Jon Bing

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 7. apr. 2022 kl. 14:47 av Cnyborg (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Aftenposten 9. november 1971: utsnitt av intervju med Jon Bing.

Jon Bing (født 30. april 1944 i Tønsberg, død 14. januar 2014 i Oslo) var jurist og forfatter, særlig kjent for sine bøker innen science-fiction, ofte i tospann med Tor Åge Bringsværd, og som landets første professor i rettsinformatikk. Han var dessuten en aktiv samfunnsdebattant gjennom hele sin karriere, samt en mye benyttet person innen kulturforvaltningen.

Familie

Jon Bing var sønn av politimester Kåre Bing (1915-1993) og lærer Ester Ingeborg Berg (1915-2002). Han ble gift i 1972 med Liv Marthe Hartviksen, ekteskapet oppløst 1980, deretter, i 1986 med forfatter Toril Brekke (f. 1949), ekteskapet oppløst i 1997. Han var sønnesønn av jurist og fjellklatrer Kristian Magdalon Bing (1862–1935). .

Liv og virke

Jon Bing var født i Tønsberg, men familien flyttet til Trondheim da han var tre år gammel. Faren var polititjenestemann, moren var lærer ved Ila skole. Det meste av tiden i Trondheim bodde familien i Kongens gate 86. Faren var mellom 1966 og 1981 politimester i Ålesund.

Bing tok examen artium ved Trondheim katedralskole, og begynte deretter å studere jus ved Universitetet i Oslo, hvor han ble cand. jur. i 1969. Året etter ble han vitenskapelig assistent ved Institutt for privatrett samme sted, og i 1971 ble han amanuensis på Forskningssenteret for datajus (fra 1981 kalt Institutt for rettsinformatikk), under det juridiske fakultet. I 1982 tok Bing doktorgraden på avhandlingen Rettslige informasjonsprosesser. Han var førsteamanuensis fra 1982 til 1988, da han ble landets første professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo.

Som skjønnlitterær forfatter debuterte Bing, sammen med Tor Åge Bringsværd, med novellesamlingen Rundt solen i ring i 1967. Bing & Bringsværd, som de ble kjent som, regnes gjerne som grunnleggerne av science fiction som seriøs litterær sjanger i Norge. Sammen med Bringsværd, men også alene, skrev Bing rekke romaner, noveller og skuespill. Han oversatte også utenlandsk litteratur, og skrev bøker for barn og unge.

Bing var en mye benyttet ressurs innen det såkalte kulturbyråkratiet, og han satt i mange utvalg og komiteer. 1977–1980 var han formann i Norsk Filmråd, 1977–1988 medlem av opphavsrettsutvalget, 1981–1982 leder for Europarådets Committee on Legal Data Processing og 1983–1985 var han formann for Kassettavgiftsfondet. Mellom 1993 og 2000 var Bing leder for Norsk Kulturråd.

Ettermæle

Jon Bing er gravlagt på Gamlebyen gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I et minneord over Jon Bing i Aftenposten 14. januar 2014 beskrev forskningskommentator Eirik Newth ham slik (utdrag):

Man skal være uhyre forsiktig med begrepet "renessansemenneske", men Jon Bings biografi gjør det vanskelig å komme utenom betegnelsen. I løpet av sine 69 år rakk Bing ikke bare å bli en av grunnleggerne av fagfeltet rettsinformatikk, en fremtredende autoritet på opphavsrett og personvern, leder av Kulturrådet og sentralt plassert i norsk kulturpolitikk. Han var også en produktiv og populær forfatter ... For folk flest, ikke minst alle som vokste opp på 1970- og 80-tallet, var han stemmen fra fremtiden - en engasjert formidler som fortalte hvordan verden ville bli. ... I en tid før Steve Jobs og Bill Gates gjorde datanerden til en internasjonalt kjent og respektert figur, var mannen med det karakteristiske håret og den lune humoren en person å se opp til.

Jon Bing ble bisatt fra Kampen kirke, og er gravlagt på Gamlebyen gravlund i Oslo. Gravminnet er prydet med en elefant (Bing samlet på elefant-relaterte gjenstander).

Kilder og referanser