Jubileumsutstillinga på Frogner 1914
Jubileumsutstillinga på Frogner 1914 var en stor kulturmønstring som markerte hundreårsjubileet for Grunnloven og for Norge som selvstendig stat. Bare ni år etter løsrivelsen fra Sverige var det naturlig nok stor entusiasme for en slik markering, og ialt var mer enn halvannen million mennesker innom utstillingen. Størsteparten av Frognerparken ble tatt i bruk, med sentrum for utstillinga der Vigelandsparken nå ligger. I tillegg var det en egen utstillingsavdeling for sjøfart og fiske ved Skarpsno. Utstillinga ble åpna 15. mai og varte helt til 10. oktober. Utstillingsbygningene ble revet før anleggelsen av Frognerparken og Vigelandsanlegget. Et unntak er broen som ble tegnet av arkitekt Henrik Bull. Den ble stående og ble inkorporert i skulpturanlegget.
Planlegging og åpning
Hovedpersonen bak utstillinga var Torolf Prytz, formann i administrasjonskomitéen som planla det hele. Han la fram planene på et møte i Håndverks- og Industriforeningen i 1907, og det ble da oppretta en komité. Stat og kommune mottok søknader om midler, og ga 5000 kroner hver. Håndverksforeningen ga 2500 kroner. Haakon VII ble i 1908 valgt til utstillingas høye beskytter. Det ble nedsatt en rekke underkomitéer som jobba med forskjellige sider ved utstillinga. Budsjettet ble satt til hele 2,7 millioner kroner, og det var et underskudd på 800 000 som man måtte dekke inn. Lotteri ble foreslått, men Stortinget sa først nei for å beskytte lotteriene for tuberkulose- og skogsakene. Så bestemte Stortinget seg for å skyte inn mer penger i lotteriene, slik at det ble mulig å ha tre store lotterier. Dermed var finansene i orden. Postverket stilte med jubileumsfrimerke og et eget jubileumsstempel med reklame for utstillinga.
Utstillingens parkanlegg var anlagt under ledelse av anleggsgartner Josef Nickelsen, assistert av Marius Røhne. Det ble oppført mer enn hundre større og mindre bygninger og paviljonger på utstillingsområdet, og de ledende arkitekter her var Henrik Bull, August Nielsen, Adolf Jensen og Rudolf Emanuel Jacobsen. Disse fire arkitektene samt anleggsgartner Nickelsen ble alle belønnet med Kongens fortjenestmedalje i gull for dette arbeidet.
Åpningen var fredag 15. mai i Sangerhallen med blant annet Nils Collett Vogts jubileumskantate til musikk av Christian Sinding. Haakon VII foretok den formelle åpninga. Det var godt besøk gjennom hele sommeren, og det høyeste antall besøkende nådde man på avslutningsdagen, da omkring 100 000 kom. Bare da det var en tredagers streik i Oslo Sporveier og under panikkdagene da første verdenskrig brøt ut i august var det labert besøk. Kristiania elektriske sporvei la trikkelinje fra Frogner plass til Majorstuen gjennom Kirkeveien, og et midlertidig jernbanespor ble lagt gjennom Nobels gate mellom Maskinhallen på utstillingsområdet og Skarpsno. Thunes mekaniske verksted leverte et dampkraftverk som drev utstillingens elektriske anlegg.
Utstillingsavdelingene
Utstillingen besto blant annet av flere monumentale bygg. I Industrihallen og Maskinhallen ble norsk industri- og teknologihistorie vist fra. Det utflyttede Norges hus viste historien om norsk utvandring. Det var også en egen kunstutstillingshall og Hovedrestauranten som hadde to femti meter høye tårn. Arkitektene Rudolf Jacobsen og August Nielsen sto bak de fleste av bygningene. Utenfor det egentlige utstillingsarealet var det også en fornøyelsesavdeling med blant annet berg- og dalbane, lilleputtbanen The Flying Scotsman, Huskestua, Huset med forhindringer, Tanagrateatret og Kongolandsbyen. Sistnevnte har i ettertid blitt den mest berykta delen av utstillinga. Det var en «negerlandsby», som med vår tids øyne oppfattes som temmelig rasistisk. Man fant også utstillingspaviljonger fra forskjellige foretak.
Undervisning og helsevesen
Denne avdelinga holdt til i Industrihallen, og var på omkring 1300 m². Medisinaldepartementet, Hærens sanitet og Nasjonalforeningen mot tuberkulose var blant utstillerne innen helsesektoren, mens skolesektoren var representert av skoler på alle nivåer fra grunnskole til høgskole og Universitetet i Oslo. Utstillingas legevakt lå sammen med denne avdelinga.
Industri
Industriavdelinga var delt i håndverk og industri, sport og turisme, husflid og ingeniør- og bygningsvesen. Husfliden var i et eget bygg, mens resten var i Industrihallen. De hadde til sammen omkring 9500 m². Håndverk- og industriutstillinga var delt i 11 mindre seksjoner som presenterte en rekke norske industribedrifter og prosesser. Noen av dem var i egne paviljonger utafor Industrihallen. I delen for sport og turisme hadde de blant annet malte tablåer med dybdevirkning, slik at man kunne få en fornemmelse av storslagen natur. Husflidsutstillinga besto av en rekke mindre utstillinger fra husflidslag rundt om i landet. På ingeniør- og bygningsvesenutstillinga var det særlig større entreprenørfirmaer som var representert, noen av dem i egne paviljonger.
Maskin, elektristitet og bergverk
Denne avdelinga hadde seks bygninger, med Maskinhallen som den største. Utafor hallen var det et lokomotivskur med tog- og sporveismateriell. Elektrisitetsutstillinga var populær; mange av de elektriske produktene var nyvinninger som de besøkende ikke hadde sett tidligere.
Sjøfart og fiskeri
Sjøfart- og fiskeriutstillinga ble plassert på Skarpsno, som nevnt med midlertidig jernbaneforbindelse med Frogner gjennom Nobels gate. I Sjøfartshallen, en stor bygning med to tårn, var det utstilt fartøy, gjenstander og bilder. Fiskeriavdelinga hadde utstillinger fra forskjellige steder på kysten.
Landbruk
Landbruksavdelinga lå mellom Industrihallen og Sangerhallen, og hadde et stort utstillingslokale inspirert av gårdsbygninger. I tillegg til den permanente utstillinga som varte fra mai til oktober var det også kortere arrangementer, Det fem dager lange dyrskuet, der de var heldig med været, var en av de best besøkte attraksjonene under Jubileumsutstillinga. På en enkelt av de fem dagene var det 60 000 besøkende på dyrskuet, som hadde nær 3000 dyr. Transporten av disse var et logistisk mareritt, men takket være jernbanesporet fra Skarpsno til Frogner løste det seg.
Skogbruk
Skogbruksavdelinga lå lengst vest i parken, og hadde omkring 800 m². Her var det blant annet en paviljong fra Jeger og Fiskerforeningen, ei jakthytte og ei fullt møblert østerdalshytte. En fant også ei brannvaktstue og et brannvakttårn. I Skogbruksbygningen hadde både Statens skogvesen og private aktører utstillinger.
Kunst
Kunstavdelinga hadde en egen hall på 2100 m² rett ved husflidsutstillinga. Det var 20 rom der det var utstilt kunst av ulike slag. I tillegg kom De 14s paviljong, en paviljong reist av fjorten kunstnere som var misfornøyd med at det var for lite plass i Kunsthallen.
Stat og kommune
Rett innafor hovedporten lå det flere paviljonger der amtene og noen bykommuner hadde utstillinger. Flere statlige institusjoner, som Meteorologisk institutt, Norges geografiske oppmåling, Norges Bank, Statistisk Sentralbyrå, Hæren og andre hadde også utstillinger.
Det utflyttede Norge
Utvandringsutstillinga hodlt til mellom Husflidsbygningen og Posthuset, i en paviljong på rundt 600 m². Sønner av Norge og Nordmannsforbundet hadde utstillinger. Det var også bidrag fra flere amerikanske delstater der det var mange norske innvandrere, og fra flere nordamerikanske kirkesamfunn. En fant også bidrag fra andre land der mange nordmenn hadde slått seg ned, som Canada, Australia og New Zealand. Som en gave fra norsk-amerikanere i North Dakota ble det avduket et monument over president Lincoln. Det står fortsatt i Frognerparken, men er flyttet på.
Fornøyelesesavdelingen
Utstillingen ble svært kostbar, ikke minst også på grunn av opprustningen av omkringliggende infrastruktur, som trikkelinjen i Kirkeveien, ekstraspor fra jernbanen til utstillingensområdet og mer. Som et bidrag til finansieringen ble det laget en fornøyelsesavdeling med tivoliattraksjoner. Den ble plassert rett utenfor selve utstillingsområdet, ut mot Kirkeveien hvor tennisbanene og Frogner stadion ligger i dag.
Fornøyelsesavdelingen hadde omkring 20 000 m² til rådighet. Berg- og dalbanen, som var 700 meter lang, var veldig populær. Avdelingen ble leder av Benno Singer som etter at utstillingen var over ble direktør for Christiania Tivoli og startet der scenene Theatre Moderne og Opera Comique.
Kongolandsbyen er som nevnt et med vår tids blikk nokså merkelig innslag. Det var en landsby med 20 stråhytter, der 80 «kongolesere» (egentlig senegalesere) bodde gjennom hele utstillingsperioden. De hadde oppvisninger av dans og håndverk, og drev med sport og lek og daglige sysler.
Lilleputtbanen The Flying Scotsman kjørte rundt hele fornøyelsesområdet. Det var også en rekke andre innslag, som pariserhjul, skytebane, vannkarusell og andre ting man kan vente å finne i en fornøyelsespark.
På utstillingsområdet lå også varietéscenen Huskestua hvor blant andre både Bokken Lasson og Kirsten Flagstad opptrådte.
Gjenbruk
Flere av bygningene fra utstillinga ble gjenbrukt. Mange ble også revet, og materialene ble gjenbrukt. Her er en oversikt over noen av bygningene som levde videre:
- Sangerhallen skal angivelig ha endt opp som lager på Skjervensaga i Maridalen. Bygningen står fortsatt, men ligner ikke på Sangerhallen. Trolig dreier det seg om enten en mindre bygning som havna på sagbruket, eller at Sangerhallen ble demontert og at materialene ble gjenbrukt.
- Tidemands Tobaksfabriks paviljong ble flytta til Ekeberg, hvor den ble brukt som restaurant. Dette var den første Ekebergrestauranten, som i slutten av 1920-åra ble erstatta av Lars Backers funkisbygg. Det har blitt hevda at Café Utsikten (Ekeberg) på Ekeberg også var en utstillingspaviljong, men det er ikke riktig. Trolig har den blitt blanda sammen med Ekebergrestauranten etter at paviljongbygget der ble revet.
- Grefsenåsen kapell var også opprinnelig Den norske kirkes utstillingspaviljong, Kirkens hus. Den ble flytta i 1916 og innvia som kapell. Kapellet ble nedlagt i 1959 og revet noe senere.
- Turistforeningens hytte ble flytta til Kolsås og heter nå KIF-hytta og eies av Bærum Røde Kors. Hytta ble tegnet av arkitektene Carl og Jørgen Berner) og fikk prisen for beste turisthytte under jubileumsutstillingen.
- Frogner stadion har sitt opphav i en av utstillingsbygningene.
- Brua over til Vigelandsparken og hovedporten mot Kirkeveien ble oppført i forbindelse med utstillinga.
- Frognerparken Café er høyst sannsynlig et av utstillingsbyggene.
- Jakthytte for visning av norsk tradisjonell arkitektur, tegnet av Magnus Poulsson, ble flyttet til Voksenkollen (dagens Thorleif Haugs vei 4), og fra 1934 eiet og senere påbygd av Martin Mehren (1905-2002).
- Paviljong flyttet til Christiania Tivoli, brukt som sommerscene for Theatre Moderne i årene 1914–1925, deretter for danserestauranten Røde Mølle fra 1927 til den ble revet i 1937 i forbindelse med saneringen av Pipervika og byggingen av det nye rådhuset.
- Trikkesporet fra Frogner plass gjennom Kirkeveien skulle vært midlertidig, men ble beholdt og er fortsatt i bruk. Jernbanesporet i Nobels gate ble fjerna.
Flere skulpturer fra kunstutstillinga ble også satt opp på offentlige steder. «Bølgen» av Anders Svor ble satt opp i Skillebekkparken i 1920, og var en gave til byen fra Oslo Byes Vel. «Helhesten» av Gunnar Utsond ble satt opp ved Sjømannsskolen på Ekeberg i 1921.
Galleri
Utsnitt fra Kristiania-kart fra 1914 av Ivar Refsdal med jubileumsutstillingen avmerket.
Sjøfarts- og fiskeriutstillinga på Skarpsno.Foto: Narve Skarpmoen (1914).
Motiv fra utstillingsområdet.Foto: Narve Skarpmoen (1914).
Motiv fra utstillingsområdet.Foto: Narve Skarpmoen (1914).
Motiv fra sjøfartsutstillinga.Foto: Narve Skarpmoen (1914).
Grefsenåsen kapell, opprinnelig Kirkens hus på Jubileumsutstillinga.Foto: J.H. Küenholdt (1930-åra).
Lincoln-monumentet i Frognerparken ble avduket under jubileumsutstillingen.Foto: Stig Rune Pedersen
Gjenskapning av Kongolandsbyen sommeren 2014 på et annet sted i Frognerparken.Foto: Stig Rune Pedersen
Forsiden av jubileumsnummer om utstillingen fra 2014, utgitt av Frognerparkens Venner.
KIF-hyttaFoto: Pål Giørtz (2017).
Buskeruds amt hadde en stor fotoutstilling med 585 bilder fra hele amtet, her Hønefoss hjelpefengsel.Foto: Adolf Johansen/Buskerud fylkesfotoarkiv (1912-1914).
Kilder
- Arveng, Knut: «Norges jubileumsutstilling i Kristiania 1914» i St. Hallvard 1/2014
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jubileumsutstillingen i Kristiania, 1914, på arc!