Kapp er et tettsted i Østre Toten kommune, på vestsida av Mjøsa. Pr. 1. januar 2021 bor det 2126 personer her. Kapp har en idyllisk beliggenhet, helt nede ved Mjøsa. Området ved Kapp melkefabrikk er nå et populært besøksmål i sommerhalvåret; hjuldamperen DS Skibladner anløper Kapp i sesongen mai-august. Her arrangeres det også konserter og show om sommeren, blant annet Urbane Totninger. I den gamle melkefabrikken har det kommet nye arbeidsplasser: Kapp næringshage, Mjøsmuseet, Kulturskolen Mjølkefabrikken (Østre Toten kulturskole) samt noen mindre industribedrifter og verksteder.

Flyfoto av Kapp på slutten av 1940-tallet. Kapp kirke er øverst i bildet, mens mjølkefabrikken skimtes nede ved Mjøsa.
Foto: Normann

Kapp er i 2010-åra det største tettstedet i Østre Toten. Stedet har vokst sammen med området rundt Faukalplassen (Plassleia), som tidligere ble regna som et eget tettsted. Ekspansjonen til tross har stedet få sørvistilbud. Dette er begrensa til én dagligvareforretning, et par spesialforretninger og en sommeråpen pub (Båtkroa). Postkontoret, med adresse 2849 KAPP, er omgjort til "Post i butikk".

Fra skoleåret 2008/2009 har Kapp bare én barneskole, Kapp skole. Bjørnsgård skole ble lagt ned til sommerferien i 2008. Kapp skole het fram til 2006 Kihle. Denne kretsen ble oppretta i 1893, da Presterud og Østerhaug ble slått sammen. Mens den nordre delen av tettstedet Kapp har søkt til Bjørnsgård, har den søndre søkt til Kihle. Kapp har ikke egen ungdomsskole; elevene fra begge kretsene går på Skreia ungdomsskole.

Steds- og innbyggernavnet

 
Rutetabell for Hamar-Kapp-ferja (sommeren 1956).

Stedsnavnet Kapp er fra slutten av 1800-tallet. Det er belagt skriftlig fra 1883. Navnet er et lånord for odde og sikter trulig til det utstikkende neset der det gamle ferjeleiet ligger. Trulig kom navnet i bruk da brygga ble flytta fra Smørvika til dette neset. Dette skjedde på 1880-tallet. At stedsnavnet Kapp oppsto med melkefabrikken (bygd i 1890/91), som det hevdes i Norsk Stadnamnleksikon, kan derfor ikke være riktig. En person fra Kapp kalles en kapping.

Historie

 
Noe av den eldste bebyggelsen på Kapp: boligområdet sørøst for mjølkefabrikken. Lengst til venstre ser vi Kapp Arbeidersamfunn.
Foto: Ole-Anders Beck (2020).
 
Tallodden, et friluftsområde ved Mjøsa. Ei snøeile skjuler hedmarkssida.
Foto: Trond Nygård (2010)

Kapp Melkefabrikk ble etablert her i 1891, og dette var en avgjørende faktor for framveksten av stedet. Fabrikken var i drift fram til 1928 og hadde på det meste ca. 300 arbeidere. Samtidig hadde det lenge vært brygge ved Kapp, først i Smørvika og seinere (fra 1880-åra) på en odde litt lenger vest. På 1800-tallet var det også flere embetsgarder rundt Kapp. Dette var doktorgarden Evenrud, skrivergarden Underslaus, Billerud og Mellom-Rustad (de to siste eid av forskjellige embetsmenn).

Kapp ble også kjent for sin politiske radikalisme; melkefabrikkarbeiderne organiserte seg tidlig og ble spydspisser i radikaliseringa av arbeiderbevegelsen på Østre Toten. Men etter at fabrikken la ned drifta, stagnerte Kapp. I tiårsperioden 1920-30 ble det bare bygd seks nye hus på stedet. Etter andre verdenskrig kom det riktignok i gang ny industriproduksjon, bl.a. Remingtons skrivemaskinfabrikk og Scandia konfeksjonsfabrikk, men disse bedriftene hadde ikke på langt nær så mange arbeidsplasser som melkefabrikken.

På 1970-tallet snudde utviklinga igjen, blant annet med utbygging av byggefeltet Stor-Enge ("Enge Store"). I 1990- og 2000-åra kom nye boligområder som Bakkehågån, Stensvejordet, Ner-Kile og Lifland. Privatbilismen gjorde at avstanden til arbeidsmarkedet på Gjøvik (ca. 12 km) og Lena (ca. 5 km) ble overkommelig.

Trass i mye nybygging har Kapp de seinere tiåra blitt stadig mer av en «soveby». Flere av dagligforretningene, blant annet Haug-butikken er lagt ned, og de to kioskene er heller ikke i drift lenger. Kapp bakeri ble nedlagt på 1990-tallet.

Innbyggertall

  • 2007: 1927 innbyggere
  • 2012: 2040 innbyggere
  • 2016: 2022 innbyggere
  • 2021: 2126 innbyggere

Kilder og litteratur