Johs. Myhren: Forskjell mellom sideversjoner
m (født 1915) |
(noe tillegg, men artikkelen er langt fra ferdig....) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Johs. Myhren]]''' (født 1915, død 2011) var filolog og skolemann. Fra 1959 til 1982 var han ansatt ved [[Gudbrandsdal offentlege landsgymnas]] | '''[[Johs. Myhren]]''' (født 1915, død 2011) var filolog og skolemann. Fra 1959 til 1982 var han ansatt ved [[Gudbrandsdal offentlege landsgymnas]], han var skolens rektor 1976-82. Johs. Myhren hadde mange verv i skoleverket og i [[Norsk Lektorlag]]. Som pensjonist var han redaktør for [[Årbok for Gudbrandsdalen]]. På sine eldre dager bidrog han også med opplysninger om Nasjonal Samlings arbeid under krigen. Myhren var en betydelig NS-aktivist, noe han seinere var åpen om. | ||
== Oppvekst == | |||
Myhren ble født i Sør-Fron, der faren hadde forretning. Han døde imidlertid da Johs. var bare ni år gammal, og familien flytta til [[Søre Ål]] ved [[Lillehammer]]. Mora kjøpte en gard, der hun og de seks guttene bosatte seg. | Myhren ble født i Sør-Fron, der faren hadde forretning. Han døde imidlertid da Johs. var bare ni år gammal, og familien flytta til [[Søre Ål]] ved [[Lillehammer]]. Mora kjøpte en gard, der hun og de seks guttene bosatte seg. | ||
| Linje 7: | Linje 9: | ||
Johs. Myhren tok artium i [[Lillehammer]] og ble [[cand.philol.]] fra [[Universitetet i Oslo]] i krigsåret [[1940]]. I fagkretsen hadde han tysk og engelsk bifag, men hovedfaget var norsk. Hovedoppgava om [[Tore Ørjasæter]]s dikting reflekterte ei livsvarig interesse for gudbrandsdalsdikterne, som [[Olav Aukrust]], [[Jan Magnus Bruheim]] og [[Tor Jonsson]]. | Johs. Myhren tok artium i [[Lillehammer]] og ble [[cand.philol.]] fra [[Universitetet i Oslo]] i krigsåret [[1940]]. I fagkretsen hadde han tysk og engelsk bifag, men hovedfaget var norsk. Hovedoppgava om [[Tore Ørjasæter]]s dikting reflekterte ei livsvarig interesse for gudbrandsdalsdikterne, som [[Olav Aukrust]], [[Jan Magnus Bruheim]] og [[Tor Jonsson]]. | ||
== | == NS-aktivist under krigen == | ||
Under andre verdenskrig begynte Myhren sin mangeårige yrkeskarriere i skolen. Han var først lektor på [[Kongsberg]] | Under andre verdenskrig begynte Myhren også sin mangeårige yrkeskarriere i skolen. Han var først lektor på [[Kongsberg]], dernest ved Nasjonal Samlings statsgymnas på [[Gjøvik]]. | ||
== Lektor og rektor == | |||
Etter krigen var han lektor i Våler og Målselv. | |||
I 1959 kom han til landsgymnaset på Vinstra, der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]] husker ..... | I 1959 kom han til landsgymnaset på Vinstra, der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]] husker ..... | ||
== Kilder og litteratur == | |||
*[[Aftenposten]], 6. mai 2011: "Johs. Myhren" (minneord av Kristian Hosar) | |||
*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/18-LANDSVIK.PDF Rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon] | |||
{{DEFAULTSORT:MYHREN, JOHS.}} | {{DEFAULTSORT:MYHREN, JOHS.}} | ||
Sideversjonen fra 10. mai 2011 kl. 08:36
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Johs. Myhren (født 1915, død 2011) var filolog og skolemann. Fra 1959 til 1982 var han ansatt ved Gudbrandsdal offentlege landsgymnas, han var skolens rektor 1976-82. Johs. Myhren hadde mange verv i skoleverket og i Norsk Lektorlag. Som pensjonist var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen. På sine eldre dager bidrog han også med opplysninger om Nasjonal Samlings arbeid under krigen. Myhren var en betydelig NS-aktivist, noe han seinere var åpen om.
Oppvekst
Myhren ble født i Sør-Fron, der faren hadde forretning. Han døde imidlertid da Johs. var bare ni år gammal, og familien flytta til Søre Ål ved Lillehammer. Mora kjøpte en gard, der hun og de seks guttene bosatte seg.
Johs. Myhren tok artium i Lillehammer og ble cand.philol. fra Universitetet i Oslo i krigsåret 1940. I fagkretsen hadde han tysk og engelsk bifag, men hovedfaget var norsk. Hovedoppgava om Tore Ørjasæters dikting reflekterte ei livsvarig interesse for gudbrandsdalsdikterne, som Olav Aukrust, Jan Magnus Bruheim og Tor Jonsson.
NS-aktivist under krigen
Under andre verdenskrig begynte Myhren også sin mangeårige yrkeskarriere i skolen. Han var først lektor på Kongsberg, dernest ved Nasjonal Samlings statsgymnas på Gjøvik.
Lektor og rektor
Etter krigen var han lektor i Våler og Målselv.
I 1959 kom han til landsgymnaset på Vinstra, der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. Kristian Hosar husker .....
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 6. mai 2011: "Johs. Myhren" (minneord av Kristian Hosar)
- Rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon