Johs. Myhren

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 14. okt. 2019 kl. 11:39 av MortenHV (Samtale | bidrag) (foreldre)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Johs. Myhren ca. 1940
Foto: Ukjent fotograf

Johannes «Johs.» Myhren (født 22. mars 1915 i Sør-Fron, død 28. april 2011 på Lillehammer) var filolog og skolemann. Fra 1959 til 1982 var han ansatt ved Gudbrandsdal offentlege landsgymnasVinstra, han var skolens rektor 1976-82. Johs. Myhren hadde mange verv i skoleverket og i Norsk Lektorlag. Han var også engasjert i idrett, særlig i fotballadministrasjonen i Gudbrandsdalen. Som pensjonist var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen. På sine eldre dager bidrog han også med opplysninger om Nasjonal Samlings arbeid under krigen. Myhren var en betydelig NS-aktivist, noe han seinere var åpen om.

Oppvekst og utdanning

Myhren ble født i Sør-Fron, der faren Olaf Myhren hadde forretning. Han døde imidlertid da Johs. var bare ni år gammel, og familien flytta i 1926 til Søre Ål ved Lillehammer. Mora Anna f. Stebergløkken kjøpte garden Trangrud, der hun og de seks guttene bosatte seg.

Johs. Myhren tok artium på Lillehammer og ble cand.philol. fra Universitetet i Oslo i krigsåret 1940. Året etter tok han pedagogisk seminar. I fagkretsen til embetseksamen hadde han tysk og engelsk bifag, men hovedfaget var norsk. Hovedoppgava om Tore Ørjasæters dikting reflekterte ei livsvarig interesse for gudbrandsdalsdikterne, som ved siden av Ørjasæter inkluderte Olav Aukrust, Jan-Magnus Bruheim, Ragnar Solberg og Tor Jonsson.[1]

NS-aktivist og historisk NS-vitne

Myhren meldte seg inn i NS i november 1940. Han arbeidde med gjennomføringa av nasjonal ungdomstjeneste på Gjøvik 1942-43 og var kretsfører for NS i Vestoppland 1943-44. Fra 1. januar 1945 til kapitulasjonen var Myhren stabsleder i ungdomsførerens stab i NSUF.

NS-aktivisten Johs. Myhren var samtidig lektor, først i midlertidig stilling på Kongsberg 1940-1941, så på Nasjonal Samlings statsgymnas på Gjøvik (1942-45). Viken kristelige ungdomsskole ble overtatt av de nye myndighetene, som lokaler for «Statsgymnaset for særlig begavet ungdom». Myhren og alle fast ansatte lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø.[2]

Myhren ble i 1946 dømt til 15 års tvangsarbeid. Han uttalte sjøl i ettertid at «i fangenskapet arbeidde jeg stort sett som tømmerhogger.» I likhet med de fleste andre landssvikdømte ble han løslatt flere år før dommen var ferdig sonet, nemlig 15. desember 1950, altså etter drøye fire år.[3]

Særlig på 1990-tallet var Myhren aktiv i å forklare og forsvare NS og sitt eget medlemsskap i partiet. Blant annet gav han ut boka Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge (1998). Myhren ble også en av de viktigste informantene i Jan Eidis prosjekt om «Norge under okkupasjonen». Her opplyste Myhren blant annet om statsgymnaset på Gjøvik og behandlinga av landssvikfangene.

Eidis rapport om statsgymnaset skapte store overskrifter i flere aviser, og Myhren ble intervjua av Verdens Gang.[4] I historikermiljøet har imidlertid flere av Jan Eidis prosjekter vært omdiskuterte, og Arnfinn Moland har karakterisert rapporten om landssvikoppgjørets fengsler og fangeleirer som et «partsinnlegg» fra Myhren.[5] I rapporten gikk det fram at mange av fangene ble behandla dårlig. Tore Pryser mente at Myhren hadde framskaffa mye interessant stoff, men pekte samtidig på at rapporten måtte brukes med forsiktighet.[6]

Lektor, rektor og fagkyndig i gymnasreformen

1. januar 1951 begynte Myhren igjen i skolen. Han fikk arbeid sjøl om han etter eget utsagn hadde «opplyst om mitt politiske forhold under krigen i alle stillingssøknader.»[7] Han var først midlertidig lektor ved Våler realskole (1951-52) og ble deretter tilsatt ved Målselv statsrealskole (1952-59).

I 1959 kom han til landsgymnaset på Vinstra, der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. Kristian Hosar, en tidligere elev, skriver: «Elevar frå Vinstra vil minnast Johs. Myhren som ein framifrå pedagog, kunnskapsrik, morosam og målretta.» På grunn av Myhrens lidenskap for gudbrandsdalsdikterne ble særlig «timane hans i litteratursoge (....) minneverdige.»[8]

Ved gymnaset på Vinstra var han forsøksinspektør 1971-1973. Skolen var på den tida et såkalt reformgymnas, som et ledd forberedelsene til overgangen fra gymnas til videregående skole. I perioden 1973-1976 var Myhren undervisningsinspektør og fra 1976 til pensjonsavgangen i 1982 rektor samme sted.

Myhren var mye benyttet som fagkyndig i det store reformarbeidet som pågikk innen videregående utdannelse i 1970-åra. Han var i 1973-1975 formann i et utvalg under Forsøksrådet/Gymnasrådet som skulle lage ei handbok i eksamensordning og pensum for skoler med ny struktur. Fra 1973 var han konsulent for Gymnasrådet for godkjenning av lærebøker i norsk skriftlig og muntlig, og også i flere andre sammenhenger var han involvert i fastsettelse av innhold og eksamensformer i norskfaget.

Han var også sterkt språkpolitisk engasjert, og gikk inn for ei tilnærming mellom de to offisielle skriftmålformene «på norsk folkemåls grunn», det vil si den hovedlinja som Norsk språknemnd gikk inn for. Sjøl skreiv Myhren nynorsk med «samnorske» former, men innafor den offisielle rettskrivningsnormalen.

Idrettsadministrator

Myhren var i tida på Vinstra også formann for idrettslaget. Han var dessuten leder for blant annet Sør-Gudbrandsdal fotballkrets (1965-1966), Gudbrandsdal fotballkrets (1969-1972) og Lillehammer fotballklubb (1986-1990). Han har også hatt en rekke andre verv innen idretten, både innen idrettsorganisasjonene og i kommunalt ungdoms- og idrettsarbeid.

Årbokredaktør

Myhren ble som pensjonist redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen (1983-1991). Han fortsatte en allerede påbegynt modernisering av form og innhold i boka, med støtte fra sin tidligere elev Kristian Hosar, som var billedredaktør.

I den første boka med Myhren som redaktør var det - i pakt med hans eget språksyn - innslag av bokmålsartikler, noe som knapt hadde skjedd tidligere. Men i forordet ble det understreket at hovedregelen fremdeles skulle være å presentere stoffet i årboka på enten nynorsk eller dialekt.

Johs. Myhren ble hele 96 år gammal. Han ble gravlagt ved Søre Ål kirke 5. mai 2011.

Referanser

  1. Aftenposten, 7/5 2011.
  2. Johnsen 1996.
  3. Myhren 1997, s. 1.
  4. VG 11. juli 1996
  5. Aftenposten 18. februar 1999.
  6. Varden 5. april 1997. Pryser viste til at bare 268 av 1206 landsvikfanger som hadde blitt blitt bedt om å svare på undersøkelsen, faktisk hadde gjort det.
  7. Myhren 1997, s. 1.
  8. Aftenposten 7. mai 2011.

Kilder og litteratur