København: Forskjell mellom sideversjoner
(→Galleri: universitetet) |
(Se også) |
||
Linje 24: | Linje 24: | ||
Fil:Københavns Universitet ved Frue Plads 2015.JPG|Københavns Universitet, hvor også mange nordmenn har vært studenter.{{byline|Stig Rune Pedersen (2015)}} | Fil:Københavns Universitet ved Frue Plads 2015.JPG|Københavns Universitet, hvor også mange nordmenn har vært studenter.{{byline|Stig Rune Pedersen (2015)}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
== Se også == | |||
*[[Norske_gatenavn_i_utlandet#K.C3.B8benhavn|Norske gatenavn i København]] | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == |
Sideversjonen fra 21. mar. 2017 kl. 13:41
Mal:Thumb høyre København er Danmarks hovedstad, og var i unionstiden fra 1536 til 1814 Danmark-Norges hovedstad.
Mens København var rikets hovedstad, måtte nordmenn forholde seg til en rekke institusjoner i byen, for eksempel Høyesterett. En institusjon som fikk direkte eller indirekte innflytelse på svært mange i Norge, var Københavns universitet, som var det nærmeste høyere lærested inntil Det Kgl. Frederiks Universitet ble opprettet i 1811. Den første nordmannen man finner i immatrikuleringsrullene der er Telemarksprosten Peder Povelssøn Paus, som studerte i København på begynnelsen av 1600-tallet.
Også etter 1814 har mange nordmenn hatt forbindelse med København. Et eksempel er veterinærstudentene, som først i 1935 kunne begynne ved den nye Norges veterinærhøgskole. Tidligere tok dyrlegene utdanning i København.
«Danskebåten», ferja mellom Oslo og København, har lenge vært et bindeledd mellom de to hovedstedene.
Veterinærer med eksamen fra København
Galleri
- Nansensgade i København. Gata er oppkalt etter Hans Nansen (1598-1667), borgermester i København. Han var en av Fridtjof Nansens forfedre.Foto: Stig Rune Pedersen (2008)