Kalvskinnet skole: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kategori)
(lenker, kategorirydding)
 
(11 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Kalvskinnet skole''', Bispegata 9c, tidligere [[folkeskole]]/barneskole på [[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]] i Trondheim. Skolen hadde i 1996 150 elever fordelt på 0. - 6. klasse. Skolebygningene ble oppført 1885-87 i [[Nyrenessanse|nyrenessansestil]], arkitekt [[Ole F. Ebbell]].
<onlyinclude>{{thumb|Kalvskinnet skole.jpeg|Kalvskinnet skole sett fra Sverres gate|Jan Magne Borlaug Rinde/kilde:Foto i eget eie}}'''[[Kalvskinnet skole]]''', [[Bispegata (Trondheim)|Bispegata]] 9c, var en [[folkeskole]]/barneskole på [[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]] i [[Trondheim]]. Skolen hadde i 1996 150 elever fordelt på 0. - 6. klasse. Skolebygningene ble oppført 1885-87 i [[Nyrenessanse|nyrenessansestil]], arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)|Ole F. Ebbell]].</onlyinclude>


== Bakgrunnen for ny skole. ==
== Bakgrunnen for ny skole. ==
Forhistorien til Kalvskinnet skole ligger i den gamle [[Trondhjems Almueskole]] for fattige barn.
Fra 1820-årene var det mange privatskoler i Trondhjem, da middelklassen ikke ville la sine barn gå på fattigskolene, og ikke hadde råd til å sende dem på Realskolen eller [[Trondheim katedralskole|Katedralskolen]]. En ny skolelov i 1848 endret friskolenes status. Fra å ha vært fattigskoler ble de nå [[Allmueskole|allmueskoler]]. De skulle ikke lenger være underlagt fattigkommisjonen, men en egen skolekommisjon hvor byens prester skulle sitte sammen med en del representanter utpekt av bystyret.
Fra 1820-årene var det mange privatskoler i Trondhjem, da middelklassen ikke ville la sine barn gå på fattigskolene, og ikke hadde råd til å sende dem på Realskolen eller [[Trondheim katedralskole|Katedralskolen]]. En ny skolelov i 1848 endret friskolenes status. Fra å ha vært fattigskoler ble de nå [[Allmueskole|allmueskoler]]. De skulle ikke lenger være underlagt fattigkommisjonen, men en egen skolekommisjon hvor byens prester skulle sitte sammen med en del representanter utpekt av bystyret.


Gjennom 1880-årene steg det gjennomsnittlige elevtall per klasse jevnt og sikkert fra 26,1 i 1880, 28 i 1883 og 30,6 i 1890. I 1890 var det klasser i friskolen som hadde opptil 44 elever. Skolelokalene var blitt overfylte da barnetallet økte, uten at man bekostet noen utvidelse av skolelokalene.  
Gjennom 1880-årene steg det gjennomsnittlige elevtall per klasse jevnt og sikkert fra 26,1 i 1880, 28 i 1883 og 30,6 i 1890. I 1890 var det klasser i friskolen som hadde opptil 44 elever. Skolelokalene var blitt overfylte da barnetallet økte, uten at man bekostet noen utvidelse av skolelokalene.
{{thumb|Kalvskinnet skole.jpeg|Kalvskinnet skole sett fra Sverres gate|Jan Magne Borlaug Rinde/kilde:Foto i eget eie}}
 
== Ny skole. ==
== Ny skole. ==
Allmueskolene fikk etter hvert bedre vilkår, både for elever og lærere. I 1887 åpnet Kalvskinnet skole, som skulle ta imot alle elever fra [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]]. Den nye folkeskoleloven, som trådte i kraft 1889, og byutvidelsen 1892, tvang fram ytterligere reformer i skolevesenet i Trondheim. Folkeskoleloven vedkjente seg ikke den gamle betalingsskolen. Dersom kommunen ønsket å beholde denne skoleformen, måtte de selv dekke alle utgifter og foreta en fullstendig utskiftning av alt fellesskap med folkeskolen. Skoleinspektør og skolestyre, som etter den nye loven hadde avløst den gamle skolekommisjonen, henvendte seg til [[magistrat]] og [[formannskap]] med forslag om gradvis inndragning av betalingsskoleklassene, og byens fedre lot betalingsskolen falle uten protest. Utgiftene til frie skolebøker ble 1899 overført fra fattigbudsjettet til skolebudsjettet, og skammen med å motta fribøker var dermed forsvunnet.
Allmueskolene fikk etter hvert bedre vilkår, både for elever og lærere. I 1887 åpnet Kalvskinnet skole, som skulle ta imot alle elever fra [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]]. Den nye folkeskoleloven, som trådte i kraft 1889, og byutvidelsen 1892, tvang fram ytterligere reformer i skolevesenet i Trondheim. Folkeskoleloven vedkjente seg ikke den gamle betalingsskolen. Dersom kommunen ønsket å beholde denne skoleformen, måtte de selv dekke alle utgifter og foreta en fullstendig utskiftning av alt fellesskap med folkeskolen. Skoleinspektør og skolestyre, som etter den nye loven hadde avløst den gamle skolekommisjonen, henvendte seg til [[magistrat]] og [[formannskap]] med forslag om gradvis inndragning av betalingsskoleklassene, og byens fedre lot betalingsskolen falle uten protest. Utgiftene til frie skolebøker ble 1899 overført fra fattigbudsjettet til skolebudsjettet, og skammen med å motta fribøker var dermed forsvunnet.
Linje 11: Linje 13:
I 1890 vedtok kommunestyret enstemmig at den obligatoriske undervisningstid skulle fastsettes til 24 timer uken, lovens maksimum, og to år senere ble det besluttet at man skulle benytte seg av lovens adgang til å innføre frivillig tilleggsundervisning i de to øverste klasser. Den frivillige undervisningen ble lagt til Kalvskinnet skole og skulle bli det forlokkende mål for "de flittigste og ordentligste af folkeskolens børn". Dermed hadde byen fått en sjuårig folkeskole med 24 timers tvungen undervisning på alle klassetrinn, og med den frivillige undervisningen i 6. og 7. klasse, som omfattet regning, norsk, bokholderi og engelsk, kom undervisningstiden i denne avdelingen opp i 30 timer per uke.
I 1890 vedtok kommunestyret enstemmig at den obligatoriske undervisningstid skulle fastsettes til 24 timer uken, lovens maksimum, og to år senere ble det besluttet at man skulle benytte seg av lovens adgang til å innføre frivillig tilleggsundervisning i de to øverste klasser. Den frivillige undervisningen ble lagt til Kalvskinnet skole og skulle bli det forlokkende mål for "de flittigste og ordentligste af folkeskolens børn". Dermed hadde byen fått en sjuårig folkeskole med 24 timers tvungen undervisning på alle klassetrinn, og med den frivillige undervisningen i 6. og 7. klasse, som omfattet regning, norsk, bokholderi og engelsk, kom undervisningstiden i denne avdelingen opp i 30 timer per uke.


De første elevene som kom til Kalvskinnet skole, kom fra gutte- og pikebetalingsskolene og fra friskolen for piker i Prinsens gate. I 1921 ble Waisenhusets skole slått sammen med Kalvskinnet skole, men elevene ble ikke overført før 1932. Også spesialklassen ''Eftermiddagsskolen for aandelig abnorme børn'' (opprettet 1880) hadde sine lokaler på Kalvskinnet skole. Den tidligere Trondhjems Tegneskole ble i 1888 omdannet til en teknisk aftenskole, som hadde lokaler på loftet til 1919. Byens første framhaldsskole ble opprettet på Kalvskinnet skole i 1903. I årene 1887-1918 hadde skoleinspektøren i Trondheim sine kontorer her.
De første elevene som kom til Kalvskinnet skole, kom fra gutte- og pikebetalingsskolene og fra friskolen for piker i Prinsens gate. I 1921 ble [[Waisenhuset (Trondheim)|Waisenhusets skole]] slått sammen med Kalvskinnet skole, men elevene ble ikke overført før 1932. Også spesialklassen ''Eftermiddagsskolen for aandelig abnorme børn'' (opprettet 1880) hadde sine lokaler på Kalvskinnet skole. Den tidligere Trondhjems Tegneskole ble i 1888 omdannet til en teknisk aftenskole, som hadde lokaler på loftet til 1919. Byens første framhaldsskole ble opprettet på Kalvskinnet skole i 1903. I årene 1887-1918 hadde skoleinspektøren i Trondheim sine kontorer her. Mot Bispegata hadde skolen egen boligbygning for overlærer og vaktmester. Det var også en egen bygning for gymnastikksal. Denne bygningen ble senere forlenget med et toetasjes tilbygg med filmsal i første etasje og lokaler for skolelege og skoletannlegen i 2. etasje.  


Kalvskinnet skole ble beslaglagt av tyskerne i 1940, og undervisningen foregikk på forskjellige steder i Midtbyen, som Bethania, Kafé Solfeng, [[Døveskolen]], [[Husmorskolen]], Midtbyen barnehage, Salem og den tekniske fagskolen, foruten i private leiligheter. Skolen ble igjen tatt i bruk til sitt formål i 1945.
Kalvskinnet skole ble beslaglagt av tyskerne i 1940, og undervisningen foregikk på forskjellige steder i Midtbyen, som Bethania, Kafé Solfeng, [[Døveskolen]], [[Husmorskolen]], Midtbyen barnehage, Salem og den tekniske fagskolen, foruten i private leiligheter. Skolen ble igjen tatt i bruk til sitt formål i 1945.
Linje 33: Linje 35:
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
[[Kategori:Skolebygninger]]
[[Kategori:Grunnskole]]
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Nyrenessanse]]
[[Kategori:Nyrenessanse]]
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 1. des. 2022 kl. 07:37

Kalvskinnet skole sett fra Sverres gate
Foto: Jan Magne Borlaug Rinde/kilde:Foto i eget eie

Kalvskinnet skole, Bispegata 9c, var en folkeskole/barneskole på Kalvskinnet i Trondheim. Skolen hadde i 1996 150 elever fordelt på 0. - 6. klasse. Skolebygningene ble oppført 1885-87 i nyrenessansestil, arkitekt Ole F. Ebbell.

Bakgrunnen for ny skole.

Forhistorien til Kalvskinnet skole ligger i den gamle Trondhjems Almueskole for fattige barn.

Fra 1820-årene var det mange privatskoler i Trondhjem, da middelklassen ikke ville la sine barn gå på fattigskolene, og ikke hadde råd til å sende dem på Realskolen eller Katedralskolen. En ny skolelov i 1848 endret friskolenes status. Fra å ha vært fattigskoler ble de nå allmueskoler. De skulle ikke lenger være underlagt fattigkommisjonen, men en egen skolekommisjon hvor byens prester skulle sitte sammen med en del representanter utpekt av bystyret.

Gjennom 1880-årene steg det gjennomsnittlige elevtall per klasse jevnt og sikkert fra 26,1 i 1880, 28 i 1883 og 30,6 i 1890. I 1890 var det klasser i friskolen som hadde opptil 44 elever. Skolelokalene var blitt overfylte da barnetallet økte, uten at man bekostet noen utvidelse av skolelokalene.

Ny skole.

Allmueskolene fikk etter hvert bedre vilkår, både for elever og lærere. I 1887 åpnet Kalvskinnet skole, som skulle ta imot alle elever fra Midtbyen. Den nye folkeskoleloven, som trådte i kraft 1889, og byutvidelsen 1892, tvang fram ytterligere reformer i skolevesenet i Trondheim. Folkeskoleloven vedkjente seg ikke den gamle betalingsskolen. Dersom kommunen ønsket å beholde denne skoleformen, måtte de selv dekke alle utgifter og foreta en fullstendig utskiftning av alt fellesskap med folkeskolen. Skoleinspektør og skolestyre, som etter den nye loven hadde avløst den gamle skolekommisjonen, henvendte seg til magistrat og formannskap med forslag om gradvis inndragning av betalingsskoleklassene, og byens fedre lot betalingsskolen falle uten protest. Utgiftene til frie skolebøker ble 1899 overført fra fattigbudsjettet til skolebudsjettet, og skammen med å motta fribøker var dermed forsvunnet.

I 1890 vedtok kommunestyret enstemmig at den obligatoriske undervisningstid skulle fastsettes til 24 timer uken, lovens maksimum, og to år senere ble det besluttet at man skulle benytte seg av lovens adgang til å innføre frivillig tilleggsundervisning i de to øverste klasser. Den frivillige undervisningen ble lagt til Kalvskinnet skole og skulle bli det forlokkende mål for "de flittigste og ordentligste af folkeskolens børn". Dermed hadde byen fått en sjuårig folkeskole med 24 timers tvungen undervisning på alle klassetrinn, og med den frivillige undervisningen i 6. og 7. klasse, som omfattet regning, norsk, bokholderi og engelsk, kom undervisningstiden i denne avdelingen opp i 30 timer per uke.

De første elevene som kom til Kalvskinnet skole, kom fra gutte- og pikebetalingsskolene og fra friskolen for piker i Prinsens gate. I 1921 ble Waisenhusets skole slått sammen med Kalvskinnet skole, men elevene ble ikke overført før 1932. Også spesialklassen Eftermiddagsskolen for aandelig abnorme børn (opprettet 1880) hadde sine lokaler på Kalvskinnet skole. Den tidligere Trondhjems Tegneskole ble i 1888 omdannet til en teknisk aftenskole, som hadde lokaler på loftet til 1919. Byens første framhaldsskole ble opprettet på Kalvskinnet skole i 1903. I årene 1887-1918 hadde skoleinspektøren i Trondheim sine kontorer her. Mot Bispegata hadde skolen egen boligbygning for overlærer og vaktmester. Det var også en egen bygning for gymnastikksal. Denne bygningen ble senere forlenget med et toetasjes tilbygg med filmsal i første etasje og lokaler for skolelege og skoletannlegen i 2. etasje.

Kalvskinnet skole ble beslaglagt av tyskerne i 1940, og undervisningen foregikk på forskjellige steder i Midtbyen, som Bethania, Kafé Solfeng, Døveskolen, Husmorskolen, Midtbyen barnehage, Salem og den tekniske fagskolen, foruten i private leiligheter. Skolen ble igjen tatt i bruk til sitt formål i 1945.

Kalvskinnet skole ble foreslått nedlagt i 2008. Det var da 91 elever på skolen og 20 ansatte. Nedleggingen ble stanset, og skolen ble delvis slått sammen med Ila skole med felles rektor. Klassetrinnene skulle reduseres fra 1.-7. til 1.-4. klasse. Endringen førte til at mange søkte seg bort fra skolen, og skoledriften ble avsluttet i 2010 etter langvarig politisk strid i kommunen. Etter skoledagen hadde Kalvskinnet skole huset SFO og Trondheim kommunale kulturskole, som har hatt undervisning for elever fra hele byen i musikk, sang, teater og sirkus. Rehabilitering av skolebygget ble igangsatt i 2010, og fra 2011 er Kalvskinnet skole blitt leid ut til Birralee International School (2799 m² av arealet) og Birralee International Kindergarten (495 m² av arealet). Trondheim kommune disponerer selv 292 m² av arealet, resten er definert som fellesareal.

Galleri

Kilder: