Forskjell mellom versjoner av «Kåre Teveldal»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Teveldalen)
m (kategorisplitting)
Linje 41: Linje 41:
 
[[Kategori:Meråker kommune]]
 
[[Kategori:Meråker kommune]]
 
[[Kategori:Verdal kommune]]
 
[[Kategori:Verdal kommune]]
[[Kategori:Samvirkelag i Oppland]]
 
[[Kategori:Samvirkelag i Nord-Trøndelag]]
 
 
[[Kategori:Vardal]]
 
[[Kategori:Vardal]]
 
[[Kategori:Snåsa kommune]]
 
[[Kategori:Snåsa kommune]]
 
[[Kategori:Vestbygda (Snåsa)]]
 
[[Kategori:Vestbygda (Snåsa)]]
 
[[Kategori:Coop NKL]]
 
[[Kategori:Coop NKL]]
[[Kategori:Personer fra Meråker kommune]]
+
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Snåsa kommune]]
 
 
[[Kategori:Fødsler i 1926]]
 
[[Kategori:Fødsler i 1926]]
 
[[Kategori:Samvirkelagsbestyrere]]
 
[[Kategori:Samvirkelagsbestyrere]]
[[Kategori:Nord-Trøndelag under andre verdenskrig]]
+
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
  
 
{{F2}}
 
{{F2}}

Revisjonen fra 12. apr. 2013 kl. 12:33

Kåre Teveldal, bestyrer ved Breide samvirkelag i Snåsa fra 1962 til 1993, har tjenestegjort i kooperasjonen fra da han som 17-åring i 1943 begynte som betjent på Meråker Handelsforenings avdeling Samhold i Dalådal.
Foto: Arvid Erlandsen 1989

(Olav) Kåre Teveldal er en pensjonert samvirkelagsbestyrer som ble født i Teveldalen i Meråker kommune den 27. mars 1926. Han ble gift med Kjellaug – fra Vassbotna i Høylandet kommune, og sammen har de fire barn: Ragnhild, Kristin, Steinar og Asgeir. Kåres kooperative karriere startet som betjent ved avdeling «Samhold» under Meråker Handelsforening. Herfra gikk ferden videre «ut i verden» til han endte som bestyrer ved Coop Snåsa Handelslag, avdeling Breide, hvor han avsluttet arbeidsdagen i 1993.

Teveldalen

Meraker Brug har om lag 1 million dekar utmark i Trøndelag, hvorav noe også er i Teveldal i Meråker kommune. Her var Kåres familie til han var blitt 10 år, da familien flytta til Meråker der faren var ansatt på «fabrikken» Meraker smelteverk. I Teveldalen nøt han godt av det som utmark og innmark ga familien på det 40 måls store småbruket som i tillegg hadde allmenningsrett i skogen. I nyere tid er det blitt slik at Meraker brug leier ut jaktrettigheter med eller uten hytter, både til storvilt og småviltjakt. Kan hende var det i heimtraktene han også egentlig ble tent på det med å gå på elgjakt – en gesjeft han først tok opp i Vestbygda i Snåsa som sekstiåring i 1986.

Yrkeskarriere

17 år gammel begynte Kåre sin arbeidsdag i kooperasjonens tjeneste. Meråker Handelsforening sin avdeling i Dåladal bar det velklingende navnet Samhold. Det er vel tvilsomt om det var navnet som lokket ham til å begynne her, men i om lag tre år fristet han tilværelsen som handelsbetjent innen forbrukerkooperasjonens avdeling her. I 1946 «tok han overgang» til hovedavdelingen i Meråker hvor han først var betjent og siden avdelingsleder for «jernvaren». Nokså nøyaktig sju år seinere; i 1953 finner vi Kåre som bestyrer ved Trones Handelslag i Verdal kommune. Her ble han også i sju år, før han overtok som bestyrer ved Øvre Vardal Samvirkelag i 2 ½ år. Da så Nils Morch gikk av for aldersgrensen, og Breide Samvirkelag var i beit for et godt bestyreremne, søkte og fikk Kåre stillingen. På Jørstad i Vestbygda ble han fram til han gikk av med pensjon i 1993.

Hverdagsliv i krigstid

Tidlig vår 1945: To serbere hadde klart å rømme fra Værnes flyplass. De behøvde hjelp. Den da 19 årige Kåre og en kompis loset serberne til et sted der jernbanen stiger slik at togene mistet så stor fart at man kunne klare å hoppe på idet godsvognene passerte. Dette endte med at en av serberne ikke kom med toget. Da denne karen så oppsøkte Kåre på butikken, ble han skremt. De to kompisene tok skiene fatt og kom seg over til Sverige. Fra Sverige bar det over til de norske styrkene i Skottland, og herfra kom Kåre tilbake til Norge i juni 1945. Han var da innrullert i kystartilleriet og bidro til vaktholdet på Oscarsborg samt opprydding etter de tyske styrkene i Oslodistriktet. Krigsmateriellet etter tyskerne ble fraktet til en oppsamlingsleir i/ved Drøbak. Først i juni 1946 var han heime i Meråker igjen. Og da begynte han altså ved Handelsforeningens jernvareavdeling.

Styret i Trones Handelslag 1956. Sittende f.v. Birger Hogstad, Rolf Woll, Arne Hogstad, Georg Olsen og Kåre Teveldal (bestyrer). Bak: Konrad Olsen, Torbjørn Frøseth, Johan Langland og Henry Floan.
Foto: Ukjent

Verdal og Vardal

Fra Kåre Teveldals tid som bestyrer ved Trones Handelslag i Verdal fra 1953 til 1960 har vi funnet bildet av styret ved Trones Handelslag i 1956. Dette samvirket var stiftet i 1916 og ble fusjonert med Verdal Samvirkelag i 1961. I 1960 ville han forsøke noe nytt, og overtok bestyrerstillingen ved Øvre Vardal Samvirkelag i det som den gang var Vardal kommune, som fra 1964 ble innlemmet i Gjøvik kommune. Imidlertid ble altså stillingen som bestyrer ved Breide SamvirkelagSnåsa ledig i 1962.

Breide Samvirkelag på «Samtun» ved Jørstad stasjon. Oppført og innviet i 1929 - renovert og påbygd flere ganger. Kåre Teveldal bygde laget opp til en millionbedrift
Foto: Ukjent

Breide Samvirkelag

På Samtun i Jørstad hadde Nils Morch lagt grunnlaget for et godt og framgangsrikt forbrukerkooperativ under NKL-paraplyen. Teveldal flytta inn i det som hadde vært bestyrer Morchs bolig i mer enn 37 år, i andre høgda i den forretningsgården som laget reiste i 1929. I de første åra ble linjene fra tidligere erfaringer fulgt «med stø og sikker hand» i følge Ivar Mediås si 50-årsberetning. Blant annet ble de fire vareutkjøringsrutene på hele Vestbygda fortsatt sammen med diverse utkjøringer til de mange tømmerlaga i Snåsaskogene. I 1967 ble forretningsgården utvidet nordover og noe ominnredet til om lag 300 kvadratmeter. I 1986 måtte det en ny utvidelse til, blant annet for å få plass til «bank i butikk» – som ble oppdekt av Snåsa Sparebank. De lange og møysommelige forhandlinger på slutten av 1980-åra mellom Snåsa Handelsforening og Breide Samvirkelag ledet til at de to samvirkelagene i Snåsa kommune fusjonerte under sitt nye firmanavn Snåsa Handelslag. Fra denne tid ble Kåre avdelingsleder for «Snåsa Handelslag avdeling Breide». Breide S-lag hadde i mellomtida blitt enerådende på dagligvarehandel i Vestbygda. Laget forhandlet nå det man før benevnte kolonialvarer, i tillegg til elektro inkludert radio og TV, landbruksvarer og trelast med en omsetning som nådde opp i nær 16 millioner kroner. Det var en vel fornøyd samvirkelagsbestyrer som takket av i 1993.

Utdanning og utmerkelser

Det klarte seg med en 1/2-årig handelsskole for å komme i gang med karrieren i kooperasjonen. Seinere har Teveldal, som så mange andre i samme situasjon, gjennomgått flere kurs i regi av Samvirkeskolen. Etter 25 års virke – i 1987 ble han overrakt samvirkelagets gullur, en erkjentlighet han har satt stor pris på. Fem år seinere – i 1992 ble han også tildelt Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.

Fri tid

Hva gjør en samvirkebestyrer for å lade opp batteriene? Kåre Teveldal har brukt kniv og annet skjæreredskap. I hus og hytter står flere av hans treskjæringsproduksjoner. Sjøl framhever han gulvuret og det store kråskapet, mens det andre beundrer og finner interessant, er hans godt utrustede verksted i kjelleren i «Julkaffebyn». (Kan hende er det en del som er litt misunnelige også). Fra høsten 1986 startet en ny æra i Kåres liv. Vi skal ikke mene noe sterkt om jaktelg, men at det er fascinerende, både som matauk og sport, det betviles ikke. Og når Kåre forteller om de sju elgene han sjøl har felt, er det den 300 kilo tunge 10-spirs oksen som så å si er krona på verket.

Kilder

  • Samtaler med familien høsten 2010
  • Mediås, Ivar: Breide Samvirkelag : 1919 – 50 år – 1969, Steinkjer U. Å. (1970?)