Jonas Lie (1899–1945)

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 12. jan. 2009 kl. 21:52 av Cnyborg (Samtale | bidrag) (Ny side: '''Jonas Lie''' (født 31. desember 1899 i Oslo, død 11. mai 1945Stabekk) var politiminister fra 1940 til 1945, og leder for Germanske SS Norge fra [[1...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Jonas Lie (født 31. desember 1899 i Oslo, død 11. mai 1945Stabekk) var politiminister fra 1940 til 1945, og leder for Germanske SS Norge fra 1941 til 1945. Han var den viktigste politikeren i Nasjonal Samling etter Vidkun Quisling.

Lie kom fra en slekt med flere jurister og forfattere. Etter å ha tatt Krigsskolens nederste avdeling fullførte han jusstudier og ble sakfører. I 1930 gikk han inn i politiet. Han ble nestleder i Statspolitiet allerede året etter, og spilte en ledende rolle under Menstadslaget. Lie ble også forfatter, og vant første pris i en spenningsromankonkurranse for En hai følger båten. I 1939 hadde han overvåkingsoppgaver i Finnmark i forbindelse med Vinterkrigen.

Ved Quislings statskupp i april 1940 ble Lie utnevnt til minister. Lie valgte å ta åpent avstand fra Quisling på dette tidspunkt, og deltok i kampene på norsk side. Da Norge kapitulerte var det mange blant tyskerne som så Lie som den beste kandidaten til å bli statsleder, og Josef Terboven ønsket å ha ham som fører i NS. I september valgte Lie å akseptere Quisling som fører, og den [[25. september] ble han politistatsråd.

I januar 1941 var Lie den første som meldte seg frivillig etter at Quisling oppfordret til innsats på tysk side. Han ble leder for Norges SS, som senere ble kjernen i Germanske SS Norge. Utnevnelsen ble gjort av Heinrich Himmler, som også mottok Lies troskapsed til Hitler. Lie var aktiv i vervekampanjen, og han deltok selv i det tyske felttoget mot Jugoslavia. I boken Over Balkans syv blåner skrev han om dette. Han mottok Jernkorset av 1. klasse og fikk graden Sturmbannführer. Høsten 1942 var han igjen i felt, denne gang på Leningradfronten som leder for 1. politikompani.

Lie var sammen med Sverre Riisnæs personlig involvert i saken mot Gunnar Eilifsen, som var den første som ble dømt til døden av en norsk domstol under okkupasjonen. Han bidro med å presse dommerne til å vedta dødsdommen.

Da Finnmark ble tvangsevakuert ledet han prosessen sammen med J.A. Lippestad.

Ved krigens slutt var Lie en av de få lederne i NS som ville sette seg til motverge. Sammen med politisjef Henrik Rogstad, minister Sverre Riisnæs og et titalls andre forskanset han seg på Skallum på Stabekk. De fleste forlot gården, og bare Lie, Rogstad og Riisnæs ble igjen. Rogstad begikk selvmord, mens Riisnæs overga seg. Lie skrev et selvmordsbrev, og det er tydelig at han var forberedt på å ta sitt liv, men det er uklarthet omkring dødsårsaken. Under obduksjonen fant man ikke noe skuddsår, og det er mulig at han døde av sykdom og stress.