem gjorde at han slutta ved universitetet og tok til som lærar. Han var mest huslærar, mellom anna for sine eigne yngre sysken på Skard. I samråd med Christopher Bruun praktiserte han grundtviginspirerte metodar i dette arbeidet, mellom anna ved å fortelje i staden for å gje lekser, og ved å nytte eiga dialekt i undervisninga.

I 1870 var han med som lærar ved folkehøgskulen til Bruun i Sel. Her møtte han Sigurd Blekastad og andre friskuleinteresserte elevar. Sommaren 1871 var han i lag med Bruun, Kristoffer Janson og Ola Aasmundstad på studiereise til den danske folkehøgskulen Askov.

På hausten det same året 1871 starta Skar den fyrste friskulen i landet i Gausdal. Christopher Bruun og bonde Per Bø var støttespelarar. Skar heldt på med dette til 1873. Det året drog han på initiativ frå Vonheim-folket til Setesdal med det føremålet å finne mest mogleg fullstendige variantar av Draumkvedet. Akkurat den oppgåva lykkast ikkje. Men året etter drog han attende til Setesdal for å samle inn folkeminne.

I ei årrekkje var Skar huslærar og dreiv også som blekksmed for å kunne drive med innsamlingsarbeidet. Han budde mest i Bygland. Utanom det nødvendige å livberge seg, var kombinasjonen av handverk og intellektuelt arbeid heilt i samsvar med ideala som folkehøgskuleideologien, og ikkje minst den leiande ideologen Christopher Bruun, framheva som sterkt ønskelege. I 1881 fekk Skar økonomisk stønad frå velhavande personar i Kristiansand. Det var Jørgen Moe og Jørgen Løvland som hadde fått ordna med dette. I 1882 fekk Skar universitetsstipend for å vidareføre arbeidet. Men året etter drog han attende til Gausdal og var lærar ved Vonheim til 1892.

Da han i 1897 fekk statsstipend, flytta Skar til Setesdalen på nytt. Fyrste bandet av Gamalt or Sætesdal vart trykkeklart i 1901, men kom ut fyrst i 1903 på eige forlag i Kristiania. Resten av verket på i alt åtte band vart utgjeve på Olaf Norlis forlag. Siste bandet kom posthumt i 1916. Også band sju kom etter at Skar sjølv var død. Det var Knut Liestøl som stod for utgjevinga av dei posthume banda.


Kjelder og litteratur

  • Haugen, Rolf: Grundtvigske friskoler i Gudbrandsdalen ca. 1870-1900. Hovudoppgåve i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt (Universitetet i Oslo) hausten 1980.
  • Kvideland, Reimund: Artikkel om Skar i Norsk biografisk leksikon
  • Styve, Gunnar B.: «Matias Skard» i I gamle fotefar, Øyer og Tretten historielag 2004.