John Evensen
Mal:Thumb høyre John Evensen (født 15. april 1843 i Bardudalen i Målselv, død 26. april 1907 i Strinda) var en lærer fra Klæbu seminar, som kom til Strinda som lærer (med jord) i 1880 hvor han satte klare og tydelige spor etter seg. Her ble han resten av sitt liv, ble en aktet lærer og samfunnsbygger.
Familie
Vi har ingen informasjon om lærer Evensens foreldre – bare at familien kom fra Målselv til Markabygd i Skogn da han var åtte år. John ble gift med den jevngamle Karoline fra Hegra i Stjørdalen, som ved folketellinga fra 1900 står oppført som lærer og Gaardmandskone.
Sammen fikk de barna Edvard Odin (1866), Karl Julius (1867), Anna Kornelia (1869), Johan Konrad (1872), Kristiane (1874), Ingvald (1875), Magdalena (1885) og Eilert (1887). I henhold til folketellingen fra Skogn i 1875 bodde da de sju første heime.
Ved tellingen i Strinda i 1900 ser vi at ekteparet hadde fått to barn til, født henholdsvis i 1885 og 1887. Dessuten var eldstesønnen Edvard Odin fortsatt ugift og drev gårdsbruket som var knyttet til faren stilling som lærer. Kristiane var også ugift og arbeidet som sypike, mens Magdalena assisterte sin mor «i husgjerning». Men det var to barn til i husholdningen, dattersønnen Karl Julius Vestad, født i Strinda prestegjeld 1892 og datterdatter Jenny Harper født i Trondheim 1894, som begge er oppført som skolebarn. De bodde kanskje sammen med besteforeldrene for å få en bedre skolegang.
Husfruens far, føderaardsmand Ole Eriksen, født 1817 i Øvre Stjørdal, og som var blitt enkemann bodde også på gården.
Yrkeskarriere
John Evensen må ha vært om lag 17 ½ år da han begynte på Klæbu seminar, for i 1862 ble han uteksaminert, og lærerutdanninga den gang gikk over to år. Umiddelbart etter at han var ferdig i Klæbu kom han heim til Skogn og tiltrådte som lærer ved Bergenget skole i Markabygd. Her ble han til i 1880, da han ble tilsatt som lærer ved Steinaunet skole i det som den gang var Lade kommune. Denne skolen var etablert i et enetasjes hus i 1863 og hadde i tillegg til skolestua, en lærerbolig. Da Nidarvoll skole sto ferdig i 1884 ble elevene og lærer Evensen overflytta dit. Slik gikk det da til at Nidarvoll skoles første lærer var en ekte døl, fra skogene i Indre Troms.
Han ble ved Nidarvoll skole til han døde 64 år gammel i 1907. Lærer Evensen var en mann som gikk helt og fullt opp i sin gjerning, og hans elever mintes ham som en mann med tid og interesse for oppgavene han tok på seg. Han ble i alle henseender oppfattet som en oppofrende lærer.
På eget initiativ opprettet han fortsettelsesskolekurs for elever som hadde gått ut av folkeskolen, kurs som gikk på sommeren og ga ungdommen en start på videreutdanningen.
Gardbruker
Det var lagt jord til skolen på Nidarvoll. Det ble oppført en mindre fjøsbygning i tilknytning til skolen, der Evensen hadde kyr på bås. Både jorda og fjøsen trengte oppfølging, og da også kona var lærer, ble eldstesønnen Edvard Odin (1866) satt til å ta seg av gårdsbruket en tid.
Avholdende
I egenskap av å være levende opptatt av misjoneringsarbeid, ble han også en god støtte for det lokale totalavholdslaget. Nå vet vi ikke om han var blitt engasjert i avholdssaken før han kom til Strinda, men i Markabygda ble ikke totalavholdslaget der stifta før i 1894 av Olai Hartmann, som da var redaktør i avisa Indtrønderen på Steinkjer, og etter som emissær Ole Kallem ikke var kommet til Målselv før midt på 1850-tallet, kan det heller ikke ha vært han som påvirket ham i denne retningen. Så, av foran nevnte årsaker finner vi at det nok er mer sannsynlig at han ble vakt – etter at han kom til Strinda i 1880. For her ble det Strinden totalavholdslag stiftet samme året han kom til bygda, den 23. august 1880.
Avholdt
I 1957, i forbindelse med at det var 50 år siden han døde, kontaktet Gjertrud Nervik flere av Evensens elever med tanke på å få laget et portrettmaleri av ham – som en erkjentlighet. Frøken Nervik hadde hatt sitt arbeid ved Nidarvoll skole gjennom flere år, og var én av de mange som hadde lært Evensen å kjenne som en hederskar.
Responsen ble upåklagelig; flere av Evensens tidligere elever ville svært gjerne være med på å hedre ham på denne måten. Det ble valgt et arbeidsutvalg, og bidrag fra elevene kom inn fortløpende. Gudrun Grevskott Larsen sa seg villig til å male portrettet, og 15. juni 1957 ble avdukingsfesten holdt på Nidarvoll skole. Tilstede på festen var mange av hans elever, hvorav flere var kommet langveis fra for å hedre mannen som hadde gitt dem så mye av sitt overskudd.
Kilder
- Tilset Larsen, Jan (red):«NIDARVOLL SKOLE: 125 år 1884-2009», Trondheim 2011
- http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Steinaunet_skole