Jørgen Olaus Walnum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Foto: Jonas Greger Walnum og Else Marie Meyer Hersleb Walnum, Nord-Herøy. (Ukjent).
Jørgen O. H. Walnum.
Foto: Ukjent
Johanne «Hanna» Severine Brodtkorp Walnum (1807-1901) fra Nord-Herøy. Hun var J. O. Walnums søster, og gift med fogden i Salten.
Foto: Ukjent

Jørgen Olaus Hersleb Walnum (født 1799, død 1888) var det eldste av Jonas Greger Walnum og Else Marie Meyer Herslebs femten barn. Proprietærfamilien på Nord-Herøy gård var velstående og med mange kontakter. Søsteren Johanne («Hanna») ble gift med Hans Holst, fogd i Salten, to år etter at Walnum ble gift med Holsts søster, Christiane[1], i 1830.

J. O. Walnum utdannet seg til prest i Christiania, og ble residerende kapellan til Herøy i 1827[2], med tilholdssted på prestegården på Sør-Herøy. Det fortelles at han tok til takke med det relativt fattige prestekallet i Herøy fordi han ønsket å bo og virke i heimbygda - samt at han med sin bakgrunn ikke manglet midler uansett. Han overtok godset Nord-Herøy, med tilhørende eiendommer blant annet i Rana i 1836, men fortsatte likevel som kapellan. 62 år gammel ble Walnum den første sognepresten i Herøy prestegjeld, da dette ble skilt ut fra Alstahaug i 1862. Walnum overlot embetet til Otto C. Gladtvet i 1867, og flyttet til Bergen der han hadde en yngre bror, Svend Borchmann Hersleb Walnum, som var prest ved Nykirken. Walnum døde den 21. juni 1888.

Walnum var gift to ganger, og fikk til sammen 12 barn. Første ekteskap var, som nevnt, med Christiane Holst, det andre med Pouline Marie Jensen. Datteren Kristiane Lommerud skrev en svært interessant beretning om oppveksten og livet på prestegården (se kilder). Walnum var en energisk ordensmann. Han var interessert i gårdsdrift, og bygde prestegården opp til en standsmessig embetsgård.

Med 40 år i embetet festet Walnum seg godt i lokalbefolkningens minne. I ettertid er han blitt presentert i et svært positivt lys, blant annet i datterens memoarer[3] og av lokalhistorikeren Paul Solheim. Lommerud skriver at presten og prestefrua ble kalt «han far» og «ho mor» av alle i menigheten, og at presten var svært gavmild overfor fattigfolk. Sogneprestens kallsbok inneholder imidlertid flere eksempler på et til tider noe anstrengt forhold til almuen. Respektert var han dog utvilsomt, og ikke bare i kraft av sin stand. Det fortelles mange historier om at Walnum var kapabel til å nøytralisere spøkelser og onde makter. I tillegg skal han ha hatt en «svartebok», og bedrevet litt «trolldomskunst» selv også.[4]


Referanser

  1. Solheim (1986, side 9) skriver "Pauline, dotter av sorenskrivar Holst på Offersøy", en forveksling med kone nummer 2?
  2. Coldevin (1943, side 164) skriver at han ble ordinert i Herøy kirke av biskop Krogh i 1828.
  3. se K. Lommerud.
  4. K. Strompdal: «Presten Valnum».


Kilder

  • Coldevin, Axel: Jordegods og storgårder i Nord-Norge. Trondheim, 1943.
  • Lommerud, Kristiane: «Minner fra Herø Prestegård i Nordland». I Årbok for Helgeland, 1992.
  • Solheim, Paul: Nord-Herøy. Herøy bygdeboknemnd, 1986.
  • Strompdal, Knut: «Presten Valnum». I Gamalt frå Helgeland, bind III, 1939.
  • Kallsbok for Herø prestegjeld, 1862-1867.
  • Jørgen Olaus Walnum i Historisk befolkningsregister.


Forgjenger:
 embete vakant 
Residerende kapellan i Herøy
Etterfølger:
 sogneprester 
Forgjenger:
 kapellaner 
Sogneprest i Herøy
Etterfølger:
 Otto C. Gladtvet