Køber-saken

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 18. jul. 2019 kl. 23:22 av Stigrp (Samtale | bidrag) (pirk)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kjolen som Ingeborg Køber bar da hennes far, byfogd Ludvig Dahl, druknet. Beslaglagt av politiet som bevismateriale i forbindelse med rettssaken.
Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet

Køber-saken er en rettssak fra 1934/1936, der det spiritistiske mediet Ingeborg Køber ble anklaget for mord på sin far, byfogd Ludvig Dahl i Fredrikstad. Ingeborg, som hadde vært eneste vitne da hennes 69 år gamle far druknet på Hankø 8. august 1934, hadde under flere seanser forutsagt sin fars død. Den rettsmedisinske undersøkelsen påviste at Dahl hadde en brist i nakken, som harmonerte dårlig med en drukningsulykke. Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av Stortinget i 1939.[1]

Både i norske og utenlandske medier florerte saken i lang tid. Her hadde pressen mye å by publikum: spiritisme, overklasse, kjendiser, en stor livsforsikringspolise, underslag, selvmord og mistanke om fadermord. Etter rettssaken giftet Ingeborg Køber seg, tok nytt etternavn og flyttet til København. I 1975, da hun nærmet seg 80 år, kom hun igjen i medienes søkelys fordi det ble gitt ut en dokumentarisk roman om kriminalsaken. Da saken ble slått stort opp i Dagbladet, klaget Ingeborg forholdet inn for Pressens faglige utvalg. Hun hadde ikke vært dømt i saken, bare siktet, og hun mente hun hadde rett til å få være i fred. Utvalget konkluderte med at det ikke var noe galt i å skrive en roman om en så kjent kriminalsak. Derimot hadde Dagbladet begått overtramp ved å framstille saken på en måte som medførte at det igjen ble reist spørsmål ved Ingeborg Købers skyld.


Spiritisme på norsk

I tidsrommet 1875-1940 vokste det fram en voldsom interesse for det irrasjonelle og okkulte både i Amerika og Europa, som en reaksjon på naturvitenskapens gjennombrudd. Darwins lære hadde fått mange til å søke etter en ny åndelighet. Særlig i middelklassen var det mange som hadde mistet troen kirken forfektet og var på leting etter substitutter. Savnet etter millioner av døde i første verdenskrig ga god grobunn for spiritisme. Mange bygder og nabolag hadde mistet nesten alle sine unge menn. I spiritismen fantes trøst og motvekt til krigens redsler, og de som hadde mistet sine nærmeste, kunne gjennom ulike virkemidler gjenopprette kontakten. Ulike former for spiritisme kom til å blomstre i borgerlige kretser også i Norge.

Ouija-brettet som ble brukt av familien Dahl under seanser. Beslaglagt av politiet i forbindelse med rettssaken.
Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet

Plansjetten, som ble oppfunnet av franskmannen M. Planchette i 1853, var en trekant med metalltapper under som mediet førte over bokstavene på brettet. Ouija-brettet var standardredskap for spiritister. Ordet ”ouija-brett” er muligens avledet fra det franske og tyske ord for "ja" (oui og ja). Det er et flatt brett merket med bokstavene i alfabetet, tallene 0-9, ordene ”ja”, ”nei”, ”farvel” og andre symboler. Mediets hånd gikk tilsynelatende over brettet av seg selv og stavet ord og tall ved hjelp av en ”plansjett” eller peker.

Ektoplasma” – en materie som var usynlig for folk flest – kunne ifølge spiritistene oppfanges av et medium og få gjenstander til å sveve under seansene slik at man kunne kommunisere med de døde. Enkelte forsøkte også å fange opp ektoplasma på fotografier. Dette gjaldt for eksempel den kanadiske legen Thomas Glenning Hamilton (1873-1935), som tok tusenvis av fotografier fra seanser i sitt hjem i Winnipeg på begynnelsen av 1900-tallet.

I byfogdgården i Fredrikstad begynte de for alvor å eksperimentere med spiritisme i 1919. Familiens eldste sønn, Ludvig Dahl junior på 25 år, omkom under en seiltur sommeren 1919. Familien forsøkte å komme i kontakt med ham, først gjennom bordbanking og senere med plansjett og brett. Ingeborg Køber opptrådte som medium og fikk kontakt med den avdøde broren. I 1924 døde også Ingeborgs bror Ragnar på 23 år av tuberkulose. Med Ludvig som ”kontrollånd” som styrte seansene fra ”den andre siden” og bestemte hvilke ånder som skulle komme til orde, ble det etablert kontakt både med Ragnar og en rekke andre døde. Ingeborg ble et berømt medium, og i årene 1919-1934 kom stadig flere mennesker til seansene for å kommunisere med sine avdøde kjære. Ingeborg skal også ha imponert ved å lese uåpnede brev og få gjenstander til å sveve.

I referatene fra de stadig hyppigere seansene ga Ludvig Dahl et svært positivt bilde av livet i det hinsidige. De etterlatte kunne trøste seg med at deres kjære hadde det godt, og mange lengtet etter å komme over til dem på ”den andre siden”. Seansene hjemme hos byfogden i Fredrikstad og i sommerhuset på Hankø ble fulgt av dyr selskapelighet, noe som kan ha medvirket til at fru Dahl gjorde underslag i byfogdkassen. Av referatene fra seansene framgår det at det var god mat og drikke også i det hinsidige.

Mens den kjente skolereformatoren og kvinnesaksforkjemperen Ragna Nielsen ser ut til å ha tilhørt den mer religiøse delen av den spiritistiske bevegelsen, tilhørte byfogd Dahl den delen av bevegelsen som søkte å forene virksomheten med det vitenskapelige. Han betraktet seg selv som vitenskapsmann og brukte sin spiritistiske virksomhet til å forsøke bevise at det faktisk var mulig å ha kontakt med de døde. Han holdt foredrag, ga ut avhandlinger og skrev ”vitenskapelige” artikler, blant annet i ”Psykisk tidsskrift”. Som den grundige embetsmann og vitenskapsmann i det okkulte han var, skal han gjennom 16 år ha protokollført hvert ord som ble meddelt fra det hinsidige.

Køber-saken skal i seg selv også ha hatt betydning for utviklingen av spiritismen i Norge idet den skal ha satt en stopper for den mer vitenskapelige delen av virksomheten, som ville dokumentere at det faktisk ble etablert kontakt med åndenes verden.[2]

I rettsaken som fulgte byfogd Dahls død, men særlig i de omfattende diskusjonene i media som foregikk i en årrekke, var det på mange måter spiritismen som ble satt på tiltalebenken. Var det humbug eller hadde Ingeborg Køber virkelig kontakt med åndenes verden? Køber-saken pirrer fremdeles publikum. Den dukker med jevne mellomrom opp i bøker, avisartikler og på internett. Det er planer om å filmatisere kriminalgåten for TV, og sommeren 2014 ble den iscenesatt som musikal på Hankø.

Bevismaterialet i Køber-saken

Noen av protokollene der Ludvig Dahl skrev referater fra familiens spiritistiske seanser. Beslaglagt av politiet i forbindelse med rettssaken.
Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet

Køber-saken dreide seg om et mulig mord, men politiets sakspapirer belyser også i stor grad den spiritistiske virksomheten som både den avdøde og den tiltalte var involvert i. Dokumentene gir innblikk i en form for åndelig-religiøs praksis som bredte seg blant annet i intellektuelle kretser i tiden etter første verdenskrig.

Køber-saken ble etterforsket av Fredrikstad politikammer, og arkivmaterialet finnes hos Statsarkivet i Oslo. Arkivmaterialet utgjør rundt 2 hyllemeter med dokumenter og protokoller plassert i 19 arkivesker. Der finnes vanlig etterforskningsmateriale som politirapporter, rapporter fra sakkyndige, rettsbøker, vitneavhør og brev sendt inn til politikammeret. Dokumentene er spesielle fordi de ikke bare dokumenterte det som foregikk i rettssalen, men også den spiritistiske virksomheten. I sin etterforskning brukte politiet seanseprotokoller, brev, tidsskrifter og annet materiale med tilknytning til praktiseringen av spiritisme. Blant de sakkyndige under rettsaken var Charles Bruff, blant landets mest kjente og benyttede rettskjemikere i mellomkrigstiden.

Arkivet inneholder en mengde brev fra folk som ville ha hjelp til å kontakte åndenes verden. Dette kan gi informasjon om hvem som ble tiltrukket av spiritismen og hva som fikk mennesker til å ta kontakt med det hinsidige. Det fins også forseglede brev som Ingeborg Køber brukte under seansene for å vise at hun ved hjelp av åndene kunne lese brev uten å åpne dem. I arkiveskene ligger dessuten mange brev byfogd Dahl hadde mottatt fra andre som praktiserte spiritisme, blant annet i Danmark og Storbritannia. Dette gir innblikk i spiritistenes internasjonale nettverk.

Det er ikke uvanlig at det blir funnet gjenstander i gamle straffesaker. Men i denne saken er det arkivert flere spesielle ting, for eksempel kjolen Ingeborg Køber hadde på seg da hennes far druknet. Politiet hadde beslaglagt den for å undersøke om vannmerker på kjolen kunne være med på å bevise om Ingeborg hadde prøvd å redde sin druknende far. Blant arkivsakene finnes også et ouija-brett, som ble brukt til å kommunisere med de døde.

Det er unikt at det blant bevismaterialet i Køber-saken finnes protokoller med referat fra seanser gjennom mange år. Byfogd Dahls seanseprotokoller er nummererte og stemplet med Onsøy sorenskriverembetes stempel. Byfogden førte referater fra seansene fra 1919 og fram til tiden like før sin død i 1934. I 1934 skal det ha eksistert 21 protokoller (8 sider med referat fra seanser måneden før Dahls død, var riktignok revet ut). 19 av protokollene ligger i arkivet. Også ouija-brettet som ble brukt for å kommunisere med de døde, hadde embetets stempel.

Det finnes referater fra seanser også i arkivet etter Ragna Nielsen, som ble levert til Nasjonalbiblioteket i 2007. Der er det referater fra seanser holdt i årene 1914-1918 og noen referater av mer privat karakter fram til hennes død i 1924. Seanseprotokollene i Køber-saken er særlig interessante fordi de gjennom mediet gir en detaljert beskrivelse av tilværelsen i det hinsidige. Dette finner man i liten grad i referatene fra seanser som er bevart i arkivet etter Ragna Nielsen.

Køber-saken er et eksempel på at rettsdokumenter kan være enestående kilder til norsk mentalitetshistorie. Etterforskningsdokumentene i politiarkivet gir et godt innblikk i spiritisters tankeverden. Det er spesielt at man i Norge har en rekke med protokoller som gir innsyn i en virksomhet og tankeverden som ellers ikke har etterlatt mange skriftlige kilder.

Hør utdrag fra seanseprotokoller

Hør utdrag fra seanseprotokoller her. 🔊

I 2013 ble det spilt inn en lydfil der ansatte ved Statsarkivet i Oslo leser utdrag fra seanseprotokollene til familien Dahl. Her kan man høre åndene fortelle om livet "på den andre siden".

Kilder

Statsarkivet i Oslo, A-10055 Fredrikstad politikammer, Fhb 27-45, forbrytelsessaker 1935. Anmeldelsesnummer 3/1935 i Arkivportalen

I Riksarkivet finnes det dokumentasjon på behandlingen av Køber-saken i sentrale instanser, blant annet i forbindelse med Ingeborg Købers søknad om billighetserstatning og innklaging til Pressens faglige utvalg.

  • Justisdepartementet, Politikontor C, pk 325 (1937-1948)
  • Privatarkiv nr. 938, Pressens faglige utvalg, DA 37

Se nettutstilling med foto av protokoller og ouija-brett mv. på arkivverkets hjemmesider. Disse dokumentene har vært utstilt i Skattkammeret i Riksarkivbygningen: http://www.arkivverket.no/webfelles/Skattkammeret/Skatter3/dok13.htm

Ludvig Dahls verker

  • Livet efter Døden i nyt Lys, 1925.
  • Nutids-undere, 1927.
  • Vi her!, 1930.
  • Død! Hvor er din Brodd?, 1933.
  • Vi overlever Døden, 1934.
  • Jf. også - Norsk Tidsskrift for Psykisk Forskning,1934–38.

Litteratur

  • Tor Edvin Dahl: Død, hvor er din brodd?, 1975.
  • Cato Schiøtz: Køber-saken og privatlivets fred, 1976.
  • Ivo de Figueiredo: Mysteriet Ingeborg Køber. En sann historie om spiritisme, kjærlighet og et mulig mord, 2010.

Referanser

  1. Denne artikkelen er basert på et upublisert manuskript med tittelen Spiritistiske seanser i Fredrikstad og på Hankø 1919-1934 av Bente Hartviksen, førstearkivar ved Statsarkivet i Oslo.
  2. Professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo Jan-Erik Ebbestad Hansen, i kommentar til historiker Mari Jonassens foredrag om Ragna Nielsen ” Med beina på jorda og hjertet i himlen” i Norsk biografisk selskap, Nasjonalbiblioteket 13.09.2011.


Brukerlogo SAO.jpg Køber-saken er basert på en artikkel publisert eller bearbeida av medarbeidere ved Statsarkivet i Oslo knytta til prosjektet Statsarkivet i Oslo – 100 år i 2014 og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.