Forskjell mellom versjoner av «Jonas Collett (1772–1851)»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(bilde)
 
(10 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Jonas Collett statsråd gravminne Oslo.jpg|Jonas Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}  
+
{{thumb|Jonas Collett statsråd gravminne Oslo.jpg|Jonas Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}  
 
'''[[Jonas Collett (1772–1851)|Jonas Collett]]''' (født [[25. mars]] [[1772]] på Rønnebøksholm i [[Danmark]], død [[3. januar]] [[1851]] på [[Berg (gård i Oslo)|Berg]] i [[Aker herred|Aker]]) var [[amtmann]] og statsråd.  
 
'''[[Jonas Collett (1772–1851)|Jonas Collett]]''' (født [[25. mars]] [[1772]] på Rønnebøksholm i [[Danmark]], død [[3. januar]] [[1851]] på [[Berg (gård i Oslo)|Berg]] i [[Aker herred|Aker]]) var [[amtmann]] og statsråd.  
  
Han var sønn av [[Johan Collett (1734–1806)|Johan Collett]] (1734–1806) og Else Elisabeth Jensen (1746–1788). I 1797 ble Jonas Collett gift med sin kusine Maren Kristine Collett, som var datter av [[Peter Collett (1740–1786)|Peter Collett]] og Jonhanne Henriche Anker. Ved [[folketellinga 1801]] var han og kona bosatt på [[Kongsberg]]. De hadde da to barn: Henriette Jonasdatter Collett (f. 1799) og Johan Jonassen Collett (f. 1800). Jonas Colletts far bodde også hos dem.  
+
Han var sønn av [[Johan Collett (1734–1806)|Johan Collett]] (1734–1806) og Else Elisabeth Jensen (1746–1788). I 1797 ble Jonas Collett gift med sin kusine [[Maren Kristine Collett]], som var datter av [[Peter Collett (1740–1786)|Peter Collett]] og Johanne Henrikke Anker. Ved [[folketellinga 1801]] var han og kona bosatt på [[Kongsberg]]. De hadde da to barn: [[Henriette Collett (1799–1857)|Henriette Jonasdatter Collett]] (1799–1857; senere gift med stiftamtmann [[Frederik Riis (1789–1845)|Frederik Riis]]) og Johan Jonassen Collett (f. 1800). Jonas Colletts far bodde også hos dem.  
  
 
I 1787 begynte Jonas Collett å studere, og i 1790 ble han uteksaminert som [[cand.jur.]] og begynte som volontør ved [[Rentekammeret]]. Han ble fullmektig samme sted i 1794. I 1795 ble han så [[fogd]] i [[Numedal og Sandsvær fogderi]], et embete han hadde til 1813. Collett var så amtmann i [[Buskeruds amt]] fra 1813 til 1827.   
 
I 1787 begynte Jonas Collett å studere, og i 1790 ble han uteksaminert som [[cand.jur.]] og begynte som volontør ved [[Rentekammeret]]. Han ble fullmektig samme sted i 1794. I 1795 ble han så [[fogd]] i [[Numedal og Sandsvær fogderi]], et embete han hadde til 1813. Collett var så amtmann i [[Buskeruds amt]] fra 1813 til 1827.   
  
I 1814 var han  ved siden av amtmannsembetet også bestyrer for [[2. departement]]. Under [[Mossekonvensjonen|forhandlingene i Moss]] i 1814 var han en av de norske forhandlerne. Etter at Norge kom inn i personalunion med Sverige høsten 1814 ble Collett minister ved [[4. departement]], hvor han ble til 1819. Han gikk så over til [[Marinedepartementet]] 1819–1820. Fra 1822 til 1836 var han minister i [[Finansdepartementet]].  
+
I 1814 var han  ved siden av amtmannsembetet også bestyrer for [[2. departement]]. Under [[Mossekonvensjonen|forhandlingene i Moss]] i 1814 var han en av de norske forhandlerne. Etter at Norge kom inn i personalunion med Sverige høsten 1814 ble Collett minister ved [[4. departement]], hvor han ble til 1819. Han gikk så over til [[Marinedepartementet]] 1819–1820. Fra 1822 til 1836 var han minister i [[Finansdepartementet]] og formann for regjeringen (førstestatsråd). I den stattholderfrie perioden 1829–36 var han den norske regjerings både formelle og reelle leder.  
  
I 1808 fikk han tittelen [[kammerherre]]. Han mottok [[Dannebrogsorden]] i 1800, ble ridder av Nordstjärneorden i 1815 og kommandør av samme i 1818 og ridder av Serafimerorden i 1825.
+
I 1808 fikk han tittelen [[kammerherre]]. Han ble ridder av [[Dannebrogsordenen]] i 1800, ble ridder av [[Nordstjerneordenen|Nordstjärneorden]] i 1815 og kommandør av samme i 1818 og ridder av Serafimerorden i 1825.
  
 
Jonas Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Statsraad'' er benyttet på gravminnet.
 
Jonas Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Statsraad'' er benyttet på gravminnet.
Linje 17: Linje 17:
 
* {{folketelling|pf01058268004462|Jonas Johansen Collett|1801|Kongsberg prestegjeld}}
 
* {{folketelling|pf01058268004462|Jonas Johansen Collett|1801|Kongsberg prestegjeld}}
  
 +
==Eksterne lenker==
 +
 +
* {{hbr1-1|pf01058268004462|Jonas Johansen Collett}}.
 +
{{Stattholdere 1814-1873}}
 +
{{DEFAULTSORT:Collett, Jonas}}
 
[[Kategori:Personer]]
 
[[Kategori:Personer]]
 
[[kategori:Futer]]
 
[[kategori:Futer]]
 
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
 
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
[[kategori:Ministre]]
+
[[Kategori:Kammerherrer]]
 +
[[kategori:Statsråder]]
 +
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
 +
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
 +
[[Kategori:Danmark]]
 
[[kategori:Fødsler i 1772]]
 
[[kategori:Fødsler i 1772]]
 
[[Kategori:Dødsfall i 1851]]
 
[[Kategori:Dødsfall i 1851]]
[[Kategori:Danmark]]
+
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 16. aug. 2019 kl. 17:54

Jonas Collett er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Jonas Collett (født 25. mars 1772 på Rønnebøksholm i Danmark, død 3. januar 1851Berg i Aker) var amtmann og statsråd.

Han var sønn av Johan Collett (1734–1806) og Else Elisabeth Jensen (1746–1788). I 1797 ble Jonas Collett gift med sin kusine Maren Kristine Collett, som var datter av Peter Collett og Johanne Henrikke Anker. Ved folketellinga 1801 var han og kona bosatt på Kongsberg. De hadde da to barn: Henriette Jonasdatter Collett (1799–1857; senere gift med stiftamtmann Frederik Riis) og Johan Jonassen Collett (f. 1800). Jonas Colletts far bodde også hos dem.

I 1787 begynte Jonas Collett å studere, og i 1790 ble han uteksaminert som cand.jur. og begynte som volontør ved Rentekammeret. Han ble fullmektig samme sted i 1794. I 1795 ble han så fogd i Numedal og Sandsvær fogderi, et embete han hadde til 1813. Collett var så amtmann i Buskeruds amt fra 1813 til 1827.

I 1814 var han ved siden av amtmannsembetet også bestyrer for 2. departement. Under forhandlingene i Moss i 1814 var han en av de norske forhandlerne. Etter at Norge kom inn i personalunion med Sverige høsten 1814 ble Collett minister ved 4. departement, hvor han ble til 1819. Han gikk så over til Marinedepartementet 1819–1820. Fra 1822 til 1836 var han minister i Finansdepartementet og formann for regjeringen (førstestatsråd). I den stattholderfrie perioden 1829–36 var han den norske regjerings både formelle og reelle leder.

I 1808 fikk han tittelen kammerherre. Han ble ridder av Dannebrogsordenen i 1800, ble ridder av Nordstjärneorden i 1815 og kommandør av samme i 1818 og ridder av Serafimerorden i 1825.

Jonas Collett er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Statsraad er benyttet på gravminnet.

Kilder

Eksterne lenker


Førstestatsråder/stattholdere/visekonger 1814–73

førstestatsråd Haxthausen (1814) • førstestatsråd Rosenkrantz (1814) • stattholder Essen (18141816) • visekonge kronprins Karl Johan (1816) • stattholder Mörner (18161818) • stattholder Sandels (18181824) • visekonge kronprins Oscar (1824) • stattholder Sandels (18241827) • stattholder Platen (18271829) • førstestatsråd Collett (1829-1833) • visekonge kronprins Oscar (1833) • førstestatsråd Collett (1833-1836) • stattholder Wedel Jarlsberg (1836-1840) • førstestatsråd Krog (1840-1841) • stattholder Løvenskiold (1841-1856) • førstestatsråd Vogt (1856-1857) • visekonge kronprins Karl (1857) • førstestatsråd Vogt (1857-1858) • førstestatsråd Petersen (1858-1861) • førstestatsråd Stang (1861-1873) • Embetet opphørt, statsminister innført i 1873 etter Stattholderstriden.