Kaarbøgården (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 35: Linje 35:
'''Kårbolig/Bestemorstua:''' Ble bygd som kårbolig for Rikard Kaarbøs mor, Martine Mikaline, f. Kildal. Hun ble enke i [[1876]]. I [[1886]] solgte Rikard Kaarbø den gamle hovedbygningen som sto på dette stedet for 600 kroner. Han sier at denne bygningen da var ca 50 år. Han oppførte så den nye Kårboligen. Den er fremdeles bolig ([[2019]]). Senere har boligen hatt navnet «Hurperud» og «Guristua».<br />
'''Kårbolig/Bestemorstua:''' Ble bygd som kårbolig for Rikard Kaarbøs mor, Martine Mikaline, f. Kildal. Hun ble enke i [[1876]]. I [[1886]] solgte Rikard Kaarbø den gamle hovedbygningen som sto på dette stedet for 600 kroner. Han sier at denne bygningen da var ca 50 år. Han oppførte så den nye Kårboligen. Den er fremdeles bolig ([[2019]]). Senere har boligen hatt navnet «Hurperud» og «Guristua».<br />
'''Bårstue:''' Byggeår er ukjent. Ble benyttet som bolig for gårdsbestyreren. Revet på [[1960-tallet]] og satt opp i Jørns gate 30 A av Anna og Henry Løkken. Grunnmuren er ennå synlig.<br />
'''Bårstue:''' Byggeår er ukjent. Ble benyttet som bolig for gårdsbestyreren. Revet på [[1960-tallet]] og satt opp i Jørns gate 30 A av Anna og Henry Løkken. Grunnmuren er ennå synlig.<br />
'''Habalatigården:''' [[Haakon Rønning]] (som kjøpte huset i 1945) sier i sin bok at byggeåret er ukjent, men mener at det var hus her før [[1850]], og at en nåværende bygning ble oppført av Rikard Kaarbø. Han solgte gården til redaktør [[Peter Oluf Klinge]] i [[1895]] for 400 kroner. Etter Klinges død i [[1904]] (han var ugift), ble huset (med tilleggsbygninger) tatt til militært formål og gikk under betegnelsen «Øvre kaserne». Navnet som har blitt hengende ved huset, skriver seg fra en finlender som leide det ca. 1890. Han var såkalt «kudoktor», som helbredet både dyr og mennesker.
'''Habalatigården:''' [[Haakon Rønning]] (som kjøpte huset i 1945) sier i sin bok at byggeåret er ukjent, men mener at det var hus her før [[1850]], og at en nåværende bygning ble oppført av Rikard Kaarbø. Han solgte gården til redaktør [[Peter Oluf Klinge]] i [[1895]] for 400 kroner. Etter Klinges død i [[1904]] (han var ugift), ble huset (med tilleggsbygninger) tatt til militært formål og gikk under betegnelsen «Øvre kaserne». Under krigen rekvirerte tyskerne huset og brukte det til sambandsstasjon og hadde 10-12 mann boende der.
Navnet «Habalitagården» som har blitt hengende ved huset, skriver seg fra en finlender som leide det ca. 1890. Han var såkalt «kudoktor», som helbredet både dyr og mennesker.


==Kilder==
==Kilder==

Sideversjonen fra 24. mar. 2019 kl. 21:32

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Kaarbøgården – eller Øvre Harstad som var det gamle navnet – tilhørte Trondenes kirke fra middelalderen av. Først i 1838 fikk brukeren kongeskjøte på gården. Det er denne gården som har gitt byen Harstad sitt navn.

Gårdens historie

I 1649 ble Jens Pedersen Hind ansatt som sorenskriver i Senjen. Han overtok Øvre Harstad som sete fordi den tidligere forpakteren der ikke hadde betalt sine skatter på flere år. I sine siste embetsår fikk Hind en dansk fullmektig på sitt kontor, Povel Hansen Egede (1648-1706.) Egede ble gift med datteren i huset, Kirsten Hind, og fikk sorenskriverstillingen da Jens Hind døde. Egede var prestesønn fra Vester-Egede på Sjælland. Foruten embetet overtok Egede alle fire svigerfarens gårder (Nedre og Øvre Harstad, en gård på Gangsås og en på Kjøtta) og rettigheter, og han bodde på Harstad til sin død. Han drev også jektebruk med to fartøyer, men henholdsvis sju og ni mann. Han utrustet også fiskebåter mot pant i fangsten.

Brannen som endret alt

I 1695 oppsto det en totalt ødeleggende brann i Øvre Harstad, der all bebyggelse unntatt et stabbur, brant opp. Det sto på det som ennå kalles Stabburshaugen.
Brannen skal ha vært påsatt av en ung nabo som het Povel Juel. (Han skrev seg inn i norgeshistorien på grunn av sitt eventyrlige liv etter at han forlot Harstad.)
Etter brannen sto Egede-familien på bar bakke også økonomisk, og enka satt igjen i fattigdom med fem barn (deriblant den kjente misjonæren Hans Egede).
Etter Jens Egedes død ble den store embetsgården oppløst, men enka fikk beholde de to Harstad-gårdene, men nå som vanlig leilending og forvalter. Da hun tok kår i 1713 ble Nedre- og Øvre Harstad skilt, og enkens bror, Peder Kind, overtok Øvre Harstad. I 1735 overtok klokker Erik Normann øvre Harstad. Han drev en tid de to Harstad-gårdene sammen, men overlot øvre Harstad til sønnen Søren Normann (1721-1783).

I 1804 bygslet Sørens sønnesønn, Henrik Normann (1762-1840), gården, og ble i 1838 den første selveieren på Øvre Harstad. Han var ugift og solgte gården i [[1839]] til Mikal Fredrik Kildal (f. 1806). Han var sønn av prost Kildal d.m.(1796-1826) på Trondenes. I 1841 flyttet han med familien til Vågan og solgte gården til Wilhelm Olsen Kaarbø.

Storgård uten sjøtomt

I 1863, etter at Wilhelm Kaarbø overtok gården, besto den av ca. 48 mål åker 226 mål eng. Innmarka strakk seg innover mot Heggen og Harstadskaret. Derfra fortsatte utmarka opp til fjellet. I 1875 hadde gården seks hester, 35 kyr og ungfe og 34 sauer. folket på gården var fordelt med 35 husbondsfolk, to fosterbarn, 11 tjenestefolk, 27 husmannsfolk og 35 arbeidsfolk.

Men gården hadde ikke strandtomt, bare hevd på naust og sjøhus på klokkereiendommen. I 1874 fikk gården full eiendomsrett til den ytterste delen av det såkalte «Klubbskjæret» ved Harstadsjøen (som var navnet på strandstedet). Og her var det Wilhelms sønn Rikard Kaarbø kunne bygge den første dampskipskaien i Nord-Norge i 1888.

Inntil 1950-tallet var Kaarbøgården den eneste av de eldste gården i Trondenes som aldri hadde vært delt, og den bebygde gårdsgrunnen lå omtrent på samme sted som den hadde ligget gjennom flere hundre år. Da Harstad ble egen kommune i 1904, ble ca. 15% av gårdens eiendom liggende i den nye kommunen, deriblant hovedhuset, resten i Trondenes. Da gårdsdriften opphørte i 1952, ble det etter hvert utparsellert tomter på eiendommen.

Situasjonen i dag (2019) er at hovedtunet og bygningene der er utskilt som egen eiendom og resten, derav utmarksområdene er ivaretatt av et familieeid aksjeselskap.

Forklaring til bildet fra 1950-årene

Hovedhuset: Bygningen består av tre deler. Eldste del er oppført ca. 1880 og var et tilbygg til den eldste hovedbygningen (ukjent byggeår). Denne stua ligger mot nordøst. Deretter kommer spisestua-fløyen (mot nord). Den ble oppført til Rikard og Anna Elisabeth Kaarbøs sølvbryllup i 1900. I 1920 ble den gamle hovedbygningen revet og ny fløy oppført (slik det vises på bildet)
Fjøset: Oppført i 1895 og revet tidlig eller midt på 1950-tallet.
Grisehuset: Det er ukjent når det ble bygd eller revet. Men Rikard Kaarbø sier i sine notater at han oppførte fjøs i 1878. «I 1878 oppførte jeg en ny Fjøsbygning med Vandledning og en ny Vedsjaa som ialt kostede ca 3300 kr». (Dette kan ha vært denne bygningen?) I 1885 skriver Rikard Kaarbø: «Bagstebygningen og Hovedbygningen bordklædt og malet». Bagstebygningen kan være der «Mindre bolighus» nå ligger, eller det kan være den lille bygningen som vi ser ved siden av grisehuset (med høy pipe). Men kanskje dette heller er en smie?
Stabburet: Oppført i 1890 etter at det gamle stabburet brant. Er ennå i bruk (men ikke til stabbur).
Mindre bolighus: Torfinn Kaarbø bygde sannsynligvis huset her på 1960-tallet.
Kårbolig/Bestemorstua: Ble bygd som kårbolig for Rikard Kaarbøs mor, Martine Mikaline, f. Kildal. Hun ble enke i 1876. I 1886 solgte Rikard Kaarbø den gamle hovedbygningen som sto på dette stedet for 600 kroner. Han sier at denne bygningen da var ca 50 år. Han oppførte så den nye Kårboligen. Den er fremdeles bolig (2019). Senere har boligen hatt navnet «Hurperud» og «Guristua».
Bårstue: Byggeår er ukjent. Ble benyttet som bolig for gårdsbestyreren. Revet på 1960-tallet og satt opp i Jørns gate 30 A av Anna og Henry Løkken. Grunnmuren er ennå synlig.
Habalatigården: Haakon Rønning (som kjøpte huset i 1945) sier i sin bok at byggeåret er ukjent, men mener at det var hus her før 1850, og at en nåværende bygning ble oppført av Rikard Kaarbø. Han solgte gården til redaktør Peter Oluf Klinge i 1895 for 400 kroner. Etter Klinges død i 1904 (han var ugift), ble huset (med tilleggsbygninger) tatt til militært formål og gikk under betegnelsen «Øvre kaserne». Under krigen rekvirerte tyskerne huset og brukte det til sambandsstasjon og hadde 10-12 mann boende der. Navnet «Habalitagården» som har blitt hengende ved huset, skriver seg fra en finlender som leide det ca. 1890. Han var såkalt «kudoktor», som helbredet både dyr og mennesker.

Kilder

  • Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok.
  • Schmidt, Olaus: Den yngre Darre-slekt - Agnatlinjen Darre-Kaarbø. Aktietrykkeriet i Trondhjem
  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
  • Reppen, Gunnar: Harstadhistorien fra nød til velstand. 2018.
  • Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: Folk og slekt i Gamle Trondenes
  • Rønning, Haakon: Min barndoms by Harstad Tidende, 1988. ISBN 8299180104
  • Rønning, Haakon: De som bygde byen - Mennesker jeg husker og kjente (1990)
  • Lokalhistoriewiki.no (Harstadleksikonet).
  • Samtale med Kjetil Høvde, Harstad.