Jomfru Maria: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
* [[Mariakirken (Stabekk)|Mariakirken]] på Stabekk fra 1960 | * [[Mariakirken (Stabekk)|Mariakirken]] på Stabekk fra 1960 | ||
* [[Mariakirken (Lillehammer)|Mariakirken]] i Lillehammer fra 1970 | * [[Mariakirken (Lillehammer)|Mariakirken]] i Lillehammer fra 1970 | ||
* [[Mariakirken (Askim)|Mariakirken]] i Askim fra 1992 | |||
Blant Mariafestene, med deres gamle navn, kan nevnes: | Blant Mariafestene, med deres gamle navn, kan nevnes: | ||
Sideversjonen fra 1. jun. 2019 kl. 15:25
Jomfru Maria (også Sankta Maria, St. Maria, Guds Mor, Vår Frue og andre navneformer og tilnavn) er ifølge Bibelen Jesu mor. I katolsk og ortodoks kristendom regnes hun som den fremste av alle helgener, og har en helt særegen plass i fromhetslivet. I andre kirkesamfunn, som ikke ærer helgener, er det ofte allikevel en spesiell oppmerksomhet omkring Maria. Ettersom kirken i Norge var katolsk fram til reformasjonen i 1537 betyr dette at det var en betydelig Mariafromhet her til lands i flere hundre år, noe som har satt spor f.eks. i primstaven og i gamle tradisjoner. Hennes fremtredende plass er også merkbar i eldre kirkekunst, der hun er et av de vanligste motivene.
I middelalderen var en rekke klostre og kirker viet til Maria, også i vår tid har nye katolske kirker blitt viet til Jomfru Maria:
- Mariakirken på Stabekk fra 1960
- Mariakirken i Lillehammer fra 1970
- Mariakirken i Askim fra 1992
Blant Mariafestene, med deres gamle navn, kan nevnes:
- Marimesse om våren/Annuntiatio Mariæ (Maria bebudelsesdag), 25. mars
- Marimesse førre/Assumptio Beatae Mariae (Marias opptagelse i himmelen), 15. august
- Marimesse øvre/Marimesse siare (Marias fødselsdag), 8. september
- Vår frue ventedør (Vår Frues uplettede unnfangelse), 8. desember
Disse og andre fester, som festen for Guds Mor 1. januar, feires fortsatt i Den katolske kirke.