Jon Laberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Jon Laberg]]''' (født [[29. april]] [[1859]] i [[Bergen]], død [[1948]]) var en norsk lærer, venstrepolitiker og [[lokalhistoriker]]. Laberg bodde store deler av sitt liv i Bergen, men hans røtter lå i [[Ornes]] i [[Sogn]] og han er mest kjent for de bygdebøkene han skrev om flere av bygdene på hjemstedet.
<onlyinclude>'''[[Jon Laberg]]''' (født [[29. april]] [[1859]] i [[Bergen]], død [[1948]]) var lærer, venstrepolitiker og [[lokalhistoriker]]. Laberg bodde store deler av sitt liv i Bergen, men hans røtter lå i [[Ornes]] i [[Sogn]] og han er mest kjent for de bygdebøkene han skrev om flere av bygdene på hjemtraktene.
</onlyinclude>
</onlyinclude>
Laberg begynte sin karriere som lærer, med eksamener fra lærerskolene på [[Balestrand]] og [[Stord]] i [[1876]] og [[1890]] respektivt. Fra 1876 jobbet han som lærer i [[Hoddevik]] på [[Stad]], deretter i [[Lærdal kommune]] fra [[1878]] til [[1883]]. I 1883 gikk han over til å bli lærer for psykisk utviklingshemmede i Bergen, og avanserte til stillingen som overlærer ved [[Bergens folkeskole]] i [[1886]], der han virket frem til [[1926]]. Fra 1886 var han også medlem av bystyret og formannskapet i Bergen, her satt han i 30 år og i perioden [[1908]] – [[1909]] var han varaordfører.  I tillegg var den samfunnsengasjerte Laberg både medlem og formann i Bergens skolestyre i flere år.
Laberg begynte sin karriere som lærer, med eksamener fra [[Balestrand lærerskole]] [[1876]] og [[Stord seminar]] [[1890]]. Fra 1876 jobbet han som lærer i [[Hoddevik]] på [[Stad]], deretter i [[Lærdal kommune]] fra [[1878]] til [[1883]]. I 1883 gikk han over til å bli lærer for psykisk utviklingshemmede i Bergen, og avanserte til stillingen som overlærer ved [[Bergens folkeskole]] i [[1886]], der han virket frem til [[1926]]. Fra 1886 var han også medlem av bystyret og formannskapet i Bergen, her satt han i 30 år og i perioden [[1908]] – [[1909]] var han varaordfører.  I tillegg var den samfunnsengasjerte Laberg både medlem og formann i Bergens skolestyre i flere år.


Ved siden av sin undervisning og sine politiske verv skrev Laberg [[metode:bygdebok|bygdebøker]] om [[Sognebygdene]] [[Jostedal]], [[Hafslo]], [[Luster]], [[Årdal]], Balestrand, Lærdal og [[Borgund]], samt en bok om Bergens skolehistorie og en [[Metode:Gards- og slektshistorie|gårdshistorie]] for [[Vik]] som han ikke rakk å fullføre. I form og innhold følger Labergs bygdehistorier i stor grad den modellen for bygdebøker ble som ble etablert den samtidige [[Lorens Berg]], hvis arbeid Laberg selv ga uttrykk for at han beundret. Man finner også sterke likhetstrekk med det mønsteret [[Jacob Aaland]] fulgte i sine verk. Det nye med Labergs bygdebøker var at han var den første lokalhistoriker i [[Sogn og Fjordane]] som interesserte seg for fattigstell, husmenn og tjenestehold på gårdene. I en samtidig presseomtale ble hans fortellerevne fremhevet, samt verkenes rikdom på kulturhistoriske opplysninger. Fra 1909 var Laberg også medlem av [[Historielaget for Sogn]], hvor han senere ble utnevnt som første æresmedlem.
Ved siden av sin undervisning og sine politiske verv skrev Laberg [[bygdebok|bygdebøker]] om [[Sognebygdene]] [[Jostedal]], [[Hafslo]], [[Luster]], [[Årdal (Sogn og Fjordane)|Årdal]], Balestrand, Lærdal og [[Borgund]], samt en bok om Bergens skolehistorie og en [[Hjelp:Gards- og slektshistorie|gårdshistorie]] for [[Vik]] som han ikke rakk å fullføre. I form og innhold følger Labergs bygdehistorier i stor grad den modellen for bygdebøker ble som ble etablert den samtidige [[Lorens Berg]], hvis arbeid Laberg selv ga uttrykk for at han beundret. Man finner også sterke likhetstrekk med det mønsteret [[Jacob Aaland]] fulgte i sine verk. Det nye med Labergs bygdebøker var at han var den første lokalhistoriker i [[Sogn og Fjordane]] som interesserte seg for fattigstell, husmenn og tjenestehold på gårdene. I en samtidig presseomtale ble hans fortellerevne fremhevet, samt verkenes rikdom på kulturhistoriske opplysninger. Fra 1909 var Laberg også medlem av [[Historielaget for Sogn]], hvor han senere ble utnevnt som første æresmedlem.


Laberg ble i løpet av sitt lange liv tildelt både medaljen for Borgerdåd og Klostermedaljen, avholdsbevegelsens høyeste utmerkelse.
Laberg ble i løpet av sitt lange liv tildelt både medaljen for Borgerdåd og Klostermedaljen, avholdsbevegelsens høyeste utmerkelse.
Linje 15: Linje 15:
*''Tjugum og Fjærland sokner'' (1934)
*''Tjugum og Fjærland sokner'' (1934)
*''Lærdal og Borgund. Bygd og ætter'' (1938)
*''Lærdal og Borgund. Bygd og ætter'' (1938)
*''Jostedal. Ei stutt utgreiding um bygdi og folket der'' (1936-48) ([http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=300 digital utgåve])
==Arkiv==
*[http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&paging=yes&ptype=single&db=dbarkivskap&page=1&sql=++low%5Fnavn+like+%27%25laberg%25%25%27+++ORDER+BY+org%5Fid++&appinfogard=&appinfostol=&appinfourl=&id=0 SFF-88044 Laberg, Jon ], Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane


==Kilder==
==Kilder==
 
*Hoprekstad, Olav: «Jon Laberg. Ein samtale.» ''Heimen'', 1946-48, 130-132.
*Bjørkvik, Randi: «Gards og slektshistorie 1920 – 1969. Undervegs mot den konkrete og levende gardshistorie» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
*Bjørkvik, Randi: «Gards og slektshistorie 1920 – 1969. Undervegs mot den konkrete og levende gardshistorie» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
*Fladby, Lars: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
*Fladby, Rolf: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
*[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/3224359.html NRK Sogn og Fjordanes fylkesleksikon]
*[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/3224359.html NRK Sogn og Fjordanes fylkesleksikon]


Linje 25: Linje 29:


{{DEFAULTSORT:Laberg, Jon}}
{{DEFAULTSORT:Laberg, Jon}}
[[kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Lokalhistorikere fra Sogn og Fjordane]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[kategori:Lokalhistorikere]]
[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1859]]
[[Kategori:Fødsler i 1859]]
[[kategori:Dødsfall i 1948]]
[[kategori:Dødsfall i 1948]]

Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 14:47

Jon Laberg (født 29. april 1859 i Bergen, død 1948) var lærer, venstrepolitiker og lokalhistoriker. Laberg bodde store deler av sitt liv i Bergen, men hans røtter lå i Ornes i Sogn og han er mest kjent for de bygdebøkene han skrev om flere av bygdene på hjemtraktene.

Laberg begynte sin karriere som lærer, med eksamener fra Balestrand lærerskole 1876 og Stord seminar 1890. Fra 1876 jobbet han som lærer i HoddevikStad, deretter i Lærdal kommune fra 1878 til 1883. I 1883 gikk han over til å bli lærer for psykisk utviklingshemmede i Bergen, og avanserte til stillingen som overlærer ved Bergens folkeskole i 1886, der han virket frem til 1926. Fra 1886 var han også medlem av bystyret og formannskapet i Bergen, her satt han i 30 år og i perioden 19081909 var han varaordfører. I tillegg var den samfunnsengasjerte Laberg både medlem og formann i Bergens skolestyre i flere år.

Ved siden av sin undervisning og sine politiske verv skrev Laberg bygdebøker om Sognebygdene Jostedal, Hafslo, Luster, Årdal, Balestrand, Lærdal og Borgund, samt en bok om Bergens skolehistorie og en gårdshistorie for Vik som han ikke rakk å fullføre. I form og innhold følger Labergs bygdehistorier i stor grad den modellen for bygdebøker ble som ble etablert den samtidige Lorens Berg, hvis arbeid Laberg selv ga uttrykk for at han beundret. Man finner også sterke likhetstrekk med det mønsteret Jacob Aaland fulgte i sine verk. Det nye med Labergs bygdebøker var at han var den første lokalhistoriker i Sogn og Fjordane som interesserte seg for fattigstell, husmenn og tjenestehold på gårdene. I en samtidig presseomtale ble hans fortellerevne fremhevet, samt verkenes rikdom på kulturhistoriske opplysninger. Fra 1909 var Laberg også medlem av Historielaget for Sogn, hvor han senere ble utnevnt som første æresmedlem.

Laberg ble i løpet av sitt lange liv tildelt både medaljen for Borgerdåd og Klostermedaljen, avholdsbevegelsens høyeste utmerkelse.

Lokalhistorisk bibliografi

  • Luster. Bygd og ætter (1926)
  • Hafslo. Bygd og ætter (1926)
  • Årdal i Sogn. Bygd og ætter (1932)
  • Balestrand. Bygd og ætter (1934)
  • Tjugum og Fjærland sokner (1934)
  • Lærdal og Borgund. Bygd og ætter (1938)
  • Jostedal. Ei stutt utgreiding um bygdi og folket der (1936-48) (digital utgåve)

Arkiv

Kilder

  • Hoprekstad, Olav: «Jon Laberg. Ein samtale.» Heimen, 1946-48, 130-132.
  • Bjørkvik, Randi: «Gards og slektshistorie 1920 – 1969. Undervegs mot den konkrete og levende gardshistorie» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
  • Fladby, Rolf: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
  • NRK Sogn og Fjordanes fylkesleksikon