Kalvskinnet skole

Kalvskinnet skole, Bispegata 9c, tidligere folkeskole/barneskole på Kalvskinnet i Trondheim. Skolen hadde i 1996 150 elever fordelt på 0. - 6. klasse. Skolebygningene ble oppført 1885-87 i nyrenessansestil, arkitekt Ole F. Ebbell.

Bakgrunnen for ny skole.

Fra 1820-årene var det mange privatskoler i Trondhjem, da middelklassen ikke ville la sine barn gå på fattigskolene, og ikke hadde råd til å sende dem på Realskolen eller Katedralskolen. En ny skolelov i 1848 endret friskolenes status. Fra å ha vært fattigskoler ble de nå allmueskoler. De skulle ikke lenger være underlagt fattigkommisjonen, men en egen skolekommisjon hvor byens prester skulle sitte sammen med en del representanter utpekt av bystyret.

Gjennom 1880-årene steg det gjennomsnittlige elevtall per klasse jevnt og sikkert fra 26,1 i 1880, 28 i 1883 og 30,6 i 1890. I 1890 var det klasser i friskolen som hadde opptil 44 elever. Skolelokalene var blitt overfylte da barnetallet økte, uten at man bekostet noen utvidelse av skolelokalene.

Ny skole.

Allmueskolene fikk etter hvert bedre vilkår, både for elever og lærere. I 1887 åpnet Kalvskinnet skole, som skulle ta imot alle elever fra Midtbyen. Den nye folkeskoleloven, som trådte i kraft 1889, og byutvidelsen 1892, tvang fram ytterligere reformer i skolevesenet i Trondheim. Folkeskoleloven vedkjente seg ikke den gamle betalingsskolen. Dersom kommunen ønsket å beholde denne skoleformen, måtte de selv dekke alle utgifter og foreta en fullstendig utskiftning av alt fellesskap med folkeskolen. Skoleinspektør og skolestyre, som etter den nye loven hadde avløst den gamle skolekommisjonen, henvendte seg til magistrat og formannskap med forslag om gradvis inndragning av betalingsskoleklassene, og byens fedre lot betalingsskolen falle uten protest. Utgiftene til frie skolebøker ble 1899 overført fra fattigbudsjettet til skolebudsjettet, og skammen med å motta fribøker var dermed forsvunnet.

I 1890 vedtok kommunestyret enstemmig at den obligatoriske undervisningstid skulle fastsettes til 24 timer uken, lovens maksimum, og to år senere ble det besluttet at man skulle benytte seg av lovens adgang til å innføre frivillig tilleggsundervisning i de to øverste klasser. Den frivillige undervisningen ble lagt til Kalvskinnet skole og skulle bli det forlokkende mål for "de flittigste og ordentligste af folkeskolens børn". Dermed hadde byen fått en sjuårig folkeskole med 24 timers tvungen undervisning på alle klassetrinn, og med den frivillige undervisningen i 6. og 7. klasse, som omfattet regning, norsk, bokholderi og engelsk, kom undervisningstiden i denne avdelingen opp i 30 timer per uke.